Alf Larsen
(født
22. juli
1885
i
Tjøme
kommune, død
12. desember
1967
samme sted) var en norsk
forfatter
. Han er særlig kjent for sin
naturlyrikk
og virket som
kulturkritiker
og
tidsskriftredaktør
. Det fremkom senere at han var overbevist
antisemitt
.
Gravsteinen til Alf Larsen (1885?1967) og Astrid Alf-Larsen (1873?1954) utenfor
Tjøme kirke
. Dikteren giftet seg 36 ar gammel med den tolv ar eldre Astrid Blicher-Hansen fra Danmark i 1922. Med hennes
medgift
og lante penger kjøpte han Rød gard pa Tjøme.
[2]
Inskripsjonen
Ex deo nascimur / In Christo morimur / Per spiritum sanctum revivissimus
[
sic
]
(≪Av Gud er vi født, i
Kristus
dør vi, gjennom
Den hellige and
gjenoppstar vi≫) er en
treenighetsformel
fra
rosenkorsordenen
som ogsa
Rudolf Steiner
brukte som motto.
[3]
Alf Larsen ble født pa
Hudø
rett vest for øya
Tjøme
i
Vestfold
. Han gikk pa Amtsskolen i Nordby, na
Skiringssal folkehøyskole
i
Sandefjord
, skolearet 1902 til 1903.
[4]
Deretter reiste han til Danmark, der han fra november 1903 til mars 1904 fulgte Vinterskolen pa
Grundtvigs
højskole i
Lyngby
nord for
København
.
[5]
Fra januar 1908 til september 1909 var Larsen elev ved St. Andreas-kollegiet i
Charlottenlund
, ogsa det nord for København.
[6]
[7]
I 1912 debuterte han med diktsamlingen
Vinterlandet
i 1912, under
pseudonymet
Alf Ingebrekt
. Etter et par ar i
Frankrike
kom han tilbake i 1920 og bosatte seg pa
Tjøme
.
[8]
I 1921 kjøpte han Rød gard i Tjøme og slo seg ned i Norge for godt. Pa Tjøme fikk han ogsa
fredet
den første og nordligste delen av
Rød-Dirhue landskapsvernomrade
i 1942.
[9]
Rød gard er i dag omgitt av en
golfbane
.
Alf Larsen begynte som
fin-de-siecle
-dikter med
tekster
preget av
anarkisme
, undergangsstemning og livslede. Etter at han sluttet seg til
Rudolf Steiners
antroposofiske
bevegelse, ble diktene preget av naturfrom livstro. Mye av hans diktning er, direkte eller indirekte, preget av Tjømes landskap. Som kulturdebattant og samfunnskritiker var han omstridt i sin samtid.
Larsen har selv skrevet om hvordan han ble
antroposof
i 1925.
[10]
Fra 1933 til 1941 redigerte og utgav han det
kulturkonservative
tidsskriftet
Janus
. Her skrev han i 1933: ≪
Jødeforfølgelsen
er en skamflekk pa det tyske folks historie, en uavtvettelig skamflekk. Og den
autodafe
(bokbrenning)
som i disse dager er foranstaltet pa frihetstenkende og frittenkende menneskers skrifter, den vil bli en
vardeild
som kommer til a samle alt det som heter frihetsand i Europa til et oppgjør med den bøddeland som nu triumferer i øst og vest, i syd og nord. Vi behøver ikke a rope ≪død over
tyrannene
≫. Sin undergang besørger de selv. For det slar aldri feil det ord at den som griper til
sverd
, skal omkomme ved
sverd
.
Borgerkrigen
i
helvete
er brutt løs, men ingen skal fa oss som virkelig tror pa et ≪tredje rike≫ og vet hva det er, nemlig frihetens rike, til a delta i den.
Hitler
har, som
Bertram Dybwad Brochmann
sa riktig skrev, tatt
kommunismens
and
op i sig i kraft av a hate den og gjør nu dens gjerninger.
