Bakgrunnsstraling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bakgrunnsstraling er kjernestraling fra verdensrommet, elektromagnetisk straling fra Solen og straling fra radioaktive grunnstoffer pa Jorden som man konstant blir utsatt for. De naturlige typene av kjernestraling er alfa- , beta- og gammastraling . I omrader med uranholdig alunskifer eller granitt i berggrunnen, kan radongass sive inn i bygninger nedenfra. Pa denne maten far man ekstra kjernestraling fra luften. Dette gjelder spesielt kjellere med darlig lufting. Byggematerialene i murhus kan ogsa sende ut radioaktiv straling. For a redusere mengden radongass kan man støpe en grunnmur med tett sale ned mot bakken. Pa denne maten kan ikke gassen sive direkte inn i kjelleren. I omrader med høy naturlig straling bør naturlige oppholdsrom som soverom og stue plasseres over bakkeniva. Bakgrunnsstraling kan ogsa forekomme ved store ulykker, som i Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Kosmisk straling er elektromagnetisk straling uten en spesifikk kilde. Hvor denne stralingen kommer fra avhenger av hvilket straling det er, men mye tyder pa at dette er beviset pa eksistensen til Big Bang . Før universet idag eksisterte, var universet mye mindre, varmere, og fylt med en stor og lysende take som var hydrogenplasma. Da universet utvidet seg, ble bade plasmaet og stralingen som fylte ble kjøligere. Da universet hadde kjølt seg ned, og stabile atom kunne dannes, kunne de ikke lenger absorbere varmestralingen . Dette gjorde til at universet ble gjennomsiktig og ikke en take. Fotonene som har forplantet seg siden da, har blitt svakere og de har en lavere energi .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]