Bolzano-Brixen bispedømme
(tysk
Diozese Bozen-Brixen
, italiensk
Diocesi di Bolzano-Bressanone
, ladinsk
Diozeja de Bulsan-Persenon
, latin
Dioecesis Bauzanensis-Brixinensis
) er
Italias
nordligste
romersk-katolske
bispedømme
. Dets areal er siden
1964
sammenfallende med provinsen
Syd-Tirol
.
Det første bispesetet var det utilgjengelige Saben, i dag et kvinnekloster
Bispedømmet ble grunnlagt mellom det
4.
og
6. arhundret
pa
Saben
. Dette stedet troner pa det noksa utilgjengelige ≪hellige fjell≫ (
heiliger Berg
) over elven
Eisack
like ved
Klausen
. Saben bispedømme var først underlagt
patriarken av Aquileia
, men ble fra
798
et
suffraganbispedømme
av
Salzburg erkebispedømme
.
Det er sannsynlig at den første biskopen av Saben var en
Marcianus
, som opprinnelig var
biskop av Augsburg
, men som matte flykte fra Augsburg i
folkevandringstiden
(nærmere bestemt i
574
). Saben var nemlig det sydligste punktet i den gamle romerske provinsen
Raetia II
og derfor som sannsynligvis ogsa av det første Augsburg bispedømme. Siden nygrunnleggelsen av Augsburg bispedømme lot vente pa seg, etablerte Saben seg som eget bispedømme. Marcianus' flykt forklarer ogsa beliggenheten av bispesetet pa en utilgjengelig fjellknaus, mens bispeseter ellers alltid ble grunnlagt i større byer.
I løpet av
900-tallet
(senest 975) ble bispesetet flyttet fra Saben til
Brixen
(den gang
Prichsna
; italiensk
Bressanone
), som la 6 km nord for Saben.
Beliggenheten og utstrekningen av
høystiftet
Brixen (mørkt) i
Det tysk-romerske rike
(andre geistlige omrader er lilla)
Bispedømmet omfattet i middelalderen
Eisack
-,
Puster
-,
Wipp
- og
Oberinntal
samt den vestlige delen av
Unterinntal
(frem til
Ziller
) og de
ladinske
dalene i
Dolomittene
. Biskopen fikk i
1027
grevskapet
Norital
(? Wipptal) i gave fra den
tysk-romerske
keiseren
Konrad II
. Bakgrunnen var keiserens ønske om a sikre den strategiske ruten over
Brennerpasset
, som var den viktigste forbindelsen mellom rikets tyske og italienske deler. Biskopen var dermed blitt
fyrstbiskop
med verdslig makt over sitt eget
høystift
, bare undersatt keiseren. Keiser
Henrik IV
bekreftet i
1091
privilegiene ved ogsa a gi grevskapet Pustertal til fyrstbiskopen av Brixen.
Høystiftet var imidlertid mye mindre enn bispedømmets kirkelige utstrekning. Dessuten ble de verdslige besittelsene etterhvert mer og mer innskrenket og overtatt av grevene av
Tirol
. Disse var opprinnelig
fogder
for fyrstbiskopen, men klarte i løpet av
1200
- og
1300-tallet
a snu maktforholdet, slik at fyrstbiskopen i realiteten var blitt avhengig av grevene. Fyrstbiskopens verdslige territorium bestod til slutt bare av byen Brixen samt en rekke mindre
eksklaver
:
Abteital
,
Assling
,
Bruneck
,
Fassadalen
,
Vintl
. I tillegg kom betydelige besittelser rundt
Veldes
(slovensk
Bled
) i
Krain
.
Bispedømmet etter sekulariseringen
[
rediger
|
rediger kilde
]
I likhet med de resterende
riksstiftene
i Det tysk-romerske rike ble Brixen bispedømme
sekularisert
gjennom den sakalte
riksdeputasjonsbeslutningen
i
1803
. Høystiftets territorier ble dermed en del av Tirol, og fyrstetittelen gikk over pa den østerrikske
erkehertugen
.
Etter
Wienerkongressen
(nærmere bestemt i
1816
resp.
1819
) ble bispedømmets kirkelige grenser tilpasset landegrensene: De østerrikske omradene som hittil hadde ligget under andre bispedømmer, tilfalt Brixen. De berørte bispedømmene var
Augsburg
(pga.
Ausserfern
og
Kleinwalsertal
),
Chur
(pga.
Vinschgau
,
Paznaun
og det sydlige
Vorarlberg
),
Freising
(pga.
Brandenberg
,
Innichen
og
Thiersee
),
Konstanz
(pga. det nordlige Vorarlberg) og Salzburg (pga.
Defereggen-
og
Tauerntal
). Sognene
Cortina d'Ampezzo
og
Tristach
-
Lavant
hadde allerede i
1789
blitt overført fra
Gorz erkebispedømme
til Brixen.
Vorarlberg, som altsa hadde falt til bispedømmet i 1819, fikk en egen
generalvikar
.
Etter
første verdenskrig
ble Tirol delt ved
Alpenes
hovedkam, og de sydlige omradene ble tilslatt
Italia
. Som resultat av dette ble Brixen bispedømme løst fra sitt metropolitanbispedømme Salzburg og stilt direkte under
pavens
forvaltning (dvs. ble
immediat
). Siden bispesetet la i den italienske delen av Tirol (dagens
Syd-Tirol
), ble Vorarlbergs generalvikar innsatt som apostolisk administrator for den østerrikske delen (dvs.
Nord
- og
Øst-Tirol
). Forholdet ble formalisert i
1925
, da
administraturet Innsbruck-Feldkirch
ble opprettet.
Dagens status skriver seg fra
1964
. Dette aret sørget paven bl.a. for at bispedømmets grenser ble sammenfallende med de politiske
provinsgrensene
. Dette innebar