Australias
flagg
er blatt med
Union Jack
i øvre hjørne mot stang, en stor syvtagget stjerne under dette, og fem stjerner som utgjør stjernebildet
Sørkorset
pa den andre halvdelen. Utgangspunktet er det britiske
Blue Ensign
. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2.
De syv taggene i den store stjernen symboliserer de seks opprinnelige delstatene, med en ekstra tagg for territoriene og eventuelle fremtidige stater. Den er kjent som
samveldestjernen
. I stjernebildet er det en liten femtagget stjerne og fire større syvtaggete.
Etter opprettelsen av den australske føderasjonen i
1901
ble det holdt en konkurranse om design av et nasjonalflagg. Det kom mer enn 32 000 bidrag, hvilket tilsvarer at omkring 1 % av befolkningen deltok. De fleste forslagene hadde med Union Jack og Sørkorset, men det var ogsa helt andre forslag, med australske dyr som de mest populære.
Fem nesten identiske forslag ble karet til vinnere, og premiesummen ble delt mellom Ivor Evans, en 14-arig skolegutt fra
Melbourne
; Leslie John Hawkins, en optikerlærling i tenarene fra
Sydney
; Egbert John Nuttall, arkitekt fra Melbourne; Anne Dorrington, kunster fra
Perth
og William Stevens, skipsoffiser fra
Auckland
pa
New Zealand
. De fem fikk 40 pund hver, hvilket var en temmelig stor sum pa den tiden.
3. september
1901
ble det nye flagget heist for første gang pa Exhibition Building i Melbourne. En forenklet versjon ble ratifisert som Australias flagg av
Edvard VII
i
1902
. Australias nye flagg ble kunngjort i februar
1903
, da i to versjoner: En bla versjon for statlige myndigheter og en rød versjon for skipsfarten. Da det i
1904
ble det bestemt a bruke Australias flagg pa alle fort, skip, saluttsteder og offentlige bygninger, betød det ikke at flagget fikk samme status som Union Jack. Selv om Australia na hadde egne flagg, fortsatte bruken av
Storbritannias flagg
,
Union Jack
, og dette var ogsa Australias nasjonalflagg. Australias egne flagg ble benyttet i underordnet posisjon i forhold til det britiske nasjonalflagget. Først i 1953 ble Australias flagg, i den bla varianten, ved lov erklært som nasjonalflagg.
I
1954
gav
Elisabeth II
kongelig sanksjon
til en ny flagglov; dette var første gang en monark hadde sanksjonert en australsk lov ved personlig tilstedeværelse ettersom det ble gjort under hennes besøk i landet. Flagget ble dermed formelt anerkjent som Australias nasjonalflagg ogsa i australsk lovgivning.
Selv om Australia fra 1953 hadde eget nasjonalflagg, fortsatte landets orlogsfartøyer a benytte Storbritannias
orlogsflagg
. Først i forbindelse med
Vietnamkrigen
, der Australia deltok med marinefartøyer, mens Storbritannia ikke var deltakere i krigen, ble dette endret. I 1967 skaffet Australia seg eget
orlogsflagg
. Dette er en
white ensign
etter britisk mønster, men uten kors og med det australske nasjonalflagget som grunnmodell. Orlogsflagget har hvit duk med stjernene i blatt og stadig med unionsflagget i kantonen.
Den bla varianten er i dag Australias
nasjonalflagg
og samme variant benyttes ogsa som
statsflagg
.
Handelsflagget
er den røde varianten.
I
1996
bestemte generalguvernør sir
William Deane
at
3. september
skal feires som den nasjonale flaggdagen, til minne om den første gangen det ble brukt offentlig i 1901.
Fra begynnelsen av 1980-arene har det vært lansert kampanjer for a fa skiftet ut flagget med et nytt flagg som nedtoner de britiske symbolene og som representerer Australia pa en selvstendig mate. Forbildet er her
Canada
som i 1967 byttet ut det britiske
Red Ensign
med et særegent canadisk nasjonalflagg. Organisasjonen
Ausflag
har statt i spissen for kampanjen for et nytt flagg og har ved en rekke anledninger arrangert konkurranser for a finne fram til et nytt symbol for Australia. Kampanjen har ikke lykkes og i
1998
lykkes tilhengerne av det naværende flagget a fa vedtatt en lov som sier at det naværende flagget kun kan endres etter en folkeavstemning. Det antas at det vil være vanskeligere a oppna flertall for flaggskifte i folkeavstemning, enn det ville være for en regjering a benytte sitt flertall i parlamentet til det samme.
Det ble i
2002
foreslatt a innføre lover mot skjending av flagget, men forslaget ble aldri lagt frem for avstemning i parlamentet, da statsminister
John Howard
avviste det med referanse til
ytringsfriheten
.
Dronningens flagg for Australia
er en flaggvariant av riksvapenet. De seks delstatene er her representert med sine heraldiske merker, det hele rammet inn av en hermelinsbord. I midten er dronningens monogram satt inn over samveldestjernen. Flagget ble tatt i bruk i 1963.
Kronens fullmakter utøves til daglig av Australias generalguvernør og denne har eget flagg som tegn pa sin autoritet. Flagget er blatt og har en krone med en gul heraldisk løve over i midten av duken. Landets formelle navn,
Commonwealth of Australia
, star skrevet pa et band under kronen og løven. Dette følger mønsteret for flagg for guvernører i tidligere britiske kolonier der Dronningen er statsoverhode. Flagget ble innført 16. juli 1936. Det er i størrelsesforholdet 1:2.
Det finnes ogsa 27 andre offisielle flagg i Australia, deriblant territorienes og delstatenes flagg, og en rekke sivile og militære flagg for spesielle bruksomrader. Ogsa flagg for Australias urinnvanere, blant annet for
aboriginene
, er offisielt anerkjent i australsk lov.
|
|
Flyvapenflagg
|
Tollflagg
|
|
- Elizabeth Kwan:
Flag And Nation: Australians And Their National Flags Since 1901
, 2006
|
---|
Selvstendige land
| |
---|
Territorier
| |
---|