Beinmarg er myeloid vev, celle- og blodarerikt bindevev i knoklenes marghule. Marghulen er full av beinmargceller og umodne stamceller . Stamcellene gir opphavet til de røde og hvite blodlegemene og blodplatene . Rød beinmarg danner røde blodlegemer, blodplater, og hvite blodlegemer.

Beinmarg [ rediger | rediger kilde ]

Immunforsvarets celler finnes i en rekke ulike varianter med hensyn til modningsniva. Modning og spesialisering er to prosesser som ofte gar parallelt i utvikling av infeksjonsforsvarets celler. Cellene spesialiseres samtidig som de modnes og blir eldre. Slik er det ogsa med cellene som dannes i beinmargen.

Den røde beinmargen finnes i de store rørknoklene (eg: larbein og overarmsbein) i kroppen var. Den inneholder et enormt antall celler pa forskjellige modningstrinn og kan sammenlignes med et foster som hele tiden vokser pa grunn av celler som deler seg. Utgangspunktet for denne intense celledelingen er en bestemt type umodne celler kalt stamceller. Alle cellene i blodet, enten de er røde blodlegemer, granulocytter, monocytter eller lymfocytter, dannes fra de samme stamcellene i beinmargen. Vi sier at disse stamcellene er pluripotente. Det betyr at de gir opphav til flere forskjellige, men allikevel et begrenset antall beslektede, celletyper. Vi har allikevel relativt fa stamceller i beinmargen, og de utgjør sannsynligvis mindre enn en promille av alle cellene som er til stede her.

Beinmargen produserer forsvarsceller i stort tempo allerede fra tidlig i fostertilværelsen. Dersom kroppen av en eller annen grunn skulle fa et økt behov for en bestemt celletype, kan beinmargen svare pa kroppens signaler og selektivt øke produksjonen av nettopp den. Dette er i stor grad et resultat av pavirkning fra løselige, hormonliknende forbindelser som dirigerer dannelsen av blodceller i den retning behovet er størst.

En celles opphold i beinmargen er av begrenset varighet. Her utvikles cellene slik at de etter hvert nar et modningsniva som gjør dem i stand til a gjennomføre de oppgavene de er tiltenkt i kroppen var. Først pa dette tidspunkt slippes de ut i blod- og lymfearesystemet.

Beinmargsgiverregisteret [ rediger | rediger kilde ]

Det Norske Benmargsgiverregisteret ble etablert i 1990 og er et register over frivillige beinmargs donorer , rekruttert gjennom blodbankene. Donorene blir vevstypet gjennom en blodprøve og lagt inn i Benmargsregisteret , som er finansiert av Den Norske Kreftforening . Ved transplantasjon høstes beinmarg fra en giver med samme vevstype som pasienten, og pasienten gis friske stamceller fra giveren.

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

• Blodbanken Oslo
• Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998
• Tor Lea, Immunologi og immunologiske teknikker, fagbokforlaget