Alternative fur Deutschland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alternative fur Deutschland
Land Tyskland
Offisielt navn Alternative fur Deutschland (AfD)
Leder (e) Tino Chrupalla (30. november 2019?) Alice Weidel (18. juni 2022?)
Grunnlegger(e) Bernd Lucke
Grunnlagt 6. februar 2013
Hovedkvarter Berlin
Ungdomsorg. Junge Alternative fur Deutschland
Antall medlemmer 43 000 (7. mai 2024) [1]
Ideologi Nasjonalkonservatisme
Politisk posisjon Høyresiden , ytre høyre [2] [3]
Farge      lysebla
Slagord Mut zur Wahrheit
Nettsted www.afd.de ( de )
www.alternativefuer.de ( de , en )
Forbundsdagen
81 / 736
( 2021 )
Europaparlamentet
9 / 705
( nar? )
Alternative fur Deutschland pa Commons
Tysk politikk
Våpen
Vapen

Alternative fur Deutschland (forkortet AfD , norsk oversettelse: ≪Alternativ for Tyskland≫) er et politisk parti i Tyskland . Partiet er EU-skeptisk, nasjonalkonservativt og innvandrerskeptisk. Fraksjoner i AfD er høyreradikale , det vil si at de mener det tyske demokratiske system er forfeilet, men dette er ikke partiets offisielle holdning. Ved valget i 2017 ble AfD tredje størst i Tyskland.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Partiet ble etablert i Berlin i 2013, som en reaksjon pa EUs politikk for a redde euro-samarbeidet . Partiet har sitt utspring blant annet i den eurokritiske grupperingen Wahlalternative 2013 . [4] Alternative fur Deutschland ble stiftet den 6. februar 2013 og avholdt sitt første landsmøte i Berlin den 14. april 2013.

Partiet fikk 4,7 % av stemmene ved forbundsdagsvalget i september 2013. Det klarte dermed ikke a overstige sperregrensen pa 5 %. Ved valget til Europaparlamentet i 2014 vant AfD 7 % av stemmene og 7 av 96 mandater. Fem av de nevnte sju representanter er siden gatt over til utbryterpartiet ALFA .

AfD ble representert i Europaparlamentet ved valget i 2014 . Partiet har oppnadd representasjon i samtlige delstatsparlamenter i Tyskland siden valget i Sachsen i 2014. Ved valget i 2017 ble partiet for første gang representert i Forbundsdagen.

Da AfD for første gang kom inn i en tysk delstatsforsamling ved valget i Sachsen 2014 , fikk partiet i samme ar representasjon ved delstatsvalgene i Brandenburg og Thuringen . I 2015 ble partiet representert ved delstatsvalgene i Hamburg og Bremen og i 2016 ved valgene i Baden-Wurttemberg , Sachsen-Anhalt , Rheinland-Pfalz , Mecklenburg-Vorpommern og Berlin . Ved delstatsvalgene i 2017 ble partiet representert i landdagene i Saarland , Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen .

Partiets talspersoner var inntil 2015 Bernd Lucke , Frauke Petry og Konrad Adam . Etter langvarig intern strid ble Frauke Petry og Jorg Meuthen i 2015 valgt til likeverdige partiledere. Bernd Lucke brøt deretter ut av partiet og dannet et nytt parti, ALFA . Etter Forbundsdagsvalget i 2017, der partiet fikk 94 seter, annonserte Petry at hun ikke vil sitte i partigruppa i parlamentet. Petry tok under valgkampen avstand fra ytterliggaende deler av partiet. [5] Partiet fikk 12,6 % av stemmene ved forbundsdagsvalget i 2017 og ble landets tredje største parti. [6] Petry gikk av i 2017 og Alexander Gauland gikk i hennes sted. [7] I november 2019 ble Tino Chrupalla valgt som Gaulands etterfølger. [8]

Fremgangen ved valgene i 2016 ble antatt a være en følge av den store flyktningstrømmen til Tyskland i 2015 . [9]

Ved Europaparlamentsvalget i 2019 fikk partiet 11 representanter. [10] I Europaparlamentet er partiet medlem av gruppen Identitet og demokrati . Partiet ble grunnlagt for a fremme euroskeptisisme og har dette som viktig sak, men har over tid ogsa fatt en mer innvandringsfiendtlig og særlig muslimfiendtlig profil. [11]

Jorg Meuthen gikk av som leder i januar 2022 og forlot partiet. Meuthen uttalte at partiet hadde beveget seg for langt til høyre og hadde fatt anti-demokratiske trekk. [12]

Politiske retningslinjer fra 2014 [ rediger | rediger kilde ]

