Amerikas konfødererte staters flagg
, ogsa omtalt som
konføderasjonsflagget
(engelsk:
the Confederate Flag
) og
sørstatsflagget
, var
nasjonalflagg
for
Amerikas konfødererte stater
(
Confederate States of America, CSA
).
[1]
Flagget var i bruk fra
1861
til
1865
, det vil si fra USAs
utbryterstater i sør
samlet seg
i et eget forbund til det ble nedkjempet og oppløst etter nederlaget i
den amerikanske borgerkrigen
. Flagget hadde i denne perioden tre forskjellige utforminger.
Det mest brukte ≪sørstatsflagget≫ etter borgerkrigen er imidlertid ≪konføderasjonens stridsfane≫ (
the Confederate battle flag
). Det er ogsa omtalt som ≪stridsflagget≫
[2]
, ≪krigsflagget≫
[3]
≪opprørsflagget≫, ≪rebellflagget≫ (
the rebel flag
), ≪
dixieflagget
≫ (
the Dixie flag
) og
Beauregard Battle Flag
.
[4]
Dette flagget er dekorert med ≪sørkorset≫ eller ≪sørstatskorset≫ (
the Southern cross
): et hvitkantet, blatt
andreaskors
som har tretten hvite
stjerner
og star pa en rød bakgrunn.
[5]
≪Sørkorset≫ alene ble aldri godkjent som nasjonalflagg, men inngikk som del av det andre og tredje konføderasjonsflagget fra 1863. Korsmerket prydet dessuten armefanene for de viktigste delene av sørstatshæren, samt konføderasjonens
orlogsflagg
(
Confederate navy jack
). Etter borgerkrigen førte krigsveteraner og andre symbolet videre som et samlende sørstatsflagg.
Under
borgerrettighetskampen
pa 1950-tallet ble stridsflagget med stjerneprydet kryss igjen tatt i bruk. Flagget ble et patriotisk symbol for
sørstatene
og
kulturarven
der,
[6]
men ogsa for støtte til
raseskillepolitikken
i regionen.
[7]
Offentlig bruk av flaggene har siden vært omstridt. I dag oppfatter mange den historiske sørstatsfanen som et
rasistisk
hatsymbol med forbindelser til det gamle
slavesamfunnet i USA
.
[8]
[9]
[10]
[11]
I Norge har særlig
amcar
-entusiaster og
ranere
brukt sørstatshærens fane som ≪opprørssymbol≫ og for vise sin kjærlighet til tradisjonell amerikansk kultur.
[12]
[13]
Første nasjonalflagg med 7 stjerner (4. mars ? 21. mai 1861)
Første nasjonalflagg med 9 stjerner (21. mai ? 2. juli 1861)
Første nasjonalflagg med 11 stjerner (2. juli ? 28. november 1861)
Første nasjonalflagg med 13 stjerner (10. desember ? 1. mai 1863)
Det første flagget
for konføderasjonen ble innført
4. mars
1861. Det var delt i rødt over hvitt over rødt og hadde en bla
kanton
(øvre hjørne nærmest flaggstangen) som gikk over to av stripene. I den bla kantonen var det plassert et antall stjerner som samsvarte med antallet stater i konføderasjonen, det vi si fra sju til tretten. Flagget ble innført i mars 1861, men fordi det ble ansett for a være for likt nordstatenes flagg, ble det endret to ar seinere.
Konføderasjonens første nasjonalflagg blir gjerne kalt
Stars and Bars
(≪stjerner og
bjelker
≫) i motsetning til unionens
Stars and Stripes
. Da sørstatsgeneralen
Stonewall Jackson
ble gravlagt varen
1863
, la
Stars and Bars
over kista. Flagget ble etter det ogsa kalt
The Stonewall Jackson Flag
.
|
Konføderasjonens andre flagg
ble innført
26. mai
1863 og besto av en hvit duk hvorpa var plassert som kanton merket konføderasjonens hærfaner var basert pa. Dette merket, kjent som ≪sørstatskorset≫, besto av en rød duk med et hvitkantet blatt andreaskors der det var plassert tretten hvite stjerner. Flagget ble møtt med kritikk pa grunn av den hvite flaggduken. Hvitt flagg er i strid et sakalt
parlamentærtegn
.
