Se kaukasiske avarer for den moderne folkegruppen

Avarene eller egentlig pannoniske avarer (ogsa kjent som obri i gammelrussiske kilder ^[2] ; abaroi eller varchonitai ^[3] eller pseudo-avarer ^[4] i bysantinske kilder) var en gruppe eurasiske nomader av ukjent opprinnelse ^{[5] [6] [7]} i tidlig middelalder . ^[8]

Betegnelsen ≪pannoniske avarer≫ (etter det omradet som de til sist slo seg ned i, Pannonia ) er benyttet for skille dem fra avarer i Kaukasus , et adskilt folk som de pannoniske avarer kan eller ikke kan ha vært knyttet til.

Disse avarene vandret inn i Europa pa 500-tallet , i folkevandringstiden da mange folk var pa vandring og spredte seg. De etablerte et rike som kalles for det avariske khaganatet som strakte seg over den pannoniske slette og betydelige omrader av Sentral- og Øst-Europa (omtrentlig dagens Ungarn og Romania ) fra slutten av 500-tallet og til begynnelsen av 800-tallet. ^[9] Selv om betegnelsen ≪avarer≫ første gang opptradte pa midten av 400-tallet, som kom de pannoniske avarer pa den historiske scenen pa midten av 500-tallet ^[10] pa den pontisk-kaspiske steppe som et folk som forsøkte a unnslippe overherredømmet til gokturkerne , nomadisk konføderasjon i Sentral-Asia , kjent som flere stater med det felles navnet Gokturk-khaganatet

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Deres opprinnelse er uklar da det ikke finnes etterlatte skriftlige kilder om folket av dem selv, kun andres omtale av dem. Karl den stores biograf, Einhard , kalte dem for ≪ hunere ≫, noe som ikke er riktig. ^[11] De formodes a være et tyrkisk folk, og de ble sannsynligvis fordrevet fra deres omrader og søkte vestover hvor de omkring 555 e.Kr. bosatte seg i det naværende ukrainske omradet og søkte derfra videre mot vest til Donau. Den første dokumenterte kontakt med romere skjedde vinteren 558 / 559 i Konstantinopel . Sammen med langobarder , en germansk folkegruppe, ødela de gepidenes kongedømme i Transilvania . De etablerte deretter en nasjon i Donauomradet og herfra utvidet de sitt omrade ned mot de slaviske omradene og trengte inn i Dalmatia , Albania og Hellas .

Avarene fortsatte som en regional stormakt som hadde stor pavirkning pa handelsvegene mot øst og var pa denne tiden den viktigste maktfaktoren mellom Frankerriket og Østromerriket . Karl den store grunnla en østlig grensemark som beskyttelse mot avarene. ^[12] Denne grensen het først Avarermarken , men fikk senere navnet Marchia Orientalis som betyr ≪den østlige mark≫. Omradet ble grunnlaget for det senere Østerrike . I felttogene i arene mellom 791 og 803 beseiret frankerkongen Karl den store avarene og deres rike fikk deretter en nedgang.

Den avariske befolkningen ble siden for en stor del opptatt i den sørslaviske befolkningen. Navnet for den gamle regionen Banat inneholder den avariske fyrstetittelen ≪ban≫ etter hærføreren Khagan Baian .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]