Anna Pavlovna Pavlova
(
russisk
: Анна Павловна Павлова, men egentlig Анна Матвеевна Павлова,
Anna Matvejevna Pavlova
, i Vesten gjerne bare
Anna Pavlova
; født 31. januar
jul.
/
12. februar
1881
greg.
i
St. Petersburg
; død
23. januar
1931
i
Haag
) var en berømt russisk
ballerina
som var aktiv de første tiarene av 1900-tallet.
Anna Pavlova ble født pa et militærsykehus i Sankt Petersburg. Hennes foreldre var Matvej Pavlovitsj Pavlov, en menig soldat, og Ljubov Fjodorovna Pavlova. Faren døde da Anna var to ar gammel. Hun tilbragte sin tidlige barndom hos sin mormor i den lille landsbyen
Ligovo
utenfor Sankt Petersburg; i Ligovo gikk hun pa skole.
Hun gikk deretter pa
den keiserlige ballettskolen
i St. Petersburg
Anna Pavlova var fra 1899 engasjert ved
Mariinskijballetten
. Hun fikk soliststatus i 1906. Pavlova danset i
Nøtteknekkeren
,
Raimonda
,
Giselle
,
La Bayadere
,
Giselle
,
Svanesjøen
,
Les Sylphides
,
Don Quixote
og
Coppelia
. I 1907 koreograferte
Michel Fokine
den kjente soloen
Døende Svane
for Pavlova, og dette ble hennes mest kjente rolle.
Fra 1910 bodde Anna Pavlova fast i
London
. I 1911 dannet hun sitt eget ballettkompani som hun turnerte med over hele verden. Med pa turneene var som oftest den berlinske sosietetsforograf
Frieda Riess
og tegneren
Ernst Oppler
. I 1920-arene hadde hun vennskapsrelasjoner med billedhuggeren
Hugo Lederer
i Berlin t
[10]
og skaptei hans atelier og under hans ledelse to sma helfigurs selvportretter, som havvnet som porsellensfigurer i
Victoria and Albert Museum
i London (Museum nr. S 296-1978 og nr. S 105-1994)
[11]
[12]
.
Pa slutten av 1800-tallet var teknikk viktig i ballett og derfor skulle danserne ha mye muskler. Pavlova forandret dette. Hun hadde vært mye syk som barn, og var som voksen tynn og lett og passet derfor godt til roller som for eksempel Giselle. Pa grunn av problemer med føttene sørget hun for bedre støtte ved a utstyre sine ballettsko med hardved pa salene og en avrundet taboks. Siden dette var uvanlig pa hennes tid fikk hun i henhold til
Margot Fonteyns
biografi retusjert fotos slik at den store taboksen ikke syntes. Pavlovas endringer er i dag standard pa ballettsko.
Pavlova døde av
lungehinnebetennelse
pa
Hotel Des Indes
i
Haag
. I henhold til gammel ballett-tradisjon ble framføringen den neste dagen hun skulle ha opptradt holdt som normalt, bortsett fra at ingen danset hennes rolle. I stedet viste en enkelt lyskjegle hvor hun skulle ha statt pa scenen under oppføringen.
Australia
og
New Zealands
nasjonaldessert er kakesorten
Pavlova
bakt av
marengsmasse
. Kaken fikk sitt navn etter at Pavlova hadde flere gjesteopptredener i begge landene i 1926 og 1929.
- Barbara Beck:
Die beruhmtesten Frauen der Weltgeschichte: Vom 18. Jahrhundert bis heute
. Marix, Wiesbaden 2008, S. 76?78,
ISBN 978-3-86539-942-7
.
- Jan Grynimega:
Anna Pawlowa
. In:
Reclams Universum
43.1 (1927), S. 348?349 (mit 6 Skizzen von Walter Muller-Worpswede).
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 26. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Writers of St. Petersburg. XX century
[Hentet fra Wikidata]
- ^
WeChangEd
,
www.wechanged.ugent.be
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 11. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Павлова Анна Павловна
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Anna-Pavlova
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Find a Grave
, Find a Grave-ID
1380
, besøkt 1. april 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Hugo Lederer:
Erinnerungen an Anna Pawlowa.
I:
Der Tanz. Monatsschrift fur Tanzkultur.
IV.Jahrgang (1931), Heft 3, S. 6?7.
- ^
Anna Pawlowa, Selbstportrat im Tutu
.
- ^
Anna Pavlova als Libelle, Figurine in Porzellan
.