Augustin av Hippo
Erkebiskop og teolog
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/44/Augustine_Lateran.jpg/250px-Augustine_Lateran.jpg) |
Født
| 13. nov.
354
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) Thagaste
|
---|
Død
| 28. aug.
430
[1]
(75 ar)
Hippo Regius
|
---|
Beskjeftigelse
| Filosof
,
teolog
, selvbiograf,
musikkteoretiker
,
predikant
,
historiker
,
lyriker
,
presbyter
,
skribent
, katolsk prest,
titulærbiskop
, katolsk biskop
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) |
---|
Embete
| - Biskop (396–)
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
|
---|
Far
| Patricius
[2]
|
---|
Mor
| Monika av Hippo
[3]
|
---|
Søsken
| Perpetua of Hippo
Navigius of Hippo
|
---|
Barn
| Adeodatus
|
---|
Nasjonalitet
| Romerriket
|
---|
Gravlagt
| San Pietro in Ciel d'Oro
|
---|
Saligkaret
| -
|
---|
Helligkaret
| Umiddelbart etter sin død
|
---|
Anerkjent av
| Den katolske kirke
|
---|
Festdag
| 28. august
|
---|
Se ogsa
| Ekstern biografi
|
---|
Vernehelgen
| Teologer
, boktrykkere, ølbryggere og for gode øyne
|
---|
I kunsten
| Hjerte gjennomboret av pil, biskoppelige klær, bok og penn
|
---|
|
St. Augustin av Hippo
(
Aurelius Augustinus
; 354?430) var
biskop
av
Hippo
, og en av
oldkirkens
største
teologer
. Han regnes som en av de vestlige
kirkelærere
.
Augustin ble født i byen
Tagaste
i
Numidia
, i det
romerske
Nord-Afrika; byen heter i dag
Souk-Arrhas
og ligger i
Algerie
. Han ble født etter keiser
Konstantins
omvendelse, i en tid hvor Nord-Afrika fikk et stadig sterkere innslag av
gresk
kristen
kultur, mens den latinske kulturen ble svekket. Kirken i omradet var preget av splittelser.
Hans far, Patricius, var romersk borger og tjenestemann med godt rykte. Moren,
Monika
, var kristen, mens faren var hedning ? han lot seg dog
døpe
kort tid før sin død. Hun fikk ikke døpt den lille gutten, men sørget fra tidlig av for at han fikk undervisning om kristendommen. Da Augustin som ung gutt ble alvorlig syk ba han om a bli døpt, men han frisknet til før det ble gjort og utsatte det derfor. Dette var ikke uvanlig pa den tiden, da man ønsket a vente sa lenge som mulig med a la seg døpe i frykt for a bega synder etter dapen.
Faren var streng, og han var aldri virkelig fortrolig verken med Monika eller Augustin. Men han bidro til a forme gutten, da han lærte ham a beundre de
latinske
klassikerne, noe som senere skulle bli til stor nytte i hans forfatterskap. Hans kjennskap til
gresk
ble dog begrenset. Monika, som i
katolsk
tradisjon sees som et bilde pa en perfekt mor, betydde svært mye for Augustin og hans søsken ? vi er kjent med en bror, Navigius, og en søster som døde som vigslet jomfru, en tidlig form for ordensliv.
Augustin fikk sin utdannelse først i Tagaste og deretter i Madaura. I
370
ble han sa sendt til
Kartago
for a fullføre utdannelsen, og tok raskt en ledende rolle pa
retorikkskolen
. Med et ønske om a bli jurist studerte han retorikk fra
372
til
375
, men ved slutten av studiet valgte han i stedet a vie seg til undervisning. Han underviste i retorikk fra 375, og drev sine egne skoler i retorikk og
grammatikk
i ni ar.
Etter a ha lest boka ≪Hortensis≫ av den romerske advokat, politiker, taler og forfatter
Cicero
(106?43 f.Kr.) ble han interessert i
filosofi
(boka er senere gatt tapt). Han studerte blant annet
Platons
verker, og fra
373
og flere ar framover var han og vennen Honoratus tiltrukket av
manikeismen
, en kristen sekt som mente at den andelige verden var skapt av Gud mens den materielle verden var skapt av Den onde. Augustin forkastet det meste av den tro hans mor hadde lært ham om, men fant heller ikke fred i manikeismen.