Eurokrisen (2010- ) var en viktig utløsende faktor for etableringen av AfD. [13] Ifølge partiet fører eurokrisen til ødeleggelse av demokratiet , rettsstaten , maktfordelingen , den sosiale markedsøkonomi og ideen om den europeiske integrasjon. AfD regnes ikke som antieuropeisk, da partiet er for et europeisk indre marked. Det er imidlertid motstander av valutaunionen i sin naværende form, og vil at Tyskland skal melde seg ut av eurosamarbeidet. AfD kan imidlertid akseptere et valutasamarbeid mellom levedyktige økonomier i Nord - og Sentral-Europa. Partiets øvrige økonomiske program er gjennomgaende næringsliberalt innrettet. Afd vil redusere byrakratiet og subsidiepolitikken , og forenkle skatte- og sykeforsikringssystemene. Innvandringslovene bør ifølge partiet innrettes mot landets behov for fagfolk. AfD stiller seg ikke avvisende til TTIP , frihandelsavtalen mellom EU og USA.

Partiets konservative sider viser seg i familiepolitikken, der AfD understreker forskjellen mellom kjønnene, og fremholder kjernefamilien som positiv og viktig. [13] Partiet understreker det positive ved Vestens verdisystem, og gjorde dette allerede lenge før dannelsen av PEGIDA .

AfD taler for en menneskeverdig behandling av flyktninger, og understreker deres rett til nødvendig underhold. [13] Partiet avviser imidlertid innvandring som kun har som mal a fa en del av Tysklands sosialsystemer, det være seg innvandring fra land utenfor eller innenfor EU. I partiet finnes savel liberal-konservative som nasjonalkonservative krefter.

I Europaparlamentet knyttet AfD seg til Gruppen av europeiske konservative og reformister (2014-2016), Europæisk Frihed og Direkte Demokrati (2016-2019) og Identitet og demokrati (2019-). [14] I 2016 inngikk AfD i samarbeid med det østerrikske Freiheitliche Partei Osterreichs , under navnet den bla allianse . [15]

Omtale [ rediger | rediger kilde ]

Partiet er av flere beskrevet som nasjonalkonservativt og høyrepopulistisk . [16] [9] [17] Blant annet partiets angrep pa ≪eliten≫ har et typisk populistisk preg. Sigmar Gabriel mener det er nazister blant partiets representanter til Forbundsdagen. [18] Andre har understreket at høyrepopulisme generelt er vanskelig a definere, og at AfD som et nytt parti fremdeles er i støpeskjeen. [19] The Guardian omtaler partiet som ≪rightwing populist≫ (høyrefløy populist). [20] The Economist omtalte i 2023 partiet som hard right . [21] FOCUS skriver at partiets slagord og retorikk skriver seg fra Pegida og fra høyrekstreme ≪identitære≫ grupper. Ekstremismeforsker Steffen Kailitz ved TU Dresden uttalte i 2018 at det er klare indiser pa at AfD i stadig større grad har utviklet seg til samlingspunkt for høyreekstrem (≪klares Indiz dafur, dass die AfD sich immer starker zum Sammelbecken fur Rechtsextreme entwickelt≫). [22] Neue Zurcher Zeitung skriver at partiet er høyreradikalt og fiendtlige bade til utlendinger og til borger av utelandsk opphav. [23] Charlotte Knobloch, tidligere leder av det jødiske rad i Tyskland, uttalte at partiet er en trussel mot det tyske demokratiet. Hun er bekymret for at partiet tolerer antisemittisme og annen rasisme, og at et ytre høyre parti kunne bli det tredje største. [24]

Førsteamanuensis Alim Baluch ved University of Bath skriver at selv om AfD har blitt radikalisert i muslimfiendtlig retning, inngar denne radikaliseringen i en bredere europeisk tendens der islamofobi har blitt normalisert i flere partier, og at selv det radikaliserte AfD fremstar som moderat sammenliknet med Geert Wilders ' parti i Nederland. [11]

Der Flugel [ rediger | rediger kilde ]

