Bergen domkirke
er en
langkirke
i stein fra ca
1150
i
Bergen kommune
i
Vestland
fylke, i den første tiden kalt ≪Olavskirken i
Vagsbunnen
≫ for a skille den fra ≪Olavskirken pa Bakkene≫ (trolig pa
Sverresborg
).
[1]
De var viet til
Olav den hellige
. Kirkebygget har
sideskip
og
skrudhus
, og er 60,5 m langt og 20,5 m bredt. Tarnets bredde er 13 m, mens koret er 13,5 m bredt.
Der finnes rester av to eldre kirker. Første gang domkirken nevnes, er i
Sverres saga
i omtalen av
lendmannen
Jon Kutizas overfall pa Bergen
[2]
natt til 2. mars
1181
. Da Kutiza kom roende inn
Vagen
med sin bondehær, trodde
birkebeinerne
at det var
kong Magnus
som kom, og det brøt ut
panikk
. Utenfor Olavskirken skal Sverre ha latt blase i sin
lur
Andvake
og reist merket sitt. Da kom mange birkebeinere ut av kirken og sluttet seg til ham. Trolig har kirken da vært en steinbygning som de antok var egnet som forsvarsverk. Dermed er det sannsynlig at det var rester av denne kirken
Peter Blix
fant under sin
utgravning
ved restaureringen i 1882.
[3]
I
Hakon Hakonssons
regjeringstid ble
fransiskanerklosteret i Bergen
bygget litt sør for kirken, og den ble en del av dette. Kirken brant i
1248
og
1270
.
Av
Magnus Lagabøtes
testamente fra februar 1277 fremgar det at han skjenket fransiskanerne 700 mark i gangbar mynt til gjenoppbygging av klosteret, den største gaven noe norsk kloster skal ha mottatt. Han valgte ogsa a gravlegges i klosteret, og forbød at noen skulle forhindre dette. I 1280 ble Magnus Lagabøtes ønske oppfylt da han ble gravlagt hos fransiskanerne. 1. mai
1301
ble den gjenoppbygde Olavskirken innviet igjen. ≪
Anno MCCC og ett ar,
Philippi Jacobi
dag det var, ble viet gramunkekloster i Bergen by av biskop Narve
≫,
[4]
star det i
Bergens rimkrønike
fra 1560.
[5]
Kirken brant igjen i 1463/64 og var en ruin, da den i
1537
ble domkirke. Den tidligere domkirken var
Kristkirken pa Holmen i Bergen
som ble revet i
1531
.
Biskop
Absalon Pedersson Beyer
skriver i sin
Oration om Mester Geble
at en gammel
munk
i Bergen hadde
spadd
at domkirken skulle flyttes til grabrødrenes kloster.
Borgermester
Jon Thomassens kone Marine skal ha sagt til
Gjeble Pederssøn
at han før sin død skulle komme til grabrødreklosteret fra
Munkeliv
, det som var biskopens sete etter at garden hans pa Holmen ble ødelagt av
Eske Bille
i 1531. Etter at
Tord Roed
hadde brent ned Munkeliv varen 1537 for a hindre erkebiskop
Olav Engelbrektssons
utsending
Christoffer Trondsen
i a barrikadere seg der, vurderte Gjeble a fa bispegarden gjenoppbygd, men fant ut at risikoen for en gjentagelse var for stor, sa i stedet fikk han flyttet det gjenværende tømmeret til grabrødrenes kloster. Der fikk han reist en bolig pa murene som stod igjen ut mot gaten.
[6]
Da var Tord Roed blitt slottsherre. Gjeble fikk et brev fra kongen om grabrødrekirken na skulle kalles domkirke, slik at landsbykirkene ble forpliktet til a betale til denne nye domkirken slik de hadde gjort ≪
til den gamle som stod paa Kannikebjerget
≫. Gjeble skal likevel ha betalt med egne midler slik at Olav snekker og de to sønnene hans, samt Nils Hansen fra
Nakskov
, arbeidet med a utbedre kirken hele vinteren igjennom. I 1548 lot Gjeble muren mot
latinskolen
rive og gjenreise av murmester Odu Skotte, som ogsa hugget ut et
St. Hans
-
relieff
i muren. Dette var fortsatt synlig i 1571. Den nye
lensherren
pa
Bergenhus
,
riksrad
Christoffer Huitfeldt
, hjalp Gjeble a fa igjennom at
gildene
i Bergens stift skulle oppheves ifølge
recess
av 1. november 1544, og to niendedeler av deres eiendom overføres til domkirken.
