Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En
analyse
er en nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for a forklare et gitt problem, en gitt utviklinger en systematisk undersøkelse.
[1]
Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nadd. Det motsatte prinsipp er en
syntese
.
De forskjellige
vitenskapene
som for eksempel
matematikk
,
informatikk
,
grammatikk
,
fysikk
,
kjemi
eller
filosofi
,
samfunnsvitenskap
har hver sine egne analysemetoder.
I grammatikk brukes ordet analyse oftest om a bestemme forskjellige ledd i en
setnings oppbygning
,
ordklasser
, funksjon og innbyrdes forhold.
Analyse er et viktig innslag i
humanistisk
og
vitenskapelig
kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppna et nytt blikk pa en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmal til sin egen opplevelse. Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om a fa tak pa mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.
Samfunnsvitenskap har mange mater for a analysere objekter. For eksempel
Analyse som filosofisk metode ble utviklet av
Rene Descartes
i
Discours de la Methode
som kom ut i 1637.
Matematisk analyse er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier. Fagfeltet kan deles inn i en en rekke underomrader, inkludert: