Bjørnebær
Nomenklatur
Rubus fruticosus L. , 1753
Populærnavn
bjørnebær, trollbring, trollbær
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Rosales
Familie		Rosefamilien
Slekt		Rubus
Økologi
Habitat:		kyststrøk (Sør-Norge)
Utbredelse:		Europa , Vest- Asia og Nord-Amerika

Bjørnebær sikter blant mange andre til arten ( Rubus fruticosus ). Navnet brukes om et 110-talls apomiktiske arter i bjørnebærslekta . Den har tornete skudd og hvite, eller rødlige blomster . Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt ) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær , og dermed ikke ulik denne. Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær , far man boysenbær .

Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene vest for Oslofjorden , rundt Sørlandet , til vestlandsfjordene.

Bruk [ rediger | rediger kilde ]

Bjørnebær blir brukt som de er, og som følge til blant annet iskrem , kaker og annen dessert. De blir ogsa brukt til a lage syltetøy , marmelader , smoothie og likør .

Planten er ogsa brukt innen folkemedisinen . ^{[ trenger referanse ]} Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre , virker den betennelseshemmende . ^{[ trenger referanse ]} Dermed har friske blader blitt brukt direkte pa verkebyller, eksem og kreftsar . I tillegg har avkok blitt brukt til a behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har ogsa blitt brukt til a stanse diare .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) bjørnebær i Global Biodiversity Information Facility
• (en) bjørnebær hos ITIS
• (en) bjørnebær hos The International Plant Names Index
• (en) bjørnebær hos Tropicos
• (en) Kategori:Rubus fruticosus ? bilder, video eller lyd pa Wikimedia Commons
• (en) Rubus fruticosus ? galleri av bilder, video eller lyd pa Wikimedia Commons
• Rubus fruticosus ? detaljert informasjon pa Wikispecies