Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avlat
eller
indulgens
er i
den romersk-katolske kirke
en ettergivelse av timelig (jordisk)
straff
som mennesker ifølge katolsk lære ma sone for
syndige
handlinger de har begatt. Bakgrunnen er at den katolske kirke mener at synd fører til
skyld
, som ma
skriftes
, og
straff
som ma avtjenes. Denne straffen kan avtjenes pa tre mater: Ved a gjøre
bot
, ved a gjøre handlinger som gir avlat, eller i
skjærsilden
etter jordelivet.
Ifølge katolsk lære tilgis syndene i skriftemalet slik at det ikke lenger finnes skyld. Men straffen gjenstar. Presten som tar imot skriftemalet vil oppgi en bot man skal utføre, men man anser at denne ikke alltid er tilstrekkelig; blant annet dekker den ikke straff for mindre synder som er tilgitt gjennom den allmenne syndsbekjennelse i
messen
. For a sikre at denne straffen er sonet, er avlat den beste mulighet i det jordiske liv, og mange velger derfor a utføre de handlinger som fører til avlat.
Kriteriene for a fa avlat er at all synd er skriftet og tilgitt, at man har et oppriktig ønske om ikke a synde mer, og at man utfører en av de foreskrevne handlinger. Den mest kjente av disse handingene er a foreta en
pilegrimsreise
til
Roma
i et
hellig ar
, og ga gjennom en av de
hellige porter
. Men det er ogsa knyttet avlat til for eksempel det a be visse
bønner
i tilknytning til messen. Det er
den apostoliske skriftemalsdomstolen
som administrerer oversikten over hvilke handlinger som gir avlat.
Avlaten kan være plenær (fullstendig) eller partiell (delvis). Dersom man utfører en handling som gir plenær avlat, men ikke helt oppfyller kravene, kan man allikevel oppna partiell avlat. Det er ogsa mulig a fa avlat pa vegne av en avdød person for a forkorte vedkommendes tid i skjærsilden.
Fordi botsøvelsene kunne være svært strenge, etablerte den katolske kirken en praksis i middelalderen som innebar at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette utviklet seg i seinmiddelalderen til misbruk og etter hvert handel med avlatsbrev, det vil si skriftlige dokumenter som beviste at vedkommende hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene sine. Dette var særlig utbredt i
Tyskland
, der den mest kjente avlatshandleren var
Johann Tetzel
. Slik handel ble blant annet brukt til a finansiere byggingen av den nye
Peterskirken
i
Roma
. Avlatshandelen i den katolske kirkes lære og praksis var noe av det reformatoren
Martin Luther
reagerte sterkest mot. Etter ca. 1550 har avlatshandel vært forbudt i den romersk-katolske kirken.