Baotou
Land		Kina
Provins		Indre Mongolia
Postnummer		014000
Retningsnummer		472
Areal		27 571,17 km²
Befolkning		2 709 378 [1] (2020)
Bef.tetthet		98,27 innb. / km²
Høyde o.h.		1 065 meter
Nettside		www .baotou .gov .cn/
Baotou 40°39′22″N 109°50′04″Ø
Baotou pa Commons

Baotou ( Forenklet kinesisk : 包?; tradisjonell kinesisk : 包頭; pinyin : B?otou ; mongolsk : ; transkripsjon: Bu?utu ) er en by pa prefekturniva i den autonome region Indre Mongolia (Neimenggu) i det nordlige Kina . Befolkningen innen bygrensene anslas ( 2004 ) til 1 227 000, men hele prefekturet har 1.96 millioner innbyggere.

Baotou ligger ved Huang He (Den gule flod) og har en stor elvehavn. Den har jernbaneforbindelse med Beijing , Lanzhou , Mongolia og Russland . Byen ble kraftig industrialisert pa 1960-tallet. Det er jern- og kullgruver i nærheten, og byen har et integrert jern- og stalverk sa vel som sukkerraffinerier, tekstilfabrikker og produksjon av motorkjøretøy, kjemikalier, gjødsel og aluminium.

Det kan fremdeles sees rester av Den kinesiske mur i dette omradet.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Omradet som na kjennes som Baotou var fra tidlig av befolket av nomader, for det meste av mongoler. Mot slutten av Handynastiets tid ble krigeren Lu Bu født i det som na er distriktet Jiuyuan i Baotou.

Sammenlignet med hovedstaden Hohhot ble Baotou bygd relativt sent. Den fikk ikke bystatus før i 1809.

En jernbane til Beijing ble anlagt i 1923, og dette satte i gang byens industriutbygging. En tysk-kinesisk joint venture bygde i 1934 Baotou lufthavn og begynte med ukentlige flyvninger til Ningxia og Lanzhou .

Da den unge Owen Lattimore besøkte Baotou i 1925, var den fremdeles a little husk of a town in a great hollow shell of mud ramparts, where two busy streets made a traders' quarter , men et viktig jernbaneendepunkt. Ull og skinn fra Qinghai og Gansu ble bragt ned med elveflater og bater med Huanghe fra Lanzhou , og sendt videre fra Baotou med jernbane østover, særlig til eksporthavnen Tianjin . Elvetransporten var enveis, fordi elvestrykene gjorde at handelsvarer pa batene pa oppturen ville bli for vanskelig. For a reise fra Baotou tilbake til Lanzhou eller Yinchuan dro man med kjerre og kamel. Det var ogsa karavaneveier fra Baotou til Ordos og Alxa . ^[2]

Baotou kom under kommunistisk kontroll den 19. september 1949. Baotou ble et viktig industrisentrum, særlig for stalproduksjon.

Administrative enheter [ rediger | rediger kilde ]

Byprefekturet Baotou har jurisdiksjon over 7 distrikter (? q? ), ett fylke (? xian ) og 2 bannere (旗 Qi ).

Kart	#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Befolkning (2004 est.)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)
	Distrikter
	1	Kundulun	昆都??	K?nd?lun Q?	440 000	119	3 697
	2	Donghe	?河?	D?nghe Q?	380 000	85	4 471
	3	Qingshan	?山?	Q?ngsh?n Q?	310 000	67	4 627
	4	Shiguai	石拐?	Shigu?i Q?	60 000	619	97
	5	Baiyun gruvedistrikt	白云??	Baiyun Kuangq?	20 000	303	66
	6	Jiuyuan	九原?	Ji?yuan Q?	180 000	1 688	107
	7	Binhe nye omrade	?河新?	B?nhe X?n Q?	40 000	88	455
	Fylker
	8	Guyang	固??	Guyang Xian	210 000	5 021	42
	Bannere
	9	Høyre Tumed	土默特右旗	T?mote You Qi	350 000	2 368	148
	10	Forente darhan muminggan	??罕茂明安 ?合旗	Da'?rh?n Maoming'?n Lianhe Qi	110 000	17 410	6

Samferdsel [ rediger | rediger kilde ]

Kinas riksvei 110 løper gjennom omradet. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou , Jining , Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui .

Kinas riksvei 210 begynner i Baotou og fører sørover gjennom Yan'an , Xi'an , Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (zh) Offisielt nettsted
• (en) Baotou ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons