Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

Guerra Civil de Guatemala
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte)
Gravplass i Rabinal til minne om borgerkrigens ofre. Kartet under viser Guatemala.
Dato 1960 ? 1996 Sted Guatemala 14°38'N 90°30'V Resultat Fredsavtale signert i 1996.
Stridende parter
Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca EGP ORPA FAR PGT Støttet av: Cuba Nicaragua (1979–90)	Guatemala Støttet av: Amerikas forente stater Argentina Israel	FN : MINUGUA (1993-7)
Kommandanter og ledere
Rolando Moran Luis Augusto Turcios Lima † Marco Antonio Yon Sosa † Luis Trejo Esquivel Alejandro de Leon † Huberto Alvarado Arellano † Bernardo Alvarado Monzon † Jose Alberto Cardoza Rodrigo Asturias Fidel Castro	Miguel Ydigoras Fuentes Enrique Peralta Azurdia Julio Cesar Mendez Montenegro Carlos Manuel Arana Osorio Kjell Laugerud Garcia Fernando Romeo Lucas Garcia Efrain Rios Montt Oscar Humberto Mejia Victores Vinicio Cerezo Jorge Serrano Elias Gustavo Adolfo Espina Salguero Ramiro de Leon Carpio Alvaro Arzu	Jean Arnault
Styrker
EGP: ~250.000
Tap
~200.000 døde og ~1.000.000 flyktninger (begge sider)

Den kalde krigen i Sentral-Amerika 1960-1996
Guatemala Nicaragua El Salvador

Borgerkrigen i Guatemala ( spansk : la Guerra Civil de Guatemala ) var en omfattende borgerkrig som fant sted i det sentralamerikanske landet Guatemala , som kom til a fa svært store konsekvenser for landet. Krigen varte i trettiseks ar, fra 1960 til 1996. Den er dermed den lengste borgerkrigen i Amerikas historie. Krigen ble utkjempet mellom den militære regjeringen med militær støtte fra Amerikas forente stater som en del av De forente staters støtte til voldelige anti-gerilja-kampanjer i Latin-Amerika pa den ene siden, og en rekke sosialistiske og revolusjonære geriljaer med nær tilknytning til det cubanske sosialistiske regimet pa den andre; fra Movimiento Revolucionario 13 Noviembre ( MR-13 ) til Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca ( URNG ), en gerilja paraplyorganisasjon opprettet i 1982 som inkluderte fire tidligere uavhengige revolusjonsgrupper: De fattiges geriljaarme ( Ejercito Guerrillero de los Pobres, EGP ), Partido Guatemalteco del Trabajo ( PGT ), Organizacion Revolucionario del Pueblo en Armas ( ORPA ) og Fuerzas Armadas Rebeldes ( FAR ). URNGs første generalsekretær var Comandante Rolando Moran , alias Ricardo Arnoldo Ramirez de Leon, kommandanten for de fattiges geriljaarme.

Konflikten gjennomgikk flere faser med voldelige sammenstøt og nær total krig, hvor militæret fikk stadig større makt over landet, for a føre landet tilbake til et slags demokrati igjen. I 1980-ara kontrollerte de militære, med viktig støtte fra etterretningstjenesten, alle sider av samfunnet, selv om de etter hvert holdt en lav profil. I tillegg til de politiske spenningene mellom høyre- og venstresida og politiske ustabile forhold som inkluderte statskupp hvor konservative militære presidenter og juntaer støttet av De forente stater gjennom CIA styrtet lovlig valgte regjeringer og innførte diktatoriske regimer, spilte urfolkene en viktig rolle i opphavet til konflikten. Indianerne , som hovedsakelig var mayaer , ble sosialt og økonomisk diskriminert før krigen, og mange av opprørerne var mayaer. Selv om indianerne utgjorde flertallet av befolkningen kontrollerte jordeiere av europeisk avstamming mesteparten av jorda. I 1992 fikk den indianske aktivisten Rigoberta Menchu Tum Nobels fredspris for a ha skildret (delvis feilaktig) forholdene hun levde i under borgerkrigen.

I 1996 ble det undertegnet en fredsavtale mellom regjeringen og URNG, representert av Moran og president Alvaro Arzu etter to ar med fredsforhandlinger, og under tett oppsyn av det internasjonale samfunnet. To ar tidligere hadde De forente nasjoner satt inn en humanitær og fredsbevarende styrke ( Mision de Verificacion de las Nacionas Unidas en Guatemala ? MINUGA ) for a se til at fredsavtalen ble ordentlig utarbeidet. I de nye fredsforhandlingene ble partene enige om avtaler om menneskerettigheter, bosetting av flyktninger, historiske oppklaringer og indianernes rettigheter. De to lederne fikk Felix Houphouet-Boigny-fredsprisen av UNESCO i 1996 for sitt fredsarbeid. URNG ble deretter i 1998 et lovlig politisk parti.

I løpet av krigen forsvant flere tusen personer, mens omtrent 200.000 ble drept og flere hundre tusen matte flykte fra hjemmene sine. 83% av ofrene var mayaer. Over 90% av krigsforbrytelsene ble av flere granskingsorganisasjoner tilskrevet de militære og paramilitære styrkene, inkludert over 400 massakrer, mens mindre enn 5% av krigsforbrytelsene ble tilskrevet geriljastyrkene, inkludert 16 massakrer. Begge sider i krigen brukte bevisst terror som en del av sin strategi. Felipe Cusanero ble den første som ble dømt for krigsforbrytelser begatt under krigen i 2009. Han fikk en dom pa 150 ar, 25 ar for hvert av hans seks savnede offer. Denne arrestasjonen regnes som et vendepunkt i Guatemala.