Baha’u’llah
|
|
Født
| ???????? ????
12. nov.
1817
[2]
[3]
[4]
[5]
Mirza Bozorg Nuri House (
Qajar Iran
)
[6]
[7]
|
---|
Død
| 29. mai
1892
[2]
[4]
[5]
(74 ar)
Akko
(Beirut Vilayet,
Det osmanske rike
)
|
---|
Beskjeftigelse
| Profet
, Manifestation of God
|
---|
Ektefelle
| Asiyih Khanum
Fatimih Khanum
Gawhar Khanum
|
---|
Far
| Mirza `Abbas Nuri
|
---|
Søsken
| Mirza Musa
Subh-i-Azal (halvbror pa fars side)
|
---|
Barn
|
7 oppføringer
`Abdu'l-Baha
Bahiyyih Khanum
Mirza Mihdi
Mirza Muhammad `Ali
Diya'u'llah
Mirza Badi'u'llah Effendi
Furughiyyih
|
---|
Nasjonalitet
| Qajar Iran
(
1817
?
1853
)
[8]
|
---|
Gravlagt
| Shrine of Baha'u'llah
|
---|
|
Baha'u'llah
(???????? ≪Guds herlighet≫ pa
arabisk
) (født
12. november
1817
i
Teheran
som
Mirza Husayn-'Ali
(
Persisk
: ????? ???????), død
29. mai
1892
i
Akko
, dagens Israel), var grunnleggeren av
bahaireligionen
.
Bahai
er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til
21. april
1863
, da Baha'u'llah kunngjorde sin misjon, bygget pa visjoner som ham og forløperen
Bab
(1819?1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde
sjiamuslimsk
bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.
Han vokste opp i en overklassefamilie, og kunne etter normale mal forvente seg en karriere i regjering eller forvaltning. Han skal imidlertid ha forlatt denne karriereveien for a vie seg til veldedighet og barmhjertighetsarbeid.
[9]
Da han i
1844
fikk høre om Babs apenbaring, sluttet han seg tidlig til ham, og ble en ivrig talsmann for den nye læren, kalt
babisme
. Han ble arrestert og fengslet i
Teheran
i fire maneder i 1852. Hele familiens eiendommer ble konfiskert og han ble av sjahen utvist av landet. Bade før og etter at han i 1863 sto fram med sin egen lære ble han forfulgt av de iranske myndighetene. De landsforviste ham fra
Iran
i 1853, og han endte via
Bagdad
,
Konstantinopel
,
Adrianopel
(i det daværende
osmanske riket
, i dag i
Tyrkia
); til slutt i fangebyen
Akko
i
Palestina
der han døde i
1892
.
Den
21. april
1863
apenbarte han seg som den ≪lovede for alle tidligere religioner≫ og ble gradvis kjent under navnet Baha'u'llah (Guds Herlighet). Han sto fram med en lære med budskapet om enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer. De fleste av Babs tilhengere gikk over til a følge Baha'u'llah.
Datoen har siden blitt en helligdag for alle bahaier, og brukes til flere overgangsprosesser.
I tillegg til a undervise sine tilhengere hadde han ogsa ambisjoner om a ≪pavirke verdensordenen og oppfordre til nytenkning≫
[9]
. Allerede fra 1867 av skrev han personlige brev til statsoverhoder som
dronning Victoria
, keiser
Wilhelm I
,
Napoleon III
, tsaren, paven og
keiser Franz Josef
. Han advarte mot krig og sosiale tragedier, og oppfordret til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.
Hans viktigste bok er
Kitab-i-Aqdas
, som bestar av 190 vers med utførlige kommentarer. Denne betraktes innen bahai som verdenscharteret for menneskeheten, og ≪legger grunnlaget for de lover og prinsipper og praktiske forordninger som blir retningsgivende for bahai-samfunnet≫.
[9]
Kitab-i-Iqan
eller
Visshetens Bok
er en utgreiing av gudsbilde.
De skjulte ord
inneholder etiske hovedpunkt i Baha'u'llahs lære.
- Pa norsk
- ^
Bahaier ønsker helst ikke a vise fotografier av Baha'u'llah, siden Baha'u'llah har oppfordret til ikke a tilbe bildet av hans person, men a feste seg ved troens innhold; jfr
bahai-library.com
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
Baha' Allah
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Baha-Allah
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
AlKindi
, oppført som
Baha?u?llah
, Diamond Catalogue ID for persons and organisations
29229
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gran Enciclopedia Catalana
, oppført som
Bah?’ All?h
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0006725
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Find a Grave
, oppført som
Baha'u'llah
, Find a Grave-ID
8472
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.mashreghnews.ir
[Hentet fra Wikidata]
- ^
iranarchpedia.ir
[Hentet fra Wikidata]
- ^
LIBRIS
,
libris.kb.se
, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Kilde for sitat og vurderinger er
Arne Rustes
innledning til
Baha’i-troens skrifter
, 2007