Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anførselstegn
eller
sitattegn
(kalles ogsa
gaseøyne
) er tegn som brukes for a uttrykke tale eller sitater eller for a vise noe som blir omtalt pa en spesiell mate.
Utseendet pa tegnene varierer, og hvilken form som er den vanligste i trykt skrift er forskjellig fra land til land.
Anførselstegn brukes for a markere og sitere utdrag fra andre tekster og utenlandske ord i norsk tekst, samt ved uttrykk som ikke følger normen, bryter med skrivestilen eller som brukes pa en uvanlig mate (alternativt til kursiv). Ved sitat kan ogsa anførselstegn brukes alternativt til tankestrek.
[1]
I norsk typografi brukes fortrinnsvis
sjevroner
og de betraktes vanligvis som ≪den riktige siteringsmaten≫ av utdannede typografer og de fleste lesere
[1]
[2]
(doble vinkler: ≪ og ≫), selv om det ikke er noen regel som er blitt pabudt av de norske ≪sprakmyndighetene≫. Pa
skrivemaskiner
var bare varianten "sitat" (med symbolet for
tomme
/inch) tilgjengelig.
[2]
I tidligere versjoner av Microsoft Office-programmene, der norsk stavekontroll var valgt, ble tegnene " og ' byttet ut med avrundede tegn, henholdsvis ” og ’. I nyere utgaver blir tegnet " byttet ut med
sjevroner
(≪ og ≫).
Pa andre sprak brukes andre siteringsmater. Lengre sitater pa andre sprak brukt i norsk tekst skal følge norsk praksis.
| Sprak
|
sitat
|
sitat-i-sitat
|
merknader
|
| norsk
|
≪ord≫
?ord“
|
≪tekst ‘ord’ tekst≫
≪tekst ?ord? tekst≫
?tekst ,ord‘ tekst“
|
|
| svensk
|
”ord”
≫ord≪
≫ord≫
|
”text ’ord’ text”
≫text ’ord’ text≫
|
|
| dansk
|
≫ord≪
?ord“
|
≫tekst ≫ord≪ tekst≪
?tekst ?ord“ tekst“
|
|
| engelsk
|
“word”
[a]
‘word’
[b]
|
“text ‘word’ text”
‘text “word” text’
|
Hvis et sitat gar over flere avsnitt, starter hvert avsnitt med et anførselstegn, uten at forestaende anførselstegn lukkes.
|
| tysk
|
?Wort“
≫Wort≪
|
?Text ?Wort‘ Text“
≫Text ?Wort? Text≪
|
I hele Sveits og i Liechtenstein brukes som oftest ≪Text ?Wort? Text≫.
|
| fransk
|
≪ mot ≫
|
≪ texte ≪ mot ≫ texte ≫
≪ texte “mot” texte ≫
|
Anførselstegn legges vanligvis rundt en setning, selv om ikke alt som star innenfor er direkte tale: ≪ Mais non ! ajouta-t-elle, ce n'est pas vrai ! ≫ (≪Ah nei! sa hun, det er ikke sant!≫) Det anførte mellomrommet mellom tegnene er vanlig praksis. Noen ganger, særlig i aviser, vil sitatet skrives i kursiv for a tydeliggjøre hva som er et sitat: ≪
Mais non !
ajouta-t-elle,
ce n'est pas vrai !
≫
Der en samtale gjengis, vil gjerne hvert utsagn begynne med
tankestrek
, og hele samtalen omgis med et enkelt sett anførselstegn.
|
| spansk
|
≪palabra≫
|
≪texto “palabra” texto≫
|
|
| italiensk
|
≪parola≫
|
≪testo “parola” testo≫
|
Etter datamaskinens introduksjon har amerikansk sitering, det vil si “parola ‘parola’ parola” blitt mer vanlig.
|
| rumensk
|
?cuvant”
|
?text ≪cuvant≫ text”
|
|
Ved siden av dette brukes anførselstegn for a markere titler pa dikt, noveller, essay, musikkstykker, sanger, kunstverk, fartøy og artikler (men boktitler, avistitler, tidsskriftstitler, filmtitler og teaterstykketitler skrives i kursiv).
| Tegn
|
Windows
|
Mac
|
Mac US
|
Linux
|
| ≪
|
Alt
+
1
7
4
|
Alt
+
?
Shift
+
V
|
Alt
+
\
|
AltGr
+
Z
|
| ≫
|
Alt
+
1
7
5
|
Alt
+
?
Shift
+
B
|
Alt
+
?
Shift
+
\
|
AltGr
+
X
|
| ?
|
Alt
+
0
1
3
9
|
Alt
+
V
|
Alt
+
?
Shift
+
3
|
|
| ?
|
Alt
+
0
1
5
5
|
Alt
+
B
|
Alt
+
?
Shift
+
4
|
|
| “
|
Alt
+
0
1
4
7
|
Alt
+
?
Shift
+
N
|
Alt
+
[
|
AltGr
+
V
|
| ”
|
Alt
+
0
1
4
8
|
Alt
+
?
Shift
+
M
|
Alt
+
?
Shift
+
[
|
AltGr
+
B
|
| ?
|
Alt
+
0
1
3
2
|
Alt
+
?
Shift
+
,
(komma)
|
Alt
+
?
Shift
+
W
|
|
| ‘
|
Alt
+
0
1
4
5
|
Alt
+
N
|
Alt
+
]
|
AltGr
+
?
Shift
+
V
|
| ’
|
Alt
+
0
1
4
6
|
Alt
+
M
|
Alt
+
?
Shift
+
]
|
AltGr
+
?
Shift
+
B
|
| ?
|
Alt
+
0
1
3
0
|
Alt
+
,
(komma)
|
Alt
+
?
Shift
+
0
|
|
Type nummerering
- ^
Amerikanske anførselstegn
- ^
Britiske anførselstegn
