Alain Robbe-Grillet
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/Alain_Robbe-Grillet.jpg/250px-Alain_Robbe-Grillet.jpg) Alain Robbe-Grillet, 2005
|
Født
| Alain Paul Robbe-Grillet
18. aug.
1922
[1]
[2]
[3]
[4]
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) Brest
|
---|
Død
| 18. feb.
2008
[1]
[2]
[5]
[4]
(85 ar)
Caen
|
---|
Beskjeftigelse
| Forfatter
, filmregissør
|
---|
Embete
| - Seat 32 of the Academie francaise (2004–2008)
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
|
---|
Utdannet ved
| Lycee Saint-Louis
Institut national agronomique
|
---|
Ektefelle
| Catherine Robbe-Grillet (
1957
?
2008
)
|
---|
Nasjonalitet
|
Frankrike
|
---|
Morsmal
| Fransk
|
---|
Sprak
| Fransk
|
---|
Medlem av
| Academie francaise
(
2004
?
2008
)
[6]
|
---|
Utmerkelser
|
7 oppføringer
Feneon-prisen
Prix Louis-Delluc (
1962
) (for: L'Immortelle)
Sade Prize
Mondello Prize
Offiser av Æreslegionen
[6]
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden
[6]
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres
[6]
|
---|
Periode
| Den nye roman, 1953-2008
|
---|
Debut
| Les Gommes
, 1953
|
---|
Debuterte
| 1953
|
---|
Aktive ar
| 1953
?
2007
|
---|
Notable verk
| The Erasers
,
The Voyeur
,
La Jalousie
|
---|
|
Alain Robbe-Grillet
(født
18. august
1922
, død
18. februar
2008
) var en
fransk
forfatter
og filmregissør. Han var, sammen med
Nathalie Sarraute
,
Michel Butor
og
Claude Simon
, en av de fremste litterære foregangspersonlighetene assosiert til bevegelsen
Nouveau Roman
(≪den nye roman≫). Alain Robbe-Grillet ble valgt inn som medlem av
Academie francaise
, det franske akademi, den
25. mars
2004
og etterfulgte da
Maurice Rheims
i sete 32. Han var gift med skuespilleren og fotografen
Catherine Robbe-Grillet
(født Rstakian).
Felles for den nye roman var at forfatterne sa pa romanen først og fremst som et spraklig kunstverk, sekundært som en fortelling. Robbe-Grillet avviste den
psykologiske
analysen og gjenga den ytre handling sa objektivt som mulig, men den tilsynelatende objektive realismen førte til at virkeligheten løste seg opp i hans romaner ettersom det er alltid observatørens bevissthet som framstilles; derfor er hans mennesker vage og gatefulle.
[7]
Deler av forfatterskapet er blitt oversatt til norsk.
Alain Robbe-Grillet ble født i
Brest
i Bretagne i en familie av landbruksingeniører. I løpet av Nazi-Tysklands okkupasjon av Frankrike, deltok Robbe-Grillet i arene 1943 og 1944 i
service du travail obligatoire
, tvangsarbeid, i
Nurnberg
i Tyskland hvor han arbeidet som maskinist. De første manedene opplevde han som noe av en ferie da han etter kort opplæring kunne operere maskinen, og fikk anledning til a ga teater og opera. I 1945 fullførte han sitt vitnemal ved Institut national agronomique Paris Grignon (det nasjonale agronomiske institutt). Senere førte hans arbeid som agronom ham til Martinique og Guadeloupe i
Det karibiske hav
, og til Marokko. Han døde i Caen etter a ha blitt rammet av hjerteproblemer.
