Andrea Alciati
, ogsa
Alciato
(
Andreas Alciatus
), (født
8. mai
1492
i
Alzate Brianza
i nærheten av
Comosjøen
, død
12. januar
1550
i
Pavia
) var en italiensk
jurist
og
humanist
. Han blir ansett for a være grunnleggeren av den franske skolen innen
humanistisk juss
.
[
trenger referanse
]
Alciati ble født i
Alzate Brianza
, nær
Milano
, og slo seg ned i Frankrike tidlig pa 1500-tallet. Han viste store litterære evner i sine utlegninger av lovene og var en av de første til tolke
sivilrettslover
etter historien, sprak og oldstidslitteraturen, og erstatte originalforskning for de servile tolkningene til de bokstavtro. Han publiserte mange juridiske verk og noen kommentarer til
Tacitus
. Alciati er mest kjent for sin
Emblemata
,
[10]
publisert i dusinvis av utgaver fra 1531 og fremover. Denne samlingen av korte latinske versetekster og medfølgende tresnitt, skapte en hel europeisk sjanger,
emblembøker
, og oppnadde stor popularitet i det kontinentale
Europa
og
Storbritannia
.
Første utgave av
Emblematum liber
ble utgitt i 1531 av
Heinrich Steyner
i
Augsburg
. Tidligere hadde Alciato utgitt en samling greske
epigrammer
(
Anthologia epigrammatum Graecorum
) oversatt til
latin
, som trykt i 1529 i
Basel
.
Hvert epigram i verket har en kort overskrift, den poetiske tekstens essensielle budskap. En kjent lærd, den tyske
humanist
Conrad Peutinger
(1465?1547), sto bak Augsburger-utgaven som benyttet Alciatos tekster. Etter den augsburgske kunstner
Jorg Breu d.e.s
tegninger, ble tresnittene til boken laget, antagelig av
Hans Schaufelin
(hans monogram er i annenutgaven av 1531). Den nye formen pa emblemet ble funnet, og det skulle snart bli vellykket i hele Europa, besto av tre deler: overskrift, bilde og poetisk tekst (
lemma, ikon og epigram
). Andrea Alciato synes ikke a ha vært direkte medvirkende til tilblivelsen av førsteutgaven. I pariserutgaven av 1534, som han godkjente, var han svært kritisk til den tidligere utgaven som hadde forskjellige handverksmessige og redaksjonelle feil.
[11]
Bokens store gjennomslag ansporte Alciato til en ny utgave, na med 113 emblemer ? i stedet for de tidligere 104 ? under hans navn i 1534 hos
Christian Wechel
i Paris. En tredje utgave fulgte i 1542, med nok to epigrammer. Sa kom
Aldo Manuzio
med nok en utgave i
Venezia
i 1546; den var utvidet med 84 emblemer. Sa fulgte det en utgave i Frankrike utgitt av
Guillaume Rouille
. Denne ble grunnlag for atskillige nyopptrykk og for utgaver pa latin, italiensk, spansk, fransk og engelsk. Den endelige utgaven er den som ble utgitt i
Lyon
i 1550, aret Alciato døde. Denne inneholder alle Alciatos egne emblemer, som alle er illustrert.
Alciati døde i
Pavia
i 1550.
- Annotationes in tres libros Codicis
(1515)
- Emblematum libellus
(1522)
- Opera omnia
(Basel 1546-49)
- Rerum Patriae, seu Historiae Mediolanensis, Libri IV
(Milano, 1625) en history of
Milano
,
- De formula Romani Imperii
(1559,
editio princeps
)
-
De ponderibus et mensuris
, 1532
-
In Digestorum titulos aliquot commentaria
, 1560
- ^
a
b
Dizionario Biografico degli Italiani
,
www.treccani.it
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
ESBE / Altsjiati, Andrea
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt juliansk
, ≪
Род. 8 мая 1492 г. в местечке Альцате около Милана.
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays
, side(r)
48
, bind
1
[Hentet fra Wikidata]
- ^
EL / Altsjiati
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, GND-ID
118644432
, besøkt 12. august 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
ESBE / Altsjiati, Andrea
[Hentet fra Wikidata]
- ^
ESBE / Altsjiati, Andrea
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt juliansk
, ≪
В течение нескольких лет он занимался адвокатурой в Милане и † 12 янв. 1550 г. в Паши.
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Bregman, Alvan (2007).
Emblemata: The emblem books of Andrea Alciato
. Newtown, Pa: Bird & Bull Press.
- ^
Alciato at Glasgow: Alciato, Andrea: Emblematum liber (1531)
Universetet i Glasgow, Projekt Alciato at Glasgow