|
Det tredje og siste offisielle nasjonalflagget
blir kalt
the Blood-Stained Banner
(≪den blodstenkte fanen≫) i motsetning til forgjengeren
Stainless Banner
(≪flekkfri fane≫). Flaggvarianten var i bruk fra 4. mars 1865 til konføderasjonen ble oppløst to maneder seinere.
|
Sørkorset som krigsflagg og opprørsbanner
[
rediger
|
rediger kilde
]
For ettertiden er det en avlang variant av konføderasjonsarmeens mange
standarter
og felttegn (
battle flags
og
battle emblems
) som har blitt staende som symbol for opprørsstatene.
Tydelige stridsmerker var viktige hjelpemidler pa slagfeltet, der fanebærerne hadde en av de farligste oppgavene. Avdelingsfanen var et orienterings- og samlingspunkt som alltid matte holdes oppreist og synlig. Hvis fanen falt, kunne det skape forvirring blant soldatene, og slaget var tapt. Flaggbæreren ble følgelig et utsatt mal for fiendens angrep. Felttegnet kunne bli livsviktig i strid, og denne innsikten er en del av grunnen for militærvesenets respekt for flagget som symbol.
[
trenger referanse
]
Sørstatenes rebellstyrker brukte ulike avdelingsfaner for a markere seg fra
Nordstatenes
unionisthær. Mange var utformet etter samme mønster, med en stjerneprydet, hvitkantet, bla ≪X≫, altsa et kryss eller andreaskors (
saltire
eller
Saint Andrew's Cross
), pa en rød flaggduk omgitt av hvite kanter. I en versjon med kvadratisk duk var dette kjennetegn for blant annet
Robert E. Lees
berømte
Army of Northern Virginia
, hovedstyrken i
de østlige omradene
under krigen, og i rektangulær (avlang) form for
Army of Tennessee
, den viktigste sørstatshæren i
vest
. Sammenliknet med Sørstatskonføderasjonens nasjonaflagg var dette flaggmønsteret lettere a skille fra USAs stjernebanner.
I rektangulær versjon, men uten de hvite kantene og med klar bla farge, ble sørkorset ogsa ført som
gjøs
(marineflagg) av konføderasjonens orlogsfartøyer fra 1863 til 1865 (
The Second Confederate Navy Jack
).
De 13 stjernene representerte de elleve konføderasjonsstatene
South Carolina
,
Mississippi
,
Florida
,
Alabama
,
Georgia
,
Louisiana
,
Texas
,
Virginia
,
Arkansas
,
North Carolina
og
Tennessee
pluss grensestatene
Missouri
og
Kentucky
som aldri formelt løsrev seg.
Bruk etter den amerikanske borgerkrigen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter at borgerkrigen sluttet i 1865, samlet folk seg i hovedsak igjen under USAs stjernebanner. Krigsveteranene mintes likevel hærfanen med sterke følelser, og etter noen tiar var den gamle symbolikken fra konføderasjonen blitt allment akseptert. Stridsflagget med sørkorset var na blitt felles samlingsmerke blant det store antall forskjellige flagg og faner som hadde vært i bruk under krigen.
Selv om nordstatsunionen vant borgerkrigen militært og politisk, fortsatte den sosiale og religiøse kulturen som før, med
hvite
menn
øverst i et samfunnshierarki bygd pa bibelske prinsipper.
[14]
Reising av monumenter som hyllet uavhengighetsskampen toppet seg stort i perioden fra 1900 til 1920-tallet.
[11]
Med
En nasjons fødsel
(
The Birth of a Nation
),
[15]
borgerkrigsfilmen fra 1915 som forherliget sørstatssamfunnet, gjenoppstod ≪det andre
Ku Klux Klan
≫
[11]
noen ar, en rasistisk terrororganisasjon som opprinnelig hadde blitt dannet i 1866. Da den romantiske
Tatt av vinden
(
Gone with the Wind
) ble filmatisert i 1939,
[16]
fortsatte den nostalgiske patriotismen og en viss, men beskjeden bruk av sørstatsflagg.
Sørstatsfanen ble ogsa benyttet i enkelte delstatsflagg.
Mississippi
fikk stridsbanneret som del av
sitt flagg
i 1894. Det var i bruk fram til sommeren 2020 da det ble valgt bort etter tiar med følelsesladde diskusjoner. I november samme ar vedtok staten nytt flagg med en hvit magnoliablomst. Delstaten
Georgia
innførte sørstatskorset som et element i flagget i 1956, uoffisielt som et politisk signal mot oppheving av raseskillepolitikken i Sørstatene. Dette flagget var i bruk til 2001. Bade
Alabamas flagg
og
Floridas flagg
inneholder fortsatt andreaskors, et formelement fra den omstridte sørstatsfanen, men uten stjerner.
Patriotisk og politisk symbol etter 1948
[
rediger
|
rediger kilde
]
Den gamle stridsfanen ble likevel politisk symbol først da ≪
dixiekratene
≫ (
The States' Rights Democratic Party
) deltok i
presidentvalgkampen i 1948
.
[19]
Dette var et kortlivet,
konservativt
nasjonalistparti som var imot ≪raseblanding≫ og valgte hærbanneret som partiflagg. Kampflagget med stjernekrysset ble samtidig vanlig under samlingene til ≪det tredje Ku Klux Klan≫ som etter andre verdenskrig hadde gjenoppstatt nok en gang.
[20]
Sørstatskorset ble ytterligere utbredt og kjent i forbindelse med ≪
Brown mot skolestyret
≫, en rettssak der USAs høyesterett i 1954 banebrytende fastslo at raseskillepolitikken i skoleverket var grunnlovsstridig.
[21]
Segregasjon,
raseadskillelse
, var en samfunnsordning som blant annet ga svarte og hvite forskjellige tjenestetilbud. Systemet hadde blitt lovfestet i flere delstater gjennom de rasistiske ≪
Jim Crow-lovene
≫ fra 1870-tallet og framover.
[22]
I kulturkampen som fulgte, etablerte sørstatsfanen seg for alvor som kjennetegn bade for ≪sørstatsarven≫ (
Southern heritage
) og ≪sørstatsstolthet≫ (
Southern pride
) og for politisk støtte til fortsatt segregering av mennesker basert pa hudfarge.
[11]
Den siste raseskilleloven ble avviklet i 1965, men bruken av flagg, oppsetting av krigsminner og oppkalling opphørte ikke. Det ble fortsatt reist enkelte monumenter, og enda noen steder og institusjoner fikk navn fra konføderasjonstiden. I 2016 var det mer enn 1500 minnesmerker til ære for slavestatene i borgerkrigen, hvorav 700 stod pa offentlig grunn og over hundre var skoler med navn fra denne historien.
[11]
Siden borgerrettighetsbevegelsen som kjempet mot rasediskriminering pa 1950- og 60-tallet, har sørstatskorset vært knyttet til politisk strid. Dette gjelder særlig offentlig, og spesielt offisiell, bruk, for eksempel ved flagging foran offentlige bygninger.
[23]
Tilhengere av sørstatsflagget har i første rekke vært politisk konservative hvite. De har forsvart bruken med henvisning til respekt for nybyggernes rettferdige protest pa 1860-tallet, den verdifulle historiske arven og stolthet over egen bakgrunn. Motstandere har ønsket a fjerne symbolet fordi fanen ogsa forbindes med grov forskjellsbehandling og slavehold.
Mangelen pa kritikk av ≪patriotiske sørstatssymboler≫ før 1960-arene skyldes først og fremst at svarte i praksis ikke hadde mulighet til a uttale seg i den hvite offentligheten.
[24]
I nyere tid har bevisstheten om flaggets negative assosiasjoner og dermed motstanden blitt større, ikke minst etter rasistiske overgrep som har fatt stor medieoppmerksomhet, for eksempel etter
kirkemassakren i Charleston
i 2015
[25]
og
politidrapet pa George Floyd
i 2020.
