St Benedikt av Nursia
(født
480
, død 21. mars
547
) var en grunnleggende organisator av
munkevesenet
i
den katolske kirken
. Han ble
kanonisert
som
helgen
av pave
Honorius III
i
1220
og utnevnt til vernehelgen for
Europa
av pave
Paul VI
i 1964.
[1]
Benedikt grunnla flere
kloster
, blant annet det berømte klosteret
Monte Cassino
i Sør-Italia. De klosterreglene som han utarbeidet, ofte kalt
Benedikts regel
, har dannet grunnlaget for det meste av senere klostervesen i Europa. I disse reglene la han spesiell vekt pa arbeidet.
Benediktinerordenen
er en katolsk
orden
navngitt etter Benedikt fra Nursia, men ordenen er ikke grunnlagt av han.
Den eldste omtale av Bendedikt finner en i det andre bindet av pave
Gregor I
sitt fire-bindsverk
Dialoger, antatt skrevet i 593.
Benedikt var sønn av en romersk adelsmann i fra Nursia, en eldre navneform for byen
Norcia
i
Umbria
. Etter tradisjonen vokste han opp med tvillingsøsteren Scholastica.
Etter først a ha reist til
Roma
for a studerte, dro Benedikt ut i landligere omgivelser for a leve som
eremitt
. Et ry for gudfryktig levesett gjorde at han tiltrakk seg elever og sympatisører, og en kort periode fungerte han som
abbed
for et kloster i
Vicovaro
nordøst for Roma. Benedikt kom imidlertid i konflikt med munkene der, som forsøkte a forgifte han.
Omkring 525 flyttet Benedikt til
Monte Cassino
. Der grunnla han et eget kloster i 529, og resten av livet fungerte han der som abbed. Det var for dette klosteret han skrev reglene som senere fikk sa stor betydning for europeisk klostervesen. Etter tradisjonen døde Benedikt i Monte Cassino 21. mars 547.
Benedikts regel
: Benedikts regel er en samling av regler i 73 kapitler, som omhandler bade andelig og praktisk veiledning for mange forskjellige sider av klosterlivet: Religiøse seremonier og
messer
,
tidebønner
, overtredelser og avstraffelser, maltid, arbeid, klesdrakt, opptak av nye munker og plikter for abbeden.
Hans regel ble snart bestemmende for hele det vesterlandske munkevesen. Den gar hovedsakelig ut pa a fremme en alvorlig praktisk kristendom. Framfor alt skulle streng orden og tukt iakttas. Ingen skulle opptas i ordenen uten a først ha gjennomgatt ett ars prøvetid (
novisiat
). Deretter skulle den inntredende gi endelig forsikring om a forbi i klostret i hele sitt liv og punktlig adlyde sine foresatte, framfor alt abbeden som Kristi stedfortreder. Likeledes ma han love forsakelse av all jordisk eiendom og iaktta kyskhet.
Munkene skulle sysselsette seg med
andaktsøvelser
og undervisning av unge, men ogsa med akerbruk og handverk og sa ete sitt eget brød. Dertil kom ? i særdeleshet etter at
Cassiodorus
(død
562
) hadde inntradt i ordenen ? vitenskapelige studier, som benediktinerne fra tidlig av gjore seg kjent for og av hvilke den lærde verden enn idag nyter fruktene av.
Pave
Gregor den store
gjorde ogsa misjonsvirksomhet til et av ordenens hovedmal. Først ved disse to oppgavers forening med den opprinnelige ordensregelen ble benediktinerordenen voksen sitt verdenshistoriske kall og sivilisasjonens fremmer. I 14 ar ? til sin død i
543
? vedvarte Benedikt med a foresta klosteret Monte Cassino.
Gregor den store har (i andre boken av sine
Dialoger
) utførlig skildret hans av legenden rikt utsmykkede liv og virksomhet.