Der Flugel (norsk: Fløyen ) oppsto i 2015 som en løs gruppering innen for AfD, og ble etterhvert en egen organisasjon. I 2020 ble Der Flugel av den føderale tyske etat for grunnlovsvern, Verfassungsschutz karakterisert som høyreekstremistisk. [25]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ https://www.bpb.de/themen/parteien/wer-steht-zur-wahl/europawahl-2024/547855/alternative-fuer-deutschland/ .
  2. ^ Frank Jansen; "Sachsen und Brandenburg prufen scharfere Beobachtung der AfD-Landesverbande" ; utgiver: Der Tagesspiegel; sitat: Laut Nachrichtendienst radikalisiert sich die AfD weiter, etwa beim rechtsextremen ?Flugel“; utgivelsesdato: 12. mars 2020; direkteoversettelse: According to the intelligence service, the AfD continues to radicalize, for example in the far-right "wing".
  3. ^ https://www.thueringen.de/th3/verfassungsschutz/themen/pm/index.aspx ; utgiver: Thuringer Landesamt fur Verfassungsschutz.
  4. ^ ≪Alternative fur Deutschland will Euro abschaffen≫ . Die Zeit (tysk) . 3. mars 2013 . Besøkt 27. mai 2014 .  
  5. ^ https://www.nrk.no/urix/afd-topp-vil-ikke-vaere-med-i-partiets-parlamentariske-gruppe-1.13704767
  6. ^ ≪? En liten politisk revolusjon i Tyskland≫ . NRK (norsk) . 25. september 2017 . Besøkt 26. september 2017 .  
  7. ^ www.handelsblatt.com/politik/deutschland/gauland-ueber-petry-sie-war-mal-eine-intelligente-frau/20665876.html
  8. ^ Schneider, Jens; Balser, Markus. ≪AfD-Vorsitz: Chrupalla wird Nachfolger von Gauland≫ . Suddeutsche.de (tysk) . Besøkt 30. november 2019 .  
  9. ^ a b ≪Brakvalg for høyrepopulistene i Tyskland≫ . VG . Besøkt 14. mars 2016 .  
  10. ^ ≪Ergebnisse - Der Bundeswahlleiter≫ . bundeswahlleiter.de . Besøkt 25. februar 2020 .  
  11. ^ a b A Baluch, The dynamic of Euroscepticism in Germany, The Routledge Handbook of Euroscepticism, 2017
  12. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. ≪Germany: AfD co-chair Jorg Meuthen quits party, says it's lurched too far right | DW | 28.01.2022≫ (engelsk) . Besøkt 25. april 2022 .  
  13. ^ a b c Torsten Oppelland (2015). ≪Alternative fur Deutschland≫ . Bundeszentrale fur politische Bildung . Besøkt 16. januar 2015 .  
  14. ^ ≪Europaparlament AfD kunftig in einer Fraktion mit den Tories≫ (Deutsch) . 12. juni 2014 . Besøkt 27. mars 2016 .  
  15. ^ Bender, Justus (9. mars 2016). ≪Streit in EKR-Fraktion AfD wittert internationale Verschworung≫ (Deutsch) . Besøkt 27. mars 2016 .  
  16. ^ ≪Na far vi vite om migrantkrisen har skadet Angela Merkel≫ . Aftenposten . Besøkt 16. mars 2016 .  
  17. ^ tagesschau.de. ≪Interview zur AfD: "Ignorieren funktioniert nicht " ≫ . tagesschau.de (tysk) . Besøkt 16. mars 2016 .  
  18. ^ https://www.nrk.no/urix/tre-grunner-til-at-afd-er-blitt-tysklands-tredje-storste-parti-1.13704897
  19. ^ Marcel Lewandowsky (2015). ≪Eine rechtspopulistische Protestpartei? Die AfD in der offentlichen und politikwissenschaftlichen Debatte≫ . ZPol Zeitschrift fur Politikwissenschaft, Seite 119 - 134 ZPol, Jahrgang 25 (2015), Heft 1, ISSN print: 1430-6387, ISSN online: 1430-6387, DOI: 10.5771/1430-6387-2015-1-119 . Besøkt 27. mars 2016 .  
  20. ^ Oltermann, Philip (7. februar 2018). ≪Germany's rightwing AfD gears up to play noisy opposition role≫ . the Guardian (engelsk) . Besøkt 21. februar 2018 .  
  21. ^ ≪Germany’s rampant hard-right AfD puts other parties in a fix≫ . The Economist . 14. september 2023. ISSN   0013-0613 . Besøkt 16. september 2023 .  
  22. ^ ≪AfD-Treffen offenbart beangstigende Dynamik ? nicht auf Buhne, sondern im Publikum≫ . FOCUS Online (tysk) . 16.02.2018 . Besøkt 21. februar 2018 .  
  23. ^ https://www.nzz.ch/meinung/die-afd-ist-inlaenderfeindlich-ld.1357643
  24. ^ www.dw.com/en/germanys-afd-is-destructive-power-jewish-leader-warns/a-42330071
  25. ^ ≪Bundesamt fur Verfassungsschutz stuft AfD-Teilorganisation ?Der Flugel“ als gesichert rechtsextremistische Bestrebung ein≫ . Bundesamt fur Verfassungsschutz (tysk) . 12. mars 2020. Arkivert fra originalen 18. mars 2020 . Besøkt 13. mars 2020 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alternative_fur_Deutschland&oldid=24226857 ≫