Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
Født		25. aug. 1934 [1] [2] [3] [4] Nuq District Bahreman
Død		8. jan. 2017 [1] [5] [2] [3] (82 ar) Teheran Tajrish
Beskjeftigelse		Politiker , skribent , grunder , akhund
Embete		Irans president (1989–1997) medlem av Irans parlament (Tehran, Rey, Shemiranat and Eslamshahr, 1980–1989) Chairman of the Assembly of Experts for Leadership (2007–2011) Chairman of the Expediency Discernment Council (1989–2017) Member of the Assembly of Experts (1983–2017) Speaker of the Islamic Consultative Assembly (1980–1989) Minister of Interior (Iran) (1979–1980)
Utdannet ved		University of Qom University of Isfahan Universitetet i Teheran
Ektefelle		Effat Marashi ( 1958 ?)
Søsken		Mohammad Hashemi Rafsanjani
Barn		Faezeh Hashemi Rafsanjani Mohsen Hashemi Yasser Hashemi Rafsanjani Mehdi Hashemi Rafsanjani Fatemeh Hashemi Rafsanjani
Parti		Executives of Construction Party
Nasjonalitet		Iran
Gravlagt		Behesht-e Zahra Khomeini Mausoleum
Utmerkelser		Order of Fath
Signatur
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani pa Commons

Ali Akbar Hashemi Bahramani ( persisk : ??? ?? ????? ???????), ogsa kjent som Hashemi Rafsanjani (????? ????????) (født 25. august 1934 i Bahreman i fylket Nough i provinsen Kerm?n i Iran , død 8. januar 2017 i Teheran , Iran ) var en iransk politiker og ayatollah . Han var en av de mest innflytelsesrike iranske politikerne, og var formann i Radet for mekling i uenighet i praktiske saker i Iran . Rangen ayatollah er den høyeste tittel blant sjiaislams rettslærde.

Han var president i Iran fra 1989 til 1997. I 2005 forsøkte han a vinne en tredje periode i embetet, men tapte i den andre valgomgangen for borgermesteren i Teheran , lekmannen Mahmoud Ahmadinejad i det iranske presidentvalget.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Hashemi Rafsanjani var barn av en velhavende bondefamilie, og fikk gjennom tolv ar en religiøs utdannelse i Qom , sjiittenes hellige by. De siste seks ar ble han undervist av ayatollah Khomeini , og han var en av hans mest trofaste tilhengere.

Senere var han mindre interessert i koranstudier.

Han pleide samtidig en karriere som politiker (som førte til at han ble arrestert fire ganger) og som forretningsmann.

Forretningsmann [ rediger | rediger kilde ]

Som forretningsmann gjennomførte han mellom 1960 og 1976 flere eiendomshandeler som gav ham god fortjeneste. Han ble ogsa en av de største grossister i handelen med pistasjnøtter fra Iran, og han ble betraktet som den rikeste mann i landet.

I 1979, det vil si før sjahens fall, hadde basarens smahandlende gitt ham tilnavnet ≪Akhbar sjah≫ (kong Akhbar), og han fremstilte seg som deres representant overfor internasjonale journalister. ^{[ trenger referanse ]} Det var i den sammenheng at han fastslo at opprørsbevegelsen kun hadde som mal a skape en demokratisk republikk.

Politisk liv [ rediger | rediger kilde ]

Da man senere i 1979 opprettey den islamske republikk Iran, var han et nøkkelemedlem av Det islamske revolusjonære rad blant annet med den senere nasjonale religiøse leder Ali Khamenei , og med Muhammed Javad Bahonar , Muhammed Beheshti , Morteza Motahhari og Abdul-Karim Mousavi Ardebili .

Rafsanjani var imam og ble den første ordstyreren i det nye iranske parlamentet etter begynnelsen av den islamske republikken og tjente til 1989 .

Rafsanjani var president i Iran fra 17. august 1989 til 1997 og er den første presidenten i Iran som frivillig har gitt fra seg embetet. Hans forgjengere var Abolhassan Bani-Sadr , dømt for a ha motsatt seg presteskapet, Muhammed Ali Rajai , myrdet, og Ali Khamenei , forfremmet til øverste leder .

I 2001, i det første valget etter at hans to presidentperioder gikk ut, lanserte han seg selv for parlamentsvalg igjen, men var ikke blant de 30 representantene til Teheran som ble valgt. Vokterradet diskvalifiserte sa mange stemmer og klarte a fa ham valgt inn som den 30. kandidaten. Han ble medlem av parlamentet igjen, men trakk seg før han ble tatt i ed. Han forklarte at hans grunn var at han ønsket a ≪kunne tjene folket bedre i andre poster≫. Rafsanjani er for tiden formann i det praktiske meklingsradet , som løser utøvende saker mellom parlamentet og vokterradet og rader øverste leder i saker med nasjonal politikk. Han er ogsa nestformann i ekspertradet , radet som velger den øverste leder.

Relasjoner med Vesten [ rediger | rediger kilde ]

Under hans Qods-tale 14. desember 2001 henviste han indirekte til Irans posisjon i forhold til Israel og den vestlige verden. Han sa (ifølge en oversettelse av BBC ):

Dersom den islamske verden, en dag, er like gode utstyrt med vapen som de Israel har na, vil imperialistenes strategi na en stillstand fordi bruken av selv en atombombe i Israel vil ødelegge alt. Men det vil bare skade den islamske verden. Det er ikke rasjonelt a tro at noe slikt kan skje. [1] [2] [3]

Privatliv [ rediger | rediger kilde ]

Fra et ekteskap i 1958 fikk Rafsanjani tre sønner; Mohsen, Mehdi og Yasser (som ble oppkalt etter Yasir Arafat ^[6] ), og to døtre; Fatemeh og Faezeh . Bare Faezeh Hashemi har ført et politisk liv som førte henne til a være en majlis-representant og etterpa utgiver av avisen Zan .

Bøker [ rediger | rediger kilde ]

Rafsanjani skrev noen bøker, viktigst er en bok om Amir Kabir kalt Amir Kabir, helten i kampen mot imperialismen . ^{[ trenger referanse ]}

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• "Rafsanjani's Qods Day speech (Jerusalem Day)" , Voice of the Islamic Republic of Iran , Tehran, in Persian, translated by BBC Worldwide Monitoring , original broadcast December 14, 2001
• Excerpts from Rafsanjani's Qods Day speech , The Middle East Media Research Institute , January 2, 2002
• Akbar Hashemi Rafsanjani's Official Website
• ISNA interview with Mohsen Hashemi Rafsanjani about the Rafsanjani family (in Persian)