Almaty
(
kasakhisk
: Алматы; i perioden 1921?1993 kjent som
Alma-Ata
) er den største byen i
Kasakhstan
og hadde
1 916 822
innbyggere per 2020.
[1]
Frem til juni
1998
var den ogsa hovedstad, hvorpa statusen ble overført til
Astana
. (Navnet Alma Ata betyr ≪eplets far≫ (
alma
=
eple
) og henspiller pa de ulike epleslagene som vokser rundt byen. I 1993 ble navnet endret til Almaty som betyr ≪eplete≫.)
I
bronsealderen
pa
900-
eller
1000-tallet f.Kr.
slo de første bøndene og kvegoppdretterne seg ned i omradet rundt Almaty.
Under styret til
Saka
, fra
600-tallet f.Kr.
til like etter
ar 0
var Almaty tilholdssted for sakastammer og senere
wusunstammer
som bebodde omradene nord for
Tian Shan
-fjellene. Her finnes spor etter flere gravhauger og gamle bosetninger, blant annet de store gravhaugene til Saka-tsarane.
Fra
700-
til
900-tallet
utviklet det seg en bykultur ettersom flere jordbrukere avviklet sitt virke og samlet seg i landsbyer i og byer i omradet
Zjetysu
.
I perioden fra 900- til
1300-tallet
utviklet bosetningene seg i det sakalte ≪Stor Almaty≫ beliggende ved handelsstedene langs
Silkeveien
. Dette gjorde at omradet ble et senter for handel,
handverk
og landbruk og Silkeveien hadde egne mynter. Byen ble først omtalt som
Almatu
i bøker fra
1200-tallet
.
I perioden
1400-
til
1700-tallet
kom nedgangstider med mindre handel langs Silkevegen. Dette var en tid med store etniske og politiske omveltinger, og den kasakhstanske nasjonen ble grunnlagt her, nær Almaty.
Dzjungarene
gjorde sitt inntog i omradet og kasakhstanerne gjorde harde forsøk pa a forsvare seg og holde pa egen selvstendighet. I
1730
vant kasakhstanerne over dzjungarene i kamper i Anyrakajfjellene, 70 km nordvest for Almaty. Seieren ble en avgjørende i patriotkrigen mellom kasakhstanerne og dzjungarene.
4. februar
1854
startet den nyere historien til byen da den russiske festningen Vernij nær
Zalesskij-Alataufjellene
mellom elvene Bolsjaja og Malaja Almatinka ble forsterket. Vernij festning sto nesten ferdig høsten 1854 med tregjerde langs Malaja Almatinka. Senere ble tregjerdene erstattet av mur.
I
1855
ble de første kasakhstanerne omplassert i Vernij og etter 1856 tok Vernij imot russiske bønder.
Kosakklandsbyen
Bolsjaja Almatinskaja Stanitsa ble grunnlagt nær festningen. Flere flyttet til byen, og bosetningene Malaja Almatinskaja
Stanitsa
og Tatarskaja (Tasjkentskaja)
sloboda
ble opprettet for
tatariske
handelsmenn og handverkere.
I
1867
ble fortet Zailijskij omformet til en by og fikk navnet
Almatinsk
. Innbyggerne likte ikke det nye navnet, og snart ble byen omdøpt til Vernij igjen.
28. mai
1887
ble byen rammet av et kraftig
jordskjelv
som ødela nesten hele Vernij pa 11?12 minutter.
I
1921
ble navnet pa byen igjen endret, na til
Alma-Ata
.
I
1930
sto jernbanelinjen Turkestan-Sibir ferdig. I 1930 ble ogsa flyplassen i byen apnet og det ble satt opp flyforbindelser til
Moskva
. Byen fikk med dette et kraftig økonomisk løft. Satsingen pa infrastruktur var avgjørende for at hovedstaden i republikken Kasakhstan under
Sovjetunionen
ble flyttet fra
Kyzyl-Orda
til Alma-Ata i
1927
. Omformingen fra a være en liten by til a bli hovedstaden i en republikk medførte ogsa kraftig utbygging av administrative bygg og boliger.
Siden
1981
har
undergrunnsbanen
i Almaty vært under utbygging. I 1993 valgte regjeringen i Kasakhstan a omdøpe byen til Almaty, og i 1997 ble hovedstaden i landet flyttet fra Almaty til
Astana
.
Byen er ogsa kjent for sine
skøytekonkurranser
pa skøytebanen
Medeo
.
Klimadata for Almaty
|
Maned
|
Jan
|
Feb
|
Mar
|
Apr
|
Mai
|
Jun
|
Jul
|
Aug
|
Sep
|
Okt
|
Nov
|
Des
|
Ar
|
Normal maks. temp. °C
|
0.6
|
2.0
|
8.7
|
17.4
|
22.6
|
27.5
|
30.2
|
29.4
|
24.5
|
16.4
|
8.1
|
2.3
|
15,8
|
Døgnmiddeltemp. °C
|
-3.9
|
-2.6
|
3.8
|
11.7
|
16.8
|
21.5
|
24.2
|
23.1
|
18.0
|
10.5
|
3.3
|
-2.0
|
10,4
|
Normal min. temp. °C
|
-8.4
|
-7.2
|
-1.2
|
5.9
|
11.0
|
15.5
|
18.1
|
16.8
|
11.5
|
4.6
|
-1.5
|
-6.4
|
4,9
|
Nedbør (mm)
|
34.2
|
41.7
|
74.4
|
106.7
|
107.8
|
59.5
|
46.9
|
30.2
|
25.1
|
56.8
|
57.9
|
43.5
|
684,7
|
|