I sin
Confessiones
skriver Augustin: ≪I de arene hadde jeg en kvinne som jeg levde sammen med, men ikke i det en kaller lovlig ekteskap. Hun var blitt bytte for min ustadige og uoverlagte lidenskap. Men jeg hadde da bare den ene, og mot henne var jeg trofast som mot en ektefelle. I samlivet med henne skulle jeg sa menn fa lære ved egen erfaring hva det er for en forskjell pa et ekteskap som er stiftet med tanke pa a fa barn, og en kjærlighetsforbindelse som bare skal tilfredsstille ens egen lyst, slik at de barna som fødes ikke er etter eget ønske, selv om en er nødt til a elske dem nar de først er kommet.≫
I
383
dro Augustin mot sin mors vilje til
Roma
for a apne en retorikkskole. Monika fulgte etter ham og bosatte seg i Roma hun ogsa. Augustin ble nedslatt av sine elever, som hadde en tendens til a stadig skifte lærere for a snyte dem for honoraret. I
384
aksepterte han derfor et tilbud om a bli professor i retorikk i
Mediolanum
; Monika ble med ham dit ogsa. Han ble der sterkt pavirket av
nyplatonismen
, og dette ble for ham en vei tilbake til morens kristendom. Hele hans virke som teolog er preget av kombinasjonen av kristen og nyplatonsk tankegang, og det er i stor grad takket være Augustin at Platons tanker ble med inn i
middelalderen
, mens andre filosofer ble glemt.
Under en samtale med den manikeiske biskopen Faustus, fikk Augustins tiltrekning til den retningen innen kristendommen nadestøtet. Han ble i stedet sterkt pavirket av preknene til
Ambrosius av Milano
, som var en forsvarer av den
nikenske ortodoksi
. Ambrosius, som hadde svært god kjennskap til gresk sprak, ble for Augustin ogsa en kilde til kunnskap om østlig teologi.
Han ble slitt mellom det a gifte seg og det a vie sitt liv til Gud. Etter morens ønske valgte han a gifte seg, og gikk derfor fra kvinnen han hadde levd sammen med; selv om samboerforholdet var akseptert av mange, kunne man ikke gifte seg etter et slikt forhold. Sønnen ble hos faren, mens hun vendte tilbake til Nord-Afrika. Men ting gikk ikke etter planen, da Augustin i stedet for a finne en kone innledet et forhold til en annen kvinne.
Tolle, lege
; Augustins omvendelse.
Det gjorde et dypt inntrykk pa ham da den nyplatonske professoren Viktorinus konverterte til kristendommen. Kort tid etter dette, i september
386
, kom nordafrikaneren Pontitian for a besøke Augustin, og da han sa at en utgave av
Paulus
' brev la pa bordet benyttet han anledningen til a fortelle om
Antonius Abbeds
liv. Augustin ble igjen tiltrukket av tanken pa et liv viet til Gud, og gikk ut i hagen. Han forteller selv i et av sine verker at han tigget og ba om veiledning fra Gud, og at det var som om han hørte et barn rope
≪Tolle lege! Tolle lege!≫
('Plukk opp og les'). Han gikk inn igjen og slo opp pa et tilfeldig sted i Paulus' brev, og fant da
Romerbrevet
13, 12-14: ≪Natten er snart slutt, dagen er nær. La oss da legge av mørkets gjerninger og ta pa oss lysets vapen. La oss leve sømmelige som ved høylys dag; ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, i strid og misunnelse. Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke sa opptatt av kroppen at det vekkes begjær≫. Hans venn Alypsius, som ogsa var der under Pontitians besøk, leste videre i vers 15 : ≪Gi plass ogsa for dem som ikke har troens fulle kraft, og uten a gi dere av med a diskutere deres meninger.≫ Dette følte han passet pa ham selv, og begge tok en avgjørelse om a bli prester. De fortalte det til Monika, og selv om hun hadde ønsket at sønnen skulle gifte seg, ble hun henrykt.
Augustin av Hippo
Augustin avsluttet forholdet med sin nye konkubine, og brøt forlovelsen med en kvinne han hadde tenkt pa a gifte seg med. Han la ogsa ned sitt arbeid som lærer, og trakk seg tilbake pa landet utenfor Milano for a forberede seg pa dapen. Der bodde han sammen med Monika, broren Navigius, den na 15-arige sønnen Adeodatus, Alypsius og andre venner. De dannet et kristent fellesskap, og drev felles studier. Det var samtalene i de syv manedene de bodde i dette fellesskapet som ble grunnlaget for Augustins tre dialoger
Mot akademikerne
,
Om det lykkelige liv
og
Om orden
.
