Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Borgerkrigen i Guatemala
(
spansk
:
la Guerra Civil de Guatemala
) var en omfattende
borgerkrig
som fant sted i det
sentralamerikanske
landet
Guatemala
, som kom til a fa svært store konsekvenser for landet. Krigen varte i trettiseks ar, fra 1960 til 1996. Den er dermed den lengste borgerkrigen i
Amerikas
historie. Krigen ble utkjempet mellom den militære regjeringen med militær støtte fra
Amerikas forente stater
som en del av De forente staters støtte til voldelige anti-gerilja-kampanjer i
Latin-Amerika
pa den ene siden, og en rekke
sosialistiske
og
revolusjonære
geriljaer med nær tilknytning til det
cubanske
sosialistiske regimet pa den andre; fra
Movimiento Revolucionario 13 Noviembre
(
MR-13
) til
Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca
(
URNG
), en
gerilja
paraplyorganisasjon
opprettet i 1982 som inkluderte fire tidligere uavhengige revolusjonsgrupper:
De fattiges geriljaarme
(
Ejercito Guerrillero de los Pobres, EGP
),
Partido Guatemalteco del Trabajo
(
PGT
),
Organizacion Revolucionario del Pueblo en Armas
(
ORPA
) og
Fuerzas Armadas Rebeldes
(
FAR
). URNGs første generalsekretær var
Comandante
Rolando Moran
, alias Ricardo Arnoldo Ramirez de Leon, kommandanten for de fattiges geriljaarme.
Konflikten gjennomgikk flere faser med voldelige sammenstøt og nær total krig, hvor militæret fikk stadig større makt over landet, for a føre landet tilbake til et slags
demokrati
igjen. I 1980-ara kontrollerte de militære, med viktig støtte fra etterretningstjenesten, alle sider av samfunnet, selv om de etter hvert holdt en lav profil. I tillegg til de politiske spenningene mellom høyre- og venstresida og politiske ustabile forhold som inkluderte statskupp hvor
konservative
militære presidenter og
juntaer
støttet av De forente stater gjennom
CIA
styrtet lovlig valgte regjeringer og innførte diktatoriske regimer, spilte urfolkene en viktig rolle i opphavet til konflikten.
Indianerne
, som hovedsakelig var
mayaer
, ble sosialt og økonomisk diskriminert før krigen, og mange av opprørerne var mayaer. Selv om indianerne utgjorde flertallet av befolkningen kontrollerte jordeiere av
europeisk
avstamming mesteparten av jorda. I 1992 fikk den indianske aktivisten
Rigoberta Menchu Tum
Nobels fredspris
for a ha skildret (delvis feilaktig) forholdene hun levde i under borgerkrigen.
I 1996 ble det undertegnet en fredsavtale mellom regjeringen og URNG, representert av Moran og president
Alvaro Arzu
etter to ar med fredsforhandlinger, og under tett oppsyn av det internasjonale samfunnet. To ar tidligere hadde
De forente nasjoner
satt inn en humanitær og
fredsbevarende
styrke (
Mision de Verificacion de las Nacionas Unidas en Guatemala ? MINUGA
) for a se til at fredsavtalen ble ordentlig utarbeidet. I de nye fredsforhandlingene ble partene enige om avtaler om menneskerettigheter, bosetting av flyktninger, historiske oppklaringer og indianernes rettigheter. De to lederne fikk
Felix Houphouet-Boigny-fredsprisen
av
UNESCO
i 1996 for sitt fredsarbeid. URNG ble deretter i 1998 et lovlig politisk parti.
I løpet av krigen forsvant flere tusen personer, mens omtrent 200.000 ble drept og flere hundre tusen matte flykte fra hjemmene sine. 83% av ofrene var mayaer. Over 90% av krigsforbrytelsene ble av flere granskingsorganisasjoner tilskrevet de militære og paramilitære styrkene, inkludert over 400 massakrer, mens mindre enn 5% av krigsforbrytelsene ble tilskrevet geriljastyrkene, inkludert 16 massakrer. Begge sider i krigen brukte bevisst
terror
som en del av sin strategi.
Felipe Cusanero
ble den første som ble dømt for krigsforbrytelser begatt under krigen i 2009. Han fikk en dom pa 150 ar, 25 ar for hvert av hans seks savnede offer. Denne arrestasjonen regnes som et vendepunkt i Guatemala.