[8]
Robbe-Grillets første roman var
Les Gommes
, utgitt av Les Editions de Minuit i 1953. Etter denne dedikerte han seg i full tid med skrivingen. Hans første tekster ble lovprist av framstaende litteraturkritikere som Roland Barthes og Maurice Blanchot. Pa tiden rundt hans andre roman var han blitt litteraturkonsulent for Les Editions de Minuit og hadde denne posisjonen fra 1955 og fram til 1985. Etter a ha utgitt fire romaner, i 1961, arbeidet han med
Alain Resnais
for a skrive manuset for filmen
L'Annee derniere a Marienbad
. Deretter skrev og regisserte han sine egne filmer.
I 1963 utga Robbe-Grillet boken
Pour un Nouveau Roman
(≪For en ny roman≫), en samling med tidligere utgitt teoretiske artikler om romanen. Fra 1966 og til 1968 var han medlem av Haut comite pour la defense et l'expansion de la langue francaise, en komite til forsvaret av det franske sprak. I tillegg ledet han ogsa Centre de sociologie de la litterature ved
belgiske
Universite Libre de Bruxelles
i
Brussel
fra 1980 til 1988. fra 1971 til 1995 var Robbe-Grillet ogsa professor ved
New York University
og forleste over sine egne romaner.
Selv om Robbe-Grillet ble valgt til
Academie francaise
i
2004
da han var i attiarene, ble han aldri formelt mottatt i akademiet grunnet akademiets mottagelsesprosedyrer. Robbe-Grillet nektet bade a foreberede og holde en velkomsttale pa forhand. Han foretrakk a improvisere sin tale. Han nektet ogsa a bære akademiet grønne
habit vert
og sabel, noe han mente var utdatert.
Noen av romanene hans er oversatt til
norsk
:
Sjalusi
(
1957
),
Møtestedet
(
1965
) og
Topologi over en innbilt by
(
1976
).
Hans skrivestil har blitt beskrevet som
≪realistisk≫
eller ≪
fenomenologisk
≫ (i
Heideggers
betydning) eller ≪en teori om ren overflate≫. Metodisk, geometrisk og ofte gjentatte beskrivelser av objekter som erstatter (og samtidig ofte avslører) den litterære figurens
psykologi
og indre liv. Leseren ma langsom sette sammen fortellingen og eksempelvis de emosjonelle erfaringene av sjalusi i gjentatte beskrivelser, være oppmerksom pa særskilte detaljer og brudd pa repetisjonene, en metode som minner om den psykoanalytiske erfaring hvor dypere mening i underbevisstheten finnes i strømmen og avbrytelsene i de fri assosiasjonene. Tidslinjer og handlingsganger er brutt opp i biter, og romanen minner om det litterære motstykke til et
kubistisk
maleri. Likevel er hans verk til sist karakterisert av dens evne til a bety ulikt for ulike lesere.
[9]
Robbe-Grillet skrev sin første roman
Un Regicide
i 1949, men den ble avvist av det store franske forlaget
Gallimard
, og først senere utgitt med mindre endringer av hans livslange forlag Les Editions de Minuit i 1978. Hans andre roman,
Les Gommes
, ligner pa overflaten om en
detektivfortelling
, men inneholder en dypere struktur basert pa den
antikke
fortellingen om
Ødipus
. Detektiven leter etter attentatet i en morder som enna ikke har skjedd, kun for a oppdage at det er hans egen skjebne a bli den som begar attentatet.
Hans neste og mest roster roman er
Le Voyeur
i 1955. Romanen forteller om Mathias, en reisende selger av klokker som vender tilbake til sin ungdoms øy med et desperat mal. Som mange av hans romaner dreier fortellingen rundt et tilsynelatende mord. Gjennom hele romanen bretter Mathias ut avisutklipp med detaljer om mordet pa en ung pike og oppdaget liket av henne blant steinene i sjøkanten. Hans forhold til den døde, og muligens med hentydninger til i fortellingen, er indirekte avslørt i fortellingens gang slik at leseren kan aldri være sikker pa om Mathias er den faktiske morderen eller kun fantaserer om a bega et drap. Det faktiske mordet, om noe slikt eksisterer, er fraværende fra teksten. Fortellingen inneholder lite dialog, og tvetydig bruk av tidslinje og handlingsgang. Faktisk er romanens apningslinje et vesentlig tegn pa romanens toneklang: ≪Det var som om ingen hadde hørt noe...≫
Le Voyeur
ble belønnet med
Prix des Critiques
, kritikernes pris.