≫ Han fordømmer
nazismens
vesen, og ber leseren ikke a fortvile.
[11]
Om
Vidkun Quisling
skrev Larsen i samme artikkel at han ≪
er ennu en uklar and. Bare det at han bygger pa rasetanken er nok; Av alle de tanker som tjener til paskudd for et eller annet parti som vil til makten, eller for et eller annet som vil beholde den, er rasetanken den mest abstruse
(dunkle, uforstaelige),
den hvori der er minst virkelighet og minst mening, den der mest ma leses som et
tegnsprog
. Og det vil igjen si at det er den mest reaksjonære. Nar fortidsandene kommer igjen, kommer de i en alltid mer forvrengt skikkelse. Det er bare det som ligger pa den annen side av tidenes vendepunkt,
Golgatamysteriet
, som kommer igjen i en stadig mer forklart skikkelse. Pa den omstendighet kan vi prøve nazismen som and. Den er en mørkets og forvirringens and i aller vesentligste forstand. I den velter alt det illegitime og ulovmedholdelige i menneskelivet og menneskehistorien op igjen.
(...)
I
bolsjevismen
arbeides der dog pa a forme fremtidens skall, men i nazismen er alt forutbestemt, er alt bakutvendt like til den moralske kraft til a bli en impuls for a sla andre med i stedet for a løse verdensknutene. De som tror at de store verdensfloker nu kan løses ved hjelp av en ≪mann≫, de er sa naive at man ma si: de er
forbrytersk
naive!
≫
[12]
Ogsa nevøen
Aasmund Brynildsen
, sønn av sjøkaptein Holm Brynildsen og Alf Larsens søster Lilly, skrev for
Janus
.
[13]
Under
krigen
var Alf Larsen ogsa med pa a stifte
Dreyers forlag
i
1941
. Han skrev for
Morgenbladet
og tidsskriftene
Spektrum
og
Horisont
.
Andre Bjerke
brukte Larsen som modell for ≪Gabriel Mørk≫, redaktøren for kulturtidsskriftet
Svøpen
i kriminalromanen
De dødes tjern
fra 1942.
[14]
I 1948 utga Larsen sine beste
essays
i
Den kongelige kunst
som skaffet ham innpass hos
etterkrigstidens
lesere og i flere tidsskrifter, blant annet de faste spaltene
[15]
≪Tanker i tiden≫ og ≪Nattetanker≫ i
Farmand
.
[16]
Olav H. Hauge
holdt ≪Nattetanker≫ for blant sin favorittlesning, der det ikke star ett uklokt ord: ≪A være en
opprører er fristende, men ikke fristende nok for deg, min
sjel
!≫ Larsen var ogsa mannen som kalte
Olaf Bull
en ≪dverg≫,
Tarjei Vesaas
var ≪Vasaas≫, og mente at
Ernst Orvil
representerte ≪idiotiets triumf i norsk lyrikk≫, og at hovedlinjen i norsk lyrikk gikk fra
Henrik Wergeland
og
Olav Aukrust
til Alf Larsen selv. Pa sine eldre dager ble han omtalt som ≪Tjømekjeften≫ og det som verre var.
[17]
I 1926 hadde Larsen møtt Israel Leib Sachnowitz som hadde en manufakturbutikk i
Larvik
og i 1927 var Larvik kommunes største skattebetaler. Larsen ønsket a foreta en investering, og de to inngikk et samarbeid de signerte kontrakt pa 18. februar 1927. Sachnowitz lante da kr 7.000 av Larsen til innkjøp. Sachnowitz hadde amerikanske kontakter som ønsket a kjøpe norske
antikviteter
; Larsen finansierte innkjøpene og reiste rundt i
Vestfold
etter antikviteter, mens Sachnowitz dro rundt i
Oppland
. Etter tilstrekkelige innkjøp møttes de i
Oslo
og fikk varene sendt til
USA
, men snart skar det seg. Ved fristens utløp fant Alf Larsen at det manglet kr 1.500; heller ikke fikk han de avtalte 2,5 % pa fortjenesten. Larsen gikk derfor til anmeldelse og vant i
Tønsberg
byrett; men Sacnowitz anket, og i overretten i Oslo falt det ny dom der Larsen ble tilkjent halve beløpet, og Sachnowitz frifunnet for de alvorligste
siktelsene
.
