Et alterskap har hengslede dører som kan lukkes slik at bildene kan skjules eller vises etter liturgiske krav. Alterskapet brukes ogsa pa alteret .

I senmiddelalderen besto altrene i Norge og Nord-Europa oftest av et snekret, utskaret, malt og forgyllet alterskap. Rommene i alterskapet var ofte fylt med figurer av helgener eller figurerer som fremstiller en historie. Disse skapene var en viktig del av sengotikkens kunst. Den flamske malerne Hubert og Jan van Eyck laget ogsa alterskap, blant annet alterskapet i St. Bavo-katedralen i Gent . ^[1]

Alterskap i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Tidligere har man ment at alterskapene i senmiddelalderens Norge var importert av hanseatene fra Nordtyskland , særlig fra Lubeck . De ble dermed avfeid som ≪importkunst≫, men konservator Kristin Kausland sier at alterskapene i Norge var fremstilt med andre teknikker enn i Lubeck. Stilistisk er alterskapene pavirket av utlandet, men materialer og teknikker er ofte norsk handverk. Det var laugsforbud mot a bruke falskt gull til forgylling . Like fullt ble gull imitert pa ulike mater. Det er bare i Norge Kausland har sett noen tilsvarende blanding av teknikker og materialer. Det ma ha eksistert verksteder som spesialiserte seg pa fremstilling av kirkekunst , spesielt i Bergen som hadde mye kontakt med utlandet. Kausland fant prislister pa fargepigmenter tilgjengelige i Norge. ^[2] Kristin Kausland viser i sin avhandling at materialbruk og teknikker var lokale og del av en handverkstradisjon som overlevde gjennom høy- og senmiddelalderen, og til 1700-1800-tallet. Et par alterskap importert fra det nordlige Nederland har overlevd i kirker pa norskekysten , mens ikke et eneste eksemplar har overlevd lokalt i Nederland. ^{[3] [4]}

Sigurd Grieg beskriver perioden 1450-1530 som alterskapenes store periode i Norge. For eksempel har Grip stavkirke et alterskap fra omkring 1520 og Ringsaker kirke et fra omtrent samme tid. Et alterskap laget i Lubeck rundt 1520 ble oppdaget av Bendix Edvard Bendixen i Hopen kirke i 1870; alterskapet ble flyttet til Hopen etter at Veien stavkirke ble revet i 1760. En liten trefigur fra rundt 1500 i Hasvik kirke i Finnmark viser eksempel pa fint kunsthandverk. Utenom alterskapene i Onsøy kirke (opprinnelig fra Hallvardskirken i Oslo ) og Mariakirken i Bergen , er alle bevarte alterskap fra kirker pa landet. Grieg antok at alle alterskap var importvarer, og at norsk billedhuggertradisjon hadde gatt sterkt tilbake etter svartedauden omkring 1350. Det var særlige gjennom hanseatene at nordtyske alterskap ble importert og havnet i kirkene i Nord-Norge. Fra Flandern ble det ogsa innført alterskap i senmiddelalderen. ^{[5] [1]} Kristin Kauslands avhandling viser tvert om at handverkskunsten ble videreført i Norge etter svartedauden og reformasjonen . ^[4]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Altertavle
• Alterteppe
• Alterfrontal
• Triptyk

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Gunnarsjaa, Arne (1999) Arkitekturleksikon . Oslo : Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-007-1 . (Forklart under stikkord ≪Alter≫) ( e-bok fra bokhylla.no )