Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tartu
eller
Dorpat bispedømme
var et av ni
bispedømmer
som eksisterte i
De tyske riddernes
ordensstat
. Bispedømmet ble grunnlagt i
1224
og utgjorde den sydøstlige tredjedelen av dagens
Estland
.
Fra
1237
ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk ogsa verdslig hersker (dvs.
fyrstbiskop
) over nesten halvparten av territoriet sitt (9600 km²). I
1246
ble Tartu bispedømmet lagt under
R?ga erkebispedømme
.
Da Den tyske ordens
høymester
gikk over til
protestantismen
og opphevet ordensstaten i
1525
, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tartu bispedømme eksisterte offisielt videre som et
fyrstbispedømme
under overhøyhet av
Det hellige romerske rike av den tyske nasjon
. Den siste biskopen (
Hermann II
) ble deportert til
Russland
, da russiske tropper okkuperte Tartu ved begynnelsen av
Livlandskrigen
(
1558
). Dette betød slutten pa bispedømmet. Territoriet tilfalt i
1561
Polen
.
- 1224–1247: Hermann I von Buxhoeveden
- 1251–1263: Bernhard I
- 1263–1268: Alexander
- 1268–1288: Friedrich von Haseldorf
- 1289–1302: Bernhard II
- 1303–1312: Dietrich II Fischhausen
- 1313–1323: Nikolaus
- 1323–1341: Engelbert von Dolen
- 1342–1344: Wescelus
- 1346–1373: Johannes I Funfhausen
- 1373–1377: Heinrich I von Velde
- 1379–1400: Dietrich III Damerow
- 1400–1410: Heinrich II von Wrangel
- 1411–1413: Bernhard III von Bulow
- 1413–1441: Dietrich IV Retzler
- 1442–1459: Bartholomaus Savijerwe
- 1459–1468: Helmich von Mallinkrodt
- 1468–1473: Andreas Pepler
- 1473–1485: Johannes II Bertkow
- 1485–1498: Dietrich V Hake
- 1499–1505: Johannes III von der Rope
- 1505–1513: Gerhard Schrove
- 1513: Johannes IV Duisburg
- 1514: Bernhard IV
- 1514–1518: Christian Bomhower
- 1518–1527: Johannes V Blankenfeld
- 1528–1543: Johannes VI Bey
- 1544–1551: Jost von der Recke
- 1554–1558: Hermann II Wesel
|
|---|
|
| | |
|---|
Historiske bispedømmer
som helt eller delvis
la i dagens Estland
| |
|---|