[10]
[11]
Deretter utga han
La Jalousie
i 1957, en av hans fa romaner med bakgrunn i en ikke-urban lokalisering, i dette tilfelle ved en bananplantasje. I det første aret av dens franske utgivelse, ble kun 746 kopier solgt, til tross for at foregaende
Le Voyeur
var populær. Over tid ble den en stor litterære suksess og oversatt til en rekke sprak. Robbe-Grillet selv argumenterte at romanen var konstruert langs linjene til en fraværende og taus forteller i tredje person. I hans egen redegjørelse for romanens fraværende forteller, en sjalu ektemann, observerer han samhandlingen til sin hustru (referert til som ≪A...≫) og en nabo, Franck. Den tause fortelleren navngir aldri seg selv (hans tilstedeværelse er kun antydet, det vil si ved et antall av stedsplasseringer som ved middagsbordet eller klappstolene pa verandaen) er meget mistenksom om hustruen har en affære pa gang med Franck. Gjennom hele romanen fortsetter den fraværende fortelleren a gjenspille sine observasjoner og mistanker, saledes skape ulike scenarioer om ≪A...≫ og Franck, slik det blir umulig a skille mellom de ≪observerte≫ øyeblikk og de ≪mistenkte≫ øyeblikk.
I 1984 utga Robbe-Grillet hva han selv beskrev som en bevisst tradisjonell selvbiografi,
Le miroir qui revient
.
Robbe-Grillets karriere som skaper av fortellinger var ikke begrenset til a kun a skrive romaner. A skape fortellinger i form av
film
var av like stor betydning. Hans filmkarriere begynte da
Alain Resnais
valgte a samarbeide med ham for filmen
L'Annee derniere a Marienbad
(1961). Filmen ble nominert for
Oscar for beste originalmanus
og vant
Gulløven
da den kom ut. I dens kreditering ble den presentert som en film skrevet sammen av Alain Robbe-Grillet og Alain Resnais.
Robbe-Grillet fortsatte med en karriere hvor han bade skrev sine egne manus og regisserte en rekke intellektuelle filmer som ofte var seksuelt provokative som undersøkte temaer tilsvarende til hans litterære utgivelser. Han begynte med
L'Immortelle
(1962) som vant Louis Delluc-prisen i 1962. Denne ble fulgt opp med hans fremste kommersielle suksess,
Trans-Europ-Express
(1966), med
Jean-Louis Trintignant
, som fortsatte a arbeide med Robbe-Grillet pa hans neste fire filmer: hans fransk-slovakiske film
L'homme qui ment/Mu?, ktory lu?e
(1968),
L'Eden et apres/Eden a potom
(1970),
Glissements progressifs du plaisir
(1974) og
Le jeu avec le feu
(1975). Det gikk derimot bortimot et tiar før hans neste film,
La belle captive
(1983), men Alain Robbe-Grillet var heldig nok med a fa
Henri Alekan
som filmfotograf, den visjonære mesteren for bildene i filmene til
Jean Cocteau
. Deretter gikk det mer enn et tiar før Robbe-Grillet igjen kom seg bak kameraene igjen, denne gangen med en
kriminalthriller
pa en liten
gresk øy
med amerikanske
Fred Ward
i rollen som en forvirret Frank i
Un bruit qui rend fou
(1995). Rett før hans død i 2008 regisserte han enda film,
Gradiva (C'est Gradiva qui vous appelle)
(2006) som undersøkte enda en gang hans opptatthet med
sadisme
og
bondage
.
