Antonio Possevino
Født		10. juli 1533 [1] Mantova (Hertugdømet Mantova) [1] [2]
Død		26. feb. 1611 [3] [4] [5] [6] (77 ar) Ferrara ( Kirkestaten ) [1] [2]
Beskjeftigelse		Diplomat , presbyter , universitetslærer
Søsken		Giovanni Battista Possevino [2]
Antonio Possevino pa Commons

Antonio Possevino , pa latin Antonius Possevinus (født 1534 i Mantova i Italia ; død 26. februar 1611 i Ferrara ) var en italiensk jesuitt . Han var pavelig legat , og generalvikar av Sverige , Danmark og de nordlige øyer, Moskovia, Livland , Rus , Ungarn , Pommern og Sachsen fra 1578. Han var den første jesuitt som besøkte Storfyrstedømmet Moskvas hovedstad. Han er kjent for sitt engasjement for den katolske kirkes sak i Sverige.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

I fødebyen Mantova ble Possevino privatlærer for kardinal Ercole Gonzagas nevøer. Selv ble Antonio Possevino deretter gitt høyere utdannelse i Roma med støtte og ledelse av sin bror, humanisten Giambattista Possevino ved det pavelige hoff under pave Julius IIIs pontifikat.

Possevino tradte inn i jesuittordenen i 1559 , og i arene 1572?1578 var han sekretær til ordensgeneral Everard Mercurian . Pave Gregor XIII sendte ham i 1578 til Sverige , i forbindelse med den livlandske krig . Deretter dro han til Moskva , og fikk i 1582 etablert Jam Zapolski-vapenhvilen mellom Polen-Litauen under kong Stefan Bathory og det moskovittiske rike under tsar Ivan IV . Dette brakte den livlandske krig til sin avslutning. Han var i lang tid blant moskovittene og skrev lange skildringer om deres rike som ble av stor betydning bade for Vestens innsikt i dette lukkede rike og for senere historikere. ^{[ trenger referanse ]}

Possevino ble trukket ut av kirkelig diplomatisk tjeneste av jesuittgeneralen Claudio Acquaviva som mente at han var for ≪politisk≫, ^{[ trenger referanse ]} og sendt fra Roma til Padova , som var venetiansk territorium . Der, fra 1586 og frem til sin død, forfattet han viktige verker av motreformatorisk karakter, som Bibliotheca selecta og Apparatus Sacer , og andre og mer kontroversorienterte skrifter under psevdonym. Etter det pavelige interdikt av 1606 mot Venezia ble Possevino sammen med de øvrige jesuitter der utvist fra Den venetianske republikk. Han ble sendt til Ferrara , der han døde i 1611 .

Possevino og Sverige [ rediger | rediger kilde ]

Paven hadde det hap at Sverige atter skulle bli katolsk. Da Possevino kom til Sverige pagikk en maktkamp mellom kong Johan III og hans bror, hertug Karl . Kongen hadde aret før foreslatt en ny gudstjenesteordning, den sakalte Roda boken , og i det tidligere gramunkeklostret pa Riddarholmen var det blitt etablert et teologisk kollegium (≪ Collegium regium ≫), med jesuitten Laurentius Nicolai, kalt Klosterlasse , som lærer i teologi og ansvarlig for skolen.

Hertug Karl var sterk motstander av alle forsøk pa a bygge en bro mellom den protestantiske og katolske kirke. Han var fyrste i Sodermanland, Narke og Varmland, og ville ikke ha noen pabud fra Kirkestaten . ^{[ trenger referanse ]} Samme ar som Kloster­lasse startet sin skole, sammenkalte hertugen et reformatorisk prestemøte. Han utfordret ogsa sin bror og konge ved a ta imot klerker som var truet pa liv og helse for at de ikke aksepterte Johan IIIs nye liturgi . Johan III svarte med a gjøre dem fredløse.

Med Possevino i ryggen oppgav Klosterlasse all tilbakeholdenhet og gikk fram med svovelfylte skrifter mot reformasjonen. ^{[ trenger referanse ]} Dette førte til motbør. Etter at en folkemasse satte ild pa klosteret, hadde kongen gatt trett og Klosterlasse matte etter en del kontroverser forlate landet.

Johan III satte ogsa en del betingelser for en eventuelt inntreden i den katolske kirke. Blant annet aksepterte han ikke prestesølibatet, og hevdet dessuten at nattverdsvinen ogsa matte utdeles til menigheten. Ingen overenskomst kom i stand og Possevino reiste tilbake til Roma.

Før han forlot Sverige var han nærværende ved bryllupet mellom Pontus De la Gardie og kongens datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm . Ritualet var katolsk, og mange mente at ulykken under vigselakten, da galleriet braste sammen og tok livet av et menneske, var et vredesutbrudd fra Gud, som man mente sympatiserte med protestantene. ^{[ trenger referanse ]}

Verker [ rediger | rediger kilde ]

• Dell sacrificia della Messa (Lyon, 1563)
• Il soldato cristiano (Roma, 1569)
• Moscovia (Vilnius, 1586)
• Notæ verbi Dei et Apostolicæ Ecclesiæ (Posen, 1586)
• Bibliotheca selecta (Roma, 1593)
• Apparatus sacer ad scriptores Veteris et Novi Testamenti (Venezia, 1603-06)

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• "Antonius Possevinus" i Catholic Encyclopedia