[18]
Det var Sachnowitz Larsen tenkte pa da han skrev: ≪
Den mest typiske
jøde
jeg har kjent, en simpel og udannet fyr, som jøde inn til marven og grenseløst stolt av a være det, tenkte ikke pa annet enn a
bedra
. Han tilbrakte de to tredjedeler av sitt liv med a spekulere a hvordan han skulle omga loven, og den ene tredjedel pa en avholdskafe med a spille dam. Han endte i Hitlers
gasskamre
.
≫
[19]
Alf Larsen mottok
kunstnerlønn
fra 1960, og i 1961
Dobloug-prisen
.
[20]
Han Larsen ble gravlagt pa
kirkegarden
ved
Tjøme kirke
16. desember
1967
. Ett av hans dikt heter ≪Gravskrifter fra Tjøme kirkegard≫.
[21]
I Tjøme sentrum star ogsa Alf Larsen-monumentet som ble avduket
21. juli
1985
i anledning hans 100 ars fødselsdag, en skulptur av
Finn Henrik Bodvin
inspirert av Larsens dikt om øyas
eikeskog
som ikke lenger fins.
[22]
Idehistorikeren
Jan-Erik Ebbestad Hansen
har kalt Alf Larsen ≪norsk litteraturs største antisemitt≫.
[23]
Han tenkte pa
aforismesamlingen
Jødeproblemet
som ikke ble utgitt.
[24]
Dette upubliserte verket ble til i 1950-arene, og Larsen gir uttrykk for forstaelse for
Hitlers
jødeforfølgelser
og bagatelliserer
holocaust
. ≪
Nazismen er jødedommens endelige triumf i verden
,≫ skrev Larsen blant annet. Ebbestad-Hansen skriver at Larsen var kritisk til
nazistisk ideologi
og til
Vidkun Quisling
.
[25]
Men Larsen ansa den
tyske okkupasjonen
for en nødvendig renselse av det norske samfunnet, og at de samfunnstoppene som satt pa
Grini
, fikk som fortjent. Verre syntes han det ville være om
kongen
og regjeringen kom tilbake.
[26]
Alf Larsens antisemittisme tiltok og ble etterhvert dominerende i hans politiske syn. Han var etter andre verdenskrig en ledende antisemitt i Norge: Han uttrykte seg skeptisk til tall og vitneskildringer om
holocaust
. Larsen benektet ikke at det fantes gasskamre og at jøder ble forfulgt, men mente at jødene selv var skyld i forfølgelsen og tilintetgjørelsen. Larsen mente at Hitler og hans folk med rette skar alle jøder over en kam, og Larsen gikk langt i a rettferdiggjøre folkemordet. Larsen beskrev den stereotype jøde med utgangspunkt i handelsmannen Leib Sachnowitz i Larvik. Sachnowitz og Larsen drev fra slutten av 1920-tallet antikvitetshandel sammen. Sachnowitz ble drept i Auschwitz i desember 1942 og Larsen mente i praksis at Sachnowitz fikk som fortjent. Sønnen
Herman Sachnowitz
overlevde.
