Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Baltiske tyskere
var en
tysktalende
minoritet i
Baltikum
og mer spesifikt det omradet som na utgjør statene
Estland
og
Latvia
. Denne folkegruppen hadde tilhold i, og utgjorde overveiende den lokale eliten i, Baltikum fra 1200-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. Baltisktyskerne spilte i arhundrer en sentral rolle i
Sveriges
og keisertidens
Russlands
historie og mange inntok viktige stillinger i disse landene, ogsa utenfor Baltikum. Som følge av hendelsene etter første verdenskrig og frem til 1945 forsvant folkegruppen gradvis sa a si fullstendig fra Baltikum, og etterkommerne er i dag overveiende bosatt i Tyskland og Sverige. Begrepet ≪baltiske tyskere≫ ma forstas i lys av den historiske betydningen av ≪tyskere≫ (tysktalende folk) og har ikke noe med landet Tyskland a gjøre. Selv om kjernegruppen blant baltiske tyskere opprinnelig var tysktalende utvandrere fra vestligere deler av Europa ble mange personer av baltisk og i mindre grad skandinavisk, polsk, russisk og annet opphav assimilert inn i gruppen baltiske tyskere.
Den tyske bosetningen begynte med
korstogene
pa 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i omradet, og dannet en
adel
av godseiere.
Riga
og
Reval
(det naværende Tallinn) var
hansabyer
, og handverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning.
Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i omradet i mange hundre ar. Den opprinnelige befolkningen,
estere
,
livere
og
latviere
, levde som
livegne
pa de tyske godsene, eller som tjenere i byene.
Estlandssvenskene
, som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av omradet gikk over til
Sverige
, og siden
Russland
, beholdt tyskerne sin ledende posisjon.
I
Sveriges stormaktstid
spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel
Evert Taube
og
Olof Palme
. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre.
I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspraklige
Universitat Dorpat
ble grunnlagt av
Gustav II Adolf
i 1632. Pa dette universitetet, og i
St. Petersburg
, arbeidet mange fremstaende baltisk-tyske vitenskapsmenn.
Selvstendigheten for Estland og Latvia etter
første verdenskrig
medførte slutten pa tyskernes dominans. Godsene ble na ekspropiert i en
jordreform
, og mange baltisktyskere emigrerte til
Tyskland
eller
Sverige
. Den hemmelige tilleggsprotokollen til
Molotov?Ribbentrop-pakten
innebar at
Sovjetunionen
fikk frie hender i Estland og Latvia.
Hitler
krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert omrade, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66 000 til
Reichsgau Wartheland
. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige.
Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve a fa igjen landeiendommene sine.
|
|---|
| Offisielt sprak
| | |
|---|
| Minoritetssprak
| |
|---|
| Tidligere minoritetssprak
| |
|---|