Han ble forberedt for dapen av
Simplician av Milano
, og sammen med Alypsius og Adeodatus ble han døpt paskenatten (
25. april
)
387
, 32 ar gammel. Han ville deretter vende tilbake til Nord-Afrika, og pa veien møtte han sin mor i
Ostia
utenfor Roma. De hadde en samtale som han siden kalte ≪Visjonen i Ostia≫, om de saliges evige liv. Fem dager etter dette ble Monika plutselig syk, og hun døde i Ostia i november
387
. Hun ble gravlagt i Ostia, men er siden flyttet til kirken som bærer sønnens navn,
Sant'Agostino
, i Roma.
I stedet for a dra til Nord-Afrika vendte Augustin tilbake til Roma, og først i september
388
dro han sammen med Alypsius og Adeodatus til Tagaste. Sønnen døde aret etter, bare 17 ar gammel. Augustin solgte da sin farsarv, og ga pengene til de fattige. Han hadde ogsa en gard han hadde arvet etter sin mor, og der grunnla han et slags
klostersamfunn
, med tanke pa a tilbringe resten av livet der.
Augustin ville vie sitt liv til Gud, men ønsket ikke a bli
prest
. Men hans visdom og fromhet ble kjent, og mange kom til ham for a fa rad. Han hadde ogsa markert seg som en dyktig teolog gjennom sine mange religiøse og filosofiske skrifter. En av dem som hørte om ham var biskop Valerius av Hippo (egentlig
Hippo Regius
, i dag Annaba i Algerie). Han sørget for a fa
presteviet
Augustin i
391
, og gjorde ham til sin assistent. Augustin matte dermed flytte fra Tagaste, og etablerte i tilknytning til kirken i Hippo et klostersamfunn av samme type som i fødebyen.
Fra
392
virket han som predikant, og han gikk blant annet hardt ut mot manikeismen og en ny
kjettersk
bevegelse,
donatismen
. I desember
393
deltok han pa et viktig regionalt konsil, og han fikk gjennomført flere lokale forandringer som styrket den kirkelige disiplin.
Biskop Augustin
I
395
ble han bispeviet, og utnevnt til hjelpebiskop for Valerius. Etter dennes død i
396
ble han sa valgt til etterfølger som biskop av Hippo. Han grunnla et slags ordenssamfunn i bisperesidensen, og skrev en klosterregel, som er grunnlag for
Augustins regel
slik den kjennes i dag. Ved siden av
Benedikts regel
utgjør den mye av grunnlaget for det vestlige klostervesen.
Augustin virket som biskop i 34 ar, og regnes som en av de mest betydelige biskoper i Nord-Afrikas historie. Blant annet forsvarte han kirken mot en lang rekke angivelige kjetterske bevegelser, han holdt en rekke synoder og deltok pa minst seks regionale konsiler, og han fortsatte sitt svært omfattende virke som forfatter.
Da keiser
Honorius
innførte strenge straffer mot donatistene gikk Augustin mot dette; han aksepterte etter hvert at keiseren grep inn, men gikk ikke med pa dødsstraff, og i
411
bidro han sterkt til a samle de to partene gjennom en konferanse i Kartago.
I mai
430
ble omradet rundt Hippo invadert av
vandalene
under
Geiserik
. De beleiret byen i 14 maneder; Augustin selv levde ikke lenge nok til a oppleve slutten pa beleiringen, som var en stor sorg for ham.
28. august
430
sovnet han stille inn etter a ha ligget med feber i noen dager.
Augustin ble regnet som
helgen
straks etter sin død. I
496
brakte kristne flyktninger fra Hippo hans
relikvier
til
Sardinia
. I
723
ble de fraktet videre til
Pavia
av langobardkongen
Liutprand
. De ble bisatt i kirken
San Pietro in Ciel d'Oro
, og i det
14. arhundre
ble det reist et vakkert gravmonument i hvit
marmor
der. En del av hans relikiver ble brakt til Hippo i
1842
.
Hans helgenkult spredde seg raskt. I det
8. arhundre
ble hans fest feiret i Roma. Sammen med Ambrosius,
Gregor I den store
og
Hieronymus
regnes han som en av de vestlige kirkelærere, og har tilnavnet
Nadens lærer
(
Doctor gratiae
).
Minnedagen er i vestkirken 28. august, hans dødsdag. I østkirken har han ikke kommet med i helgenkalenderen, selv om han levde lenge før
det store skisma
; hans verker og hans teologi hører klart hjemme i den vestlige tradisjon, og hans gjennomslagskraft i øst har aldri vært stor.