[27]
- Vinterlandet
(
1912
),
dikt
, debut under pseudonymet
Alf Ingebrekt
- Indgangen
(
1915
), dikt
- Billeder fra den gamle stue
(
1916
), dikt
- I Vindens sus
(
1927
), dikt
- Med var under vingen
(
1928
), dikt
- I jordens lys
(
1946
), dikt
- Stemninger ved Okeanos' bredder
(
1949
), dikt
- En tangkrans
(
1959
), dikt
- Den kongelige kunst
(
1948
),
essays
- Nattetanker
(
1951
),
aforismer
- Utvalgte dikt
(
1956
), dikt
- Høsthav (1958), dikt
- En tangkrans (1959), dikt
- I kunstens tjeneste
(
1964
), essays
- Den jordiske vandringsmann
(
1968
), dikt
- Siste strofer
(
1969
), etterlatte dikt
Alf Larsens tekst til ≪Tjømø-sangen≫ ble tonesatt av Age Myklegard, dom
organist
i
Tønsberg
. Sangen fungerer i dag som øyas ≪nasjonalsang≫ og framføres blant annet pa
17. mai
.
- ^
Store norske leksikon
, Store norske leksikon-ID
Alf_Larsen
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Om Alf Karsen i
Norsk biografisk leksikon
- ^
Steiner, Rudolf (1971).
Oppdragelsen og tidens andsliv
. Oslo: Antropos. s. 94?102.
ISBN
8290059035
.
- ^
Karakterprotokoll Skiringssal folkehøgskole 1903, fra Vestfold fylkesarkiv (
Vestfoldarkivet
)
- ^
Foreningen ≪Lyngby Elever≫s arsskrift 1904
- ^
St. Andreas kollegiet ved Charlottenlund Højere almenskole. Meddelelser om skoleaaret 1907-08. København. Mohn's bogtrykkeri 1908.
- ^
St. Andreas kollegiet ved Charlottenlund Eksamensberettiget Højere almenskole. Meddelelser om skoleaaret 1908-1909. København. Mohn's bogtrykkeri 1909.
- ^
≪Alf Larsen≫ i
Store norske leksikon
pa snl.no. Hentet 10. mars 2022 fra
[1]
- ^
Fredningen av Rød gard, Tjøme
- ^
≪Alf Larsen: ≪Mitt møte med antroposofien≫≫
. Arkivert fra
originalen
20. august 2011
. Besøkt 17. desember 2008
.
- ^
≪Alf Larsen om Quisling≫
- ^
≪Alf Larsen om Quisling≫
- ^
Henrik Jørgensen: ≪Aasmund Brynildsen - liv, erkjennelse og kirke≫
- ^
Espen Grønlie: ≪Antisemittisme, antroposofi og andenes makt≫,
Le Monde diplomatique
- ^
≪Alf Larsen om Quisling≫
- ^
≪Alf Larsen fikk dikterlønn, men ble ekskludert av Forfatterforeningen≫
- ^
[2]
Jan Erik Vold
: ≪Jeg er som av en vanartet slekt≫ - Litt om Alf Larsen som poet
- ^
Stale Dingstad:
Knut Hamsun og de norske holocaust
(s. 317-18), Dreyers forlag, Oslo 2021,
ISBN 9788282655750
- ^
Stale Dingstad:
Knut Hamsun og de norske holocaust
(s. 46)
- ^
≪Alf Larsen om Quisling≫
- ^
≪Alf Larsens grav pa Tjøme kirkegard≫
. Arkivert fra
originalen
3. oktober 2022
. Besøkt 9. mars 2022
.
- ^
Sven Otto Rømcke: Bodvins skulptur til minne om Larsen
- ^
Espen Grønlie: ≪Antisemittisme, antroposofi og andenes makt≫,
Le Monde diplomatique
- ^
Dahl, Hans Fredrik (18. oktober 2009). ≪En norsk antisemitt trer fram≫.
Dagbladet
. s. 48.
- ^
Jan Erik Ebbestad-Hansen: Om antisemittismens vesen.
Klassekampen
, 23. mars 2017.
- ^
≪Forfatteren Alf Larsen og Æresretten≫
Verdens Gang
29. mars 2019
- ^
Stale Dingstad (2021).
≪Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur | Minoritetsdiskurser i norsk litteratur≫
.
Minoritetsdiskurser i norsk litteratur
(norsk)
. Universitetsforlaget.
doi
:
10.18261/9788215045320-2021-07
. Besøkt 7. mai 2022
.