Kanskje den beste innføringen til filmverkene til Alain Robbe-Grillet er boken
The Erotic Dream Machine
av Roch C. Smith og Anthony N. Fragola, som bestar av en rekke intervjuer med franskmannen.
[12]
Det er ogsa informasjon i boken In the Temple of Dreams: The Writer on the Screen,
[13]
hvor Robbe-Grillet selv forklarer forholdet mellom hans skjønnlitterære verk og hans filmer.
- Romaner
- Un Regicide
(1949)
- Les Gommes
(1953) ? Feneon Prize
- Le Voyeur
(1955)
- La Jalousie
(1957)
- Dans le labyrinthe
(1959)
- La Maison de rendez-vous
(1965)
- Projet pour une revolution a New-York
(1970)
- La Belle Captive
(1975)
- Topologie d'une cite fantome
(1976)
- Souvenirs du Triangle d'Or
(1978)
- Djinn
(1981)
- La Reprise
(2001)
- Un Roman sentimental
(2007)
- Novellesamlinger
- ≪Romanesquer≫
- Le Miroir qui revient
(1985)
- Angelique ou l'enchantement
(1988)
- Les derniers jours de Corinthe
(1994)
- Essayer
- Pour un Nouveau Roman
(1963)
- Le voyageur, essais et entretiens
(2001)
- Preface a Une Vie d'Ecrivain
(2005)
- Filmmanus utgitt som ≪cine-romaner≫
- L'Annee derniere a Marienbad
(1960)
- L'Immortelle
(1963)
- Glissements progressifs du plaisir
(1974)
- C'est Gradiva qui vous appelle
(2002)
- Samarbeid
- L'immortelle
(1963)
- Trans-Europ-Express
(1966)
- L'homme qui ment / Mu?, ktory lu?e
(1968)
- L'Eden et apres / Eden a potom
(1970)
- N. a pris les des...
(1971)
- Glissements progressifs du plaisir
(1974)
- Le jeu avec le feu / Playing with Fire
(1975)
- La belle captive
(1983)
- The Blue Villa
(1995)
- C'est Gradiva qui vous appelle
(2006)
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Alain-Robbe-Grillet
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 27. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
fichier des personnes decedees
, Fichier des personnes decedees ID (matchID)
kk-2gjn-jZUu
, besøkt 21. mai 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Who's Who in France
, Who's Who in France biografi-ID
10315
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
Academie francaise member ID
alain-robbe-grillet
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Breitholtz, Lennart (1977):
Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie
, bind 2, Oslo, s 317
- ^
Douglas Johnson (19. februar 2008):
≪Alain Robbe-Grillet obituary≫
.
The Guardian
- ^
Donadio, Rachel (24. februar 2008):
≪He Was Nouveau When It Was New≫
.
The New York Times
.
- ^
Le Voyeur
, Les Editions de Minuit
- ^
Robbe-Grillet publie son deuxieme roman,
Le Voyeur
1er fevrier 1955
Arkivert
11. mai 2013 hos
Wayback Machine
.
- ^
Fragola, Anthony N. (1995):
The Erotic Dream Machine: Interviews with Alain Robbe-Grillet on His Films
, SIU Press
- ^
Robbe-Grillet, Alain (2002):
In the Temple of Dreams: The Writer on the Screen
, Proceedings of the Oxford University Robbe-Grillet Conference 1996, Living Time Press
- Gardies, Andre (1972):
Alain Robbe-Grillet
. Paris: Seghers (etude par Andre Gardies; textes et documents)
- Tohill, Cathal & Tombs, Pete (1994):
Immoral Tales: European Sex & Horror Movies 1956-1984
, et kapittel om Alain Robbe-Grillets filmer.
- Fragola, Anthony N. & Smith, Roch Charles (2006):
The Erotic Dream Machine: Interviews with Alain Robbe-Grillet on His Films
.
- Jeffries, S. (15. september 2007):
≪French force≫
i:
Film
(London:
The Guardian
).
Arkivert fra originalen
den 19. september 2007.