[26]
Det har vært mindre konflikt rundt konføderasjonens første nasjonalflagg,
Stars and bars
, og dette har i noen tilfeller blitt benyttet som et kompromiss begge sider har kunnet godta. Da Georgia tok bort sørstatskorset fra sitt delstatsflagg i 2001, fikk staten nye flagg som har beholdt det tradisjonelle preget med stjerner og farger.
Symbol for kulturarv, redneck-kultur og rasisme
[
rediger
|
rediger kilde
]
Synet pa sørstatsflaggene gjenspeiler den tradisjonelle splittelsen mellom hvite og
svarte
i USA.
[10]
For mange er sørstatskorset eller rebellflagget blitt et protest-,
frihets
- og selvstendighetssymbol som hedrer falne forfedre, synliggjør historiske røtter og markerer regional uavhengighet fra nasjonale myndigheter. Andre opplever at flagget star for strid mellom samfunnsgrupper, for hat og undertrykkelse.
[11]
Fordi sørstatsflaggets symbolinnhold har variert over tid, har flere papekt at en ma se pa sammenhengen for a forsta hva flaggbruken representerer.
[27]
Eksempelvis er sørstatsfanen naturlig og relevant under minnemarkeringer og
reenactment
-stevner,
[28]
men uttrykk for rasisme og
hvit makt
[29]
nar
høyreekstreme
, ogsa utenlands, demonstrerer med flagget.
Pa 1950-tallet og framover ble konføderasjonens gamle hærfane et stolt symbol for mange hvite i Sørstatene. Ett av flere eksempler er bruken blant deltakere og tilskuere under billøpene som
NASCAR
(
National Association for Stock Car Auto Racing
) arrangerer. Etter
Black Lives Matter
-bevegelsens
protestaksjoner
mot rasediskriminering i 2020, beskrev imidlertid ledelsen i NASCAR sørstatsflagget som støtende og splittende, og forbød det under arrangementene fra da av.
[30]
[31]
Ogsa i Skandinavia har tilhengere av
redneck-kulturen
tatt i bruk flagg og merker med det gamle sørkorset. Sørstatsfanen har vært populær blant enkelte av fansen pa
countryfestivaler
og
amcar-treff
, og den har blitt et
motkulturelt
≪rebellsymbol≫ i
raner
- og
raggarmiljøet
i Norge og Sverige.
[12]
I disse gruppene har sørstatskorset vanligvis ikke statt for rasehat, men etter at den politiske forhistorien har blitt bedre kjent, opplever stadig flere at flagget er
krenkende
og upassende utenfor en historisk ramme i USA.
[32]
-
For mange hvite amerikanere representerer sørstatskorset fra den amerikanske borgerkrigen Sørstatenes stolte historie og tradisjoner (
southern pride
).
[33]
Her flagges det fra et hus ved Gap Mills i
West Virginia
.
-
Flagg og faner er populære blant motorsport-fansen under
NASCARs
mange arrangementer. Bildet viser sørstatsfanen under et løp i
Las Vegas
i 2007.
Piratmerket
pa flagget understreker at det er et rebellsymbol. Fra sommeren 2020 forbød arrangøren all bruk av sørstatskorset under sine tevlinger.
[30]
-
≪Sørstatsrebellenes≫ gamle krigsflagg er ogsa populært blant
redneck-entusiaster
utenfor USA. Bildet viser en 1975-modell
Buick
stasjonsvogn med sørkorsflagget i
Falkoping
i Sverige 2013.
Raggarbilen
er ellers pyntet med
sjørøverflagg
,
vaskebjørnhale
og
jernkors
.
Foto: Gunnar Creutz
-
≪Rebellfanen≫ er ogsa internasjonalt blitt symbol for nasjonalisme og fascisme.
[27]
Bildet viser polske
nynazister
med sørstatskorset og
egne nasjonalflagg
under en protest mot en
pridemarsj
i 2019.
-
Proud Boys
, en gruppe høyreradikale innvandringsmotstandere i USA, protesterer med
president Trumps
slagord
Make America Great Again
, t-skjorte med ≪
Pinochet
gjorde ingenting galt!≫, en henvisning til Chiles tidligere militærdiktator, og sørstatenes opprørsfane.