[7]
Biskop Gjeble sørget for a fa gjenreist domkirkens tarn i 1553. Arbeidet ble utført av Olav Livssønn etter mønster av St Olavs kirkes tarn i
Amsterdam
. Trolig har Gjeble sett tarnet selv da han som ung studerte i Nederland. Arkitekt
Peter Blix
skrev dit for a fa vite mer om denne Olavskirken i Amsterdam. I mellomtiden var den omdøpt til
Oudezijds Kapel
(≪Gamletidens kapell≫),
[8]
[9]
og lite var kjent om dens eldste historie. Men den har ogsa i dag en liten
løkkuppel
som ses pa Bergen domkirke pa bergensprospektet fra rundt 1565. Gjeble sørget ogsa for et ur til 100 daler i domkirketarnet.
Smeden
Cornelis fikk betalt for a stille klokken og foreta nødvendige reparasjoner. Absalon Beyer opplyser videre at Gjeble fikk hentet sma firkantede steiner fra Skottland til domkirkens gulv, og steiner fra Jonskirken.
[10]
Spesielt opptatt var Gjeble av koret, som han fikk Olav Livssønn og broren til a panelere. Gjeble betalte selv for ≪vognskudd≫ (panel av
eiketre
, engelsk
wainscot
), i tillegg til de tre ≪vognskudd≫ Christoffer Huitfeldt bidro med.
[11]
Gjeble Pederssøn lot hente et ≪positiv≫ (
orgel
) fra
Bremen
, og ansatte
organisten
Nils Mogenssøn fra
Shetland
. Hver fredag delte Gjeble ut
almisser
, og nederst ved vestre kirkedør fikk han bygd et skap til oppbevaring av brød og annet til fattige. Sakristiet delte han i to, den ene delen til ≪liberi≫ (
bibliotek
), den andre til undervisning og
synoder
. Han kjøpte inn bøker og utbedret kirkebygget til sin død i
1557
. At han skaffet kirken bade orgel og ur var svært nytenkende, men i dag er alt interiør fra hans tid forsvunnet.
[12]
Gjebles kirketarn var over midtskipet og ble erstattet av et tarn i vestenden pa 1640-tallet, da kirken fikk sin naværende form.
Rundt 1599 skrev Bergens
lagmann
,
borgermestre
og
radmenn
til
Christian 4.
at domkirken ikke lenger strakk til for ≪
den
Almue
, som dagligen sig formerer og tiltager
≫. De planla derfor a utvide kirken med et sideskip pa sørsiden. Dette ville svekke sørveggen, noe man trolig hapet a utjevne ved a reise et nytt og større tarn pa de solide middelaldermurene over vestpartiet. Søknaden inneholdt ogsa en bønn til kongen om a fa oppføre ≪
tvende
(= to)
gamle Kloster Mure; en af Graa Brødre Kloster som var Bispe Gaarden og stod næst ved Kirken, og en ved
Nunnesæter
som er Lungegaarden
≫. 28. oktober 1559 innvilget Christian 4. en forlengelse av Bergen domkirke, ≪
med en stor Stentaarn at forbedre
≫.
[13]
Lite ma ha skjedd, for ett ar senere, 26. november 1600, skrev kong Christian at utbedring av Bergen domkirke skulle pabegynnes neste sommer, ved hjelp av 3-4 byggeledere som kongen pala a levere korrekt regnskap og sta ansvarlige for arbeidet. Men først 19. mars 1602 ble det pa Bergen radstue utnevnt 4 borgere til
kirkeverger
, der den ene skulle tekke kirkens tak med spon, den andre ha oppsyn med kirkeklokker og gravsteder, den tredje oppebar
cathedraticum
,
[14]
og den fjerde skulle sørge for a utvide kirkegarden ≪etter anviste mal≫. 19. mai 1602 skrev imidlertid kongen at han hadde fatt høre ≪
hvorledes Domkirken udi vor
Kjøbsted
Bergen skal være meget forfalden af den Aarsag, at hendis
Indkomst
skal være fast ringe, sa hun deraf ikke kan komme til Bygning
≫. Han pala derfor ≪nadigst≫ at hver kirke pa landet i
Bergens stift
- om den var ≪ved Forraad og
Formue
≫ - skulle yte 4 daler til domkirkens utvidelse. Dette har ikke vist seg tilstrekkelig, for 29. juni 1606 bifalt Christian 4. ordningen med en donasjon pa 2.000 daler til arbeidet pa domkirken fra Herman Børgerssønn, som til gjengjeld betinget seg 200 daler i trygd resten av livet, og fritak fra verdslige verv mot a betale byskatt. 14. mars 1609 kom det palegg fra kongen om a ta ned kirketaket og legge pa et blytak i stedet. Den som stod for den kasserte
taktekkingen
, ville kongen ha trukket til ansvar. 13. januar 1610 ble det vedtatt at kirketaket skulle utstyres med en ≪brannfri
gavl
≫ ved a tekke taket med et lag ≪huggen bord≫ og ≪panner≫ oppa dette. Men det star uttrykkelig ≪stentak≫; noe ≪blytak≫ var det ikke snakk om da.
