En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH ₂ -CHR-COOH, der sidegruppen R varierer. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner , som bestar av lange kjeder aminosyrer. Kortere kjeder kalles peptider . Aminosyrene hektes sammen ved at NH ₂ -gruppen (aminogruppen) reagerer med COOH-gruppen (syregruppen). CHR-gruppen reagerer ikke med noen av dem, og fungerer som ekstra binding av NH ₂ -gruppen og COOH-gruppen

Hvilken rekkefølge aminosyrene skal ha i peptidet, avgjøres av RNA -molekylene som leses av i ribosomene . Det finnes en nesten universell genetisk kode som knytter aminosyrene til bestemte kombinasjoner av baser i RNA-molekylet (tre baser etter hverandre bestemmer en aminosyre).

RNA koder for 20 aminosyrer direkte, pluss at det finnes noen modifiserte utgaver av enkelte aminosyrer (som selencystein og pyrrolysin ). Vi deler dem gjerne inn i essensielle og ikke-essensielle aminosyrer. De essensielle er de som mennesker ma ha tilført gjennom kostholdet og ikke kan produsere selv. De ikke-essensielle kan kroppen normalt per definisjon lage selv. ^[1]

A skrive hele navnet pa aminosyrene er upraktisk, særlig dersom man skal gjengi proteinsekvenser pa flere hundre aminosyrer. Derfor har det blitt utviklet et system av enkeltbokstaver for hver aminosyre, i tillegg til forkortelser pa tre bokstaver. For de vanligste aminosyrene er forbokstaven brukt. For de av syrene med lik forbokstav er som regel en bokstav som star i nærheten i alfabetet brukt. Forkortelsene er gjengitt etter det fulle navnet under.

Essensielle aminosyrer [ rediger | rediger kilde ]

• Arginin ? Arg ? R
• Fenylalanin ? Phe ? F
• Histidin ? His ? H
• Isoleucin ? Ile ? i
• Leucin ? Leu ? L
• Lysin ? Lys ? K
• Metionin ? Met ? M
• Treonin ? Thr ? T
• Tryptofan ? Trp ? W
• Valin ? Val ? V
  • Arginin og histidin regnes ofte som halvveis/betinget essenielle (de er essensielle for barn).

Ikke-essensielle aminosyrer [ rediger | rediger kilde ]

• Alanin ? Ala ? A
• Asparagin ? Asn ? N
• Asparaginsyre ? Asp ? D
• Cystein ? Cys ? C
• Glutamin ? GIn ? Q
• Glutaminsyre / glutamat ? Glu ? E
• Glycin ? Gly ? G
• Prolin ? Pro ? P
• Serin ? Ser ? S
• Tyrosin ? Tyr ? Y

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Madigan, Michael T.; Martinko, John M.; Stahl, David A.; Clark, David P.; Brock, Thomas D. (2012). Brock Biology of Microorganisms (13 utg.). Boston, Mass. Pearson. ISBN   032173551X .  
• Alberts, Bruce (2014). Essential Cell Biology (4 utg.). New York. Garland Science. ISBN   9780815344551 .  
• Alberts, Bruce; Wilson, John H.; Hunt, Tim (2015). Molecular biology of the cell (6 utg.). New York. Garland Science.  
• Sadava, David E. (2008). Life : The Science of Biology (8 utg.). Sunderland, Mass. Sinauer Associates.  
• Klein, David R. (2012). Organic Chemistry . Hoboken, N.J. John Wiley. ISBN   9780471756149 .  
• Bruice, Paula Yurkanis (2010). Essential Organic Chemistry (2 utg.). Boston. Prentice Hall. ISBN   9780321644169 .  
• McMurry, John; McMurry, Susan (2012). Organic Chemistry (8 utg.). Belmont, CA. Brooks/Cole. ISBN   0840054556 .  
• Chang, Raymond (2008). General chemistry : the essential concepts (5 utg.). Boston. McGraw-Hill. ISBN   9780071102261 .  
• Chang, Raymond; Goldsby, Kenneth A. (2014). General chemistry : the essential concepts (7 utg.). New York. McGraw-Hill. ISBN   9781259060427 .  
• Guimmayen, Delos Santos; Khimberly (2017). Nurse chemistry.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Nettside om aminosyrer