Foto: Anthony Crider
- John M. Coski:
The Confederate Battle Flag: America’s most Embattled Emblem
, 2005
- Whitney Smith
:
The Flag Book of the United States ? The Story of the Stars and Stripes and the Flags of the Fifty States
, 1970
- ^
Confederate Flags (U.S.)
- ^
Flagg og riksvapen
. [Oslo]: Teknologisk forl. 2000. s. 14.
ISBN
8251205832
.
- ^
Kannik, Preben (1956).
All verdens flagg
. Oslo: Cappelen. s. 209.
- ^
David G. Sansing:
A Brief History of the Confederate Flags
- ^
Encyclopaedia Britannica
:
Flag of the Confederate States of America
- ^
Libby Nelson, Vox 2015:
The Confederate flag symbolizes white supremacy ? and it always has
- ^
John M. Coski, Historynet :
Embattled Banner: The True History of the Confederate Flag
- ^
vg.no 10. juli 2015:
Sørstatsflagget er tatt ned
- ^
dagsavisen.no (NTB) 11. juni 2020:
Nascar bannlyste sørstatsflagget
- ^
a
b
Washington Post
2014:
Confederate battle flag, like Nazi swastika, is offensive emblem of hateful cause
- ^
a
b
c
d
e
f
g
Southern Poverty Law Center:
Whose heritage? Public symbols of the Confederacy
(rapport fra 2016 om borgerkrigsmonumenter i Sørstatene)
- ^
a
b
NRK 12. juli 2020:
Ragger-brødrene nekter a fire sørstatsflagget: ? Hva er galt med det?
- ^
Chepstow-Lusty, Lill-Ann (1960-) (1992).
Norge - helt Texas
. Oslo: Pax. s. 59.
ISBN
8253015569
.
- ^
Fresh Air
30. juli 2020:
The Legacy of White Supremacy In American Christianity
(intervju med Robert P. Jones om
White Too Long
og den historiske rasismen i den hvite kristenheten i USA)
- ^
The Birth of a Nation - Full Movie - (1915) 1080p HD - The Masterpiece of Racist Cinema
- ^
Sørstatsbanneret i filmen
Tatt av vinden
- ^
Chattanooga Times
26. juli 2020:
Franklin County High School 'Rebel' mascot, team name stirs controversy in Winchester
- ^
Dallas News
24. juli 2020:
From Rebels to Royals: A Texas high school breaks ties with Confederate imagery
- ^
National Geographic
26. juni 2015:
Why the Confederate Flag Made a 20th Century Comeback
- ^
Ben Brumfield, CNN 24. juni 2015:
Confederate battle flag: Separating the myths from facts
- ^
NRK Urix 27. mars 2018:
Borgerrettsaktivisten Linda Brown er død
- ^
Godbolt, James: borgerrettsbevegelsen i Store norske leksikon pa snl.no. Hentet 18. juli 2020 fra
https://snl.no/borgerrettsbevegelsen
- ^
Leigh Hartman 2017:
The debate over the Confederate flag
- ^
John M. Coski:
The Confederate Battle Flag: America's Most Embattled Emblem
(2005)
- ^
VG
15. desember 2016:
Dylann Roof kjent skyldig i rasemotivert kirkedrap
- ^
David Hughes, inews.co.uk 16. juni 2020:
Confederate flag meaning: What the American Civil War symbol represents, and why people believe it’s racist
- ^
a
b
c
ADL (Anti-Defamation League) om bruk av sørstatsfanen
- ^
Contextual Perspectives
(under hovedartikkelen)
- ^
Bjørgo, Tore (1958-) (2001).
Generalisert hat - polariserte fellesskap: om konflikter mellom ungdomsmiljøer i en norsk by
. Oslo: NIBR. s. 44.
ISBN
8270713414
.
- ^
a
b
Dagsavisen (NTB)
11. juni 2020:
Nascar bannlyste sørstatsflagget
- ^
NASCAR om sørstatsflagget 10. juni 2020
- ^
ta.no 29. juli 2015:
Omstridt flagg vaiet pa countryfestivalen
- ^
BBC Magazine 2013:
Why do people still fly the Confederate flag?