Astoria
Land		USA
Delstat		Oregon
Fylke		Clatsop County
Ligger ved		Columbia
Grunnlagt		1811
Oppkalt etter		John Jacob Astor [1]
Postnummer		97103
Retningsnummer		503
Areal		25,77 km² [2]
Vannfylt arealandel		39,1  %
Befolkning		10 181 [3] (2020)
Bef.tetthet		395 innb. / km²
Antall husholdninger		4 315
Høyde o.h.		7 meter
Nettside		www .astoria .or .us/
Astoria 46°11′00″N 123°50′05″V
Astoria pa Commons

Astoria er en by i Clatsop County i nordvestre Oregon i USA . Byen har 9 758 innbyggere (2004). ^{[ trenger referanse ]} Den ligger ved Columbiaflodens munning og har fatt sitt navn etter forretningsmannen John Jacob Astor (1763?1848).

Astor var aldri her personlig, men hans forretningsimperium bedrev en florerende pelshandel med dyrepelser fanget i vassdragene innenfor. Han hadde behov for en utskipningshavn pa stillehavskysten , og slik vokste byen frem. Byen ligger ved Colombiaelvens søndre bredd, og har en god dypvannshavn.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

1800-tallet [ rediger | rediger kilde ]

Lewis-og-Clark-ekspedisjonen tilbragte vinteren 1805?06 pa Fort Clatsop , en liten tømmerbygning sørvest for det moderne Astoria. De oppkalte stedet etter clatsopene , den lille stammen som bodde i dette omradet og som de hadde litt handel med.

Ekspedisjonen hapet pa at skip vil komme inn her og frakte dem hjem til østkysten av kontinentet, men slik gikk de ikke. De matte tale en hard og kald vinter, og vendte sa tilbake østover samme vei de var kommet. ^[4] Dette fortet er senere blitt gjenskapt og er na del av en historisk park . ^[5]

I 1811 ble den britiske oppdagelsesreisende David Thompson første hvite mann som navigerte hele veien ned Columbia River, og ankom det delvis bygde Fort Astoria nær elvens munning ut i Stillehavet. Han ankom bare to maneder etter Pacific Fur Companys skip Tonquin kom dit. ^[6] Fortet var pabegynt av folk fra Tonquin , og dermed ma Astoria kunne regnes som en amerikansk, ikke en britisk, bosetting, ^[6] og den ble et viktig punkt for den amerikanske utforskning av kontinentet, og ble senere et etablert faktum pa bakken for det amerikanske standpunkt i grensetvisten i Oregon med europeiske makter.

Pacific Fur Company var et underbruk under John Jacob Astors American Fur Company , og var blitt opprettet for a drive handel i The Oregon Country . ^[7] Under den sakalte 1812-krigen , solgte kompaniets folk i 1813 fortets gods til sine kanadiske rivaler i North West Company . Pelshandelen skulle forbli pa britiske hender inntil amerikanske pionerer som ankom langs Oregon Trail begynte a gjøre seg gjeldende i Astoria mot midten av 1840-arene. 1818-traktaten etablerte et amerikansk-britisk sameie av The Oregon Country. ^{[8] [9]}

I 1846 delte Oregontraktaten fastlandet langs den 49. nordlige breddegrad , og den del av Vancouver Island som var sør for denne linjen ble tilkjent britene. ^[10]

Washington Irving , en ledende amerikansk forfatter som ogsa hadde et ry i Europa, ble bedt av John Jacob Astor om a mytologisere de tre arene da hans Pacific Fur Company styrte i Astoria. Astoria (1835), skrevet mens Irving var Astors gjest, befestet regionens betydning i den amerikanske psyke. ^[11] I Irvings sprakdrakt var pelshandlerne ≪villmarkens Sinbader ≫, og deres virke et fundament og startpunkt for spredningen av amerikansk økonomisk makt bade innover i landet og utover i Stillehavet. ^[12]

Mens Oregon Territory vokste og ble stadig mer kolonisert av amerikanere, vokste ogsa Astoria som havneby nær munningen av den elv som gav den beste tilgang til innlandet. Det første amerikanske postkontor vest for Rocky Mountains ble etablert i Astoria i 1847 ^[13] og omradet ble offisielt inkorporert som delstat i 1876.

Astoria mottok mange innvandrere mot slutten av 1800-tallet: Nybyggere fra de nordiske land - ikke minst finner - og mange kinesere, skulle utgjøre store segmenter av befolkningen. Finnene bodde for det meste i Uniontown, nær den senere Astoria?Megler Bridge , og fant ansettelse i fisket; kineserne tenderte mot arbeid i laksehermetikkfabrikker, og bodde for det meste enten i sentrum eller i bunkhouses nær fabrikkene. Mot slutten av arhundret var 22 % av Astorias befolkning kinesere. ^[14]

1900-tallet og fremover [ rediger | rediger kilde ]

I 1883 og 1922 ble de sentrale byomrader ødelagt av storbranner. Næringslivet var imidlertid sterkt nok til a komme seg raskt tilbake til hektene. Det skyldtes ikke minst de broene som man bygde, og som særlig brobyggeren Conde McCullough (1887?1946) stod bak. McCullough ledet brobyggingsarbeidene fra 1919 til 1935 savel som fra 1937 til 1946.

I 1898 ble persontogtrafikk fra Portland til Astoria etablert; i 1952 ble all persontogtrafikk i Clatsop County oppgitt. Astoria er imidlertid forblitt en viktig havneby bade for storhavet og elveskipsfarten.

Næringslivet bygger særlig pa fiske, fiskeforedling og treindustri. I 1945 var det tretti hermetikkfabrikker i omradet, men i 1980 var denne industriens tid kommet til ende. Treindustrien var sterk frem til 1996. Deretter har turisme, lysteknisk produksjon og sjøfart blitt mer sentrale næringsveier. Mange cruiseskip legger til i Astoria.

En kopi av Fort Clatsop er reist med tanke pa turister. Astoria Column minner ogsa om byens eldste tider. Dette er et tarn som er 125 fot (38 m) av høyde, bygd øverst pa Coxcomb Hill over byen. Den har en indre vindeltrapp som lar besøkende stige opp til toppen for a nyte et panoramisk utsyn over byen, det omliggende land, og Columbia River som tømmer seg i Stillehavet. Tarnet ble bygget i 1926, finansiert av The Great Northern Railway og Vincent Astor fra Astor-familien, sønnesønns sønn av John Jacob Astor, til minne om byens rolle i familiens forretningshistorie og regionens tidlige historie. ^{[15] [16]}

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Karen L. Leedom (2007). Astoria ? An Oregon History . Pittsburgh, PA: The Local History Company.  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Astoria, Oregon ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Innbyggertall 2010 - 2019 ? United States Census Bureau