Regelen han skrev for et kloster i Hippo har blitt brukt av mange
ordener og kongregasjoner
. Det er to ordener som regnes som augustinere i egentlig forstand:
Augustinerkorherrene
og
Augustinereremittene
.
113 bøker, 218 brev og mer enn 500 prekener av ham er bevart til var tid.
Hans skrifter hentet materiale bade fra kristen teologi og fra
nyplatonismen
. Hans sentrale tema er blant de mest komplekse: Menneskets natur og skjebne, Kristi frelsesverk, og forholdet mellom kirken og verden.
I 413 begynte han pa det selvbiografiske verket
Bekjennelser
(
Confessiones
) om sitt andelige liv og om Guds nade og tilgivelse gjennom Jesu liv, død og oppstandelse. Denne boken var ferdig i
426
. Dette er et av hans hovedverk. Boka er skrevet konsekvent i annen person, det vil si rettet til Gud, og de første ni bøkene forteller forfatterens livshistorie. Mange regner verket som den første
selvbiografi
.
Et annet hovedverk,
Gudsstaten
eller
Guds by
, (
De civitate Dei
), begynte han a skrive etter at han i 410 hørte at barbaren
Alarik
hadde plyndret Roma. Her hevdet Augustin at Romerrikets oppsmuldring var Guds straff for volden og fordervelsen blant romerne. Augustin ventet at fra dette kaoset ville et kristent samfunn grunnlagt pa kjærlighet og rettferdighet komme. Samtidig mente Augustin at det var skadelig a ta feil om den katolske tro, og at staten om nødvendig matte bruke harde midler for a stanse dem som pa ulike mater ledet folk bort fra Guds by. Dette pavirket tenkesettet da man utvidet kjetterbegrepet pa 1200-tallet.
Dogmet om
arvesynden
er et resultat av Augustins tanker omkring menneskets natur. For Augustin var det begjæret etter verden og tingene i verden som var selve arvesynden. Det var særlig i bøkene
Om Kristi nade og arvesynden
("De gratia Christi et de peccato originali") og
Om den frie vilje
("De libero arbitrio") han skrev om dette, og her angrep han
Pelagius'
teologi som avviste doktrinen om arvesynd. Augustins syn pa menneskets natur var at mennesket etter
syndefallet
av naturen er ute av stand til a ville ≪det gode≫, og at det kun er Guds kjærlighet som kan vekke menneskets vilje og evne til a gjøre ≪det gode≫. Augustin utformet ogsa
predestinasjonslæren
, som sier at Gud en gang for alle har valgt visse mennesker til evig salighet og andre til evig fortapelse. Hans pessismisme ledet ogsa til tanken om at udøpte barn som døde gikk fortapt.
Blant Augustins samtidige og etterfølgere syntes flere at Augustin ble like ekstrem andre veien, og i middelalderen forsøkte de fleste teologer a velge en kurs mellom de to ytterpunktene. Under
reformasjonen
fikk dogmet om arvesynd igjen stor betydning. Reformatorene (i
Confessio Augustana
) og
Den katolske kirke
(i
Confutatio pontificia
) fremla divergerende syn pa arvesynden i
Augsburg
(
1530
). Dette la grunnlag for hard strid ogsa om
rettferdiggjørelsen
, og man kom ikke til enighet. Ogsa Augustins lære om predestinasjon var det enkelte reformatorer som tok til seg, spesielt
Jean Calvin
.
Augustins utlegning av læren om
Den hellige treenighet
(
de trinitate
) har betydd mye for den senere forstaelse av Treenigheten.
I
De doctrina christiana
(
Om kristen opplæring
) tar Augustin utgangspunkt i den klassiske latinske retorikken og utvikler en ny, særpreget form for kristen retorikk. I verket utvikler og integrerer han en egen teori om
tegn
i sprakteorien, noe som har gitt ham ny aktualitet for moderne sprakfilosofer.
Hans siste store verk,
Tilbakekallinger
(
Retractiones
), ble skrevet i
425
, da han var 72 ar gammel. Det er et verk der han drøfter sine tidligere skrifter.
- Norske utgaver
- Ikke oversatt
- De trinitate
(
412
)
- Retractiones
(
425
)
(Tilbakekallinger)
- ^
Autorites BnF
, BNF-ID
11889551s
, besøkt 20. juli 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Genealogics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
encyklopedia.pwn.pl
[Hentet fra Wikidata]