[15]
Det ble ogsa utført omfattende restaureringsarbeider etter
bybrannen i 1702
, og kirken ble ikke tatt i bruk igjen før
1743
.
Som i
Nidarosdomen
begynte restaureringen av Bergen domkirke med sakristiet, og arbeidet pagikk da fra mai 1870 til mai 1871, utført etter arkitekten
Christies
plan og ledet av Peter Blix. Gulvet i gangen mellom sakristi og kor ble dekket med sandsteinsfliser, og i vestveggen ble det hugget nisje til en ovn.
[16]
En større ombygning i 1880-83 ble ogsa foretatt av Christie og Blix. Sideskipet ble revet og bygget opp fra nytt, men fire
gotiske
søyler
. En ville at kirken skulle fa tilbake middelalderdrakten og fjernet derfor
rokokkointeriøret
. Kirken fikk da ogsa et nytt
alter
i
kleberstein
.
Igjen ledet Peter Blix arbeidet. Terrenget rundt domkirken ble senket 5 fot i vest og 8 fot i øst. All jord under kor og skip ble fjernet ned til laget av
sandjord
. Gravene i dette laget ble fjernet uten noen form for undersøkelse. Knoklene ble samlet og nedgravd. Alt gammelt inventar ble fjernet og, bortsett fra noen deler av altertavlen og
dapsengelen
, visstnok brent opp. Besøk pa byggeplassen var forbudt, en vaktmann sørget for at ingen fikk adgang, arkitekt Blix ønsket ingen innblanding, og ingen fikk rede pa hva som foregikk.
[17]
Kirken har et minne fra
slaget pa Bergens vag
mellom engelske og nederlandske skip i
1665
: En kanonkule er støpt fast i veggen. Tradisjonen ville ha det til at kulen satt fast i veggen, men en jernkule kan ikke treffe klebersten og bli staende i muren.
[18]
-
interiør
Foto: Nina Aldrin Thune
-
Domkirken i Bergen mot sideskipet
Foto: Nina Aldrin Thune
-
Kanonkulen
Foto: Nina Aldrin Thune
Domprost er fra mars 2019 forsker, forfatter og tidligere sjefsprest i
Sjøforsvaret
,
Gudmund Waaler
.
[19]
Blant kirkens organister og kantorer finnes Ingolf Schjøtt, Lars Heggen, Karsten Solheim og Trygve Præsttun.
Magnar Mangersnes
var
domkantor
til 2008, samt
dirigent
for
Bergen Domkantori
, som han grunnla i 1971, og ogsa for Bergen oratoriekor. I arene 1994?2008 hadde
dirigent
Asbjørn Flam et
guttekor
i
kirken
, med navn
Olavskoret
. I 2009 ble
Kjetil Almenning
ny
domkantor
. Han stiftet i 2009 Bergen domkor.
- ^
≪Olavskirken pa Bakkene≫,
Bergen byleksikon
- ^
Omtalt som ≪Olafskirken≫,
P.A. Munch
:
Det norske folks historie
- ^
Anders Bugge
:
Bergens domkirke
(s. 5), 1931
- ^
Store norske leksikon
(2005-07): ≪Narve - biskop≫ i
Store norske leksikon
pa snl.no. Hentet 21. september 2023 fra
[1]
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 10)
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 26)
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 27)
- ^
Sint Olofskapel
(≪St. Olavs kapell≫), Amsterdam
- ^
Sint Olofskapel
, Amsterdam
- ^
≪Jonskirken≫,
Bergen byleksikon
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 28)
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 29-30)
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 35), 1931
- ^
Store norske leksikon
(2005 07): ≪cathedraticum≫ i
Store norske leksikon
pa snl.no. Hentet 25. september 2023 fra
[2]
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 36), 1931
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 72), 1931
- ^
Anders Bugge:
Bergens domkirke
(s. 73), 1931
- ^
Even Norheim Johansen: ≪Knuser myten om kanonkula i domkyrkjeveggen≫,
NRK
Hordaland
, 22. juni 2017
- ^
≪Ny domprost≫
.
Bergen domkirke menighet
. Besøkt 26. mai 2019
.
- Liden, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie,
Norges Kirker, Bergen Bind II
, Oslo 1983,
ISBN 82-05-14299-8
(bd.2)
Kirkearkitektur
|
---|
Kirkebygningen
| | |
---|
Monumenttyper
| |
---|
Bygningsdetaljer
| |
---|
Dekorasjon
| |
---|
Inventar
| |
---|
Perioder
| |
---|
Kirker i Norge
| |
---|