Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksehelning
(ogsa kalt
oblikvitet
) er den
vinkelen
som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som star vinkelrett pa et referanseplan.
Jordens
aksehelning er et eksempel. Den tenkte rotasjonsaksen som jorden roterer omkring,
jordaksen
, hadde sommeren 2009 en helning pa
23
°
26
′
17
,
5
″
[1]
i forhold til en linje som star vinkelrett pa jordbanens plan. Helningen varierer fra 24,5° til 22,1° og tilbake igjen i løpet av godt og vel 41
000 ar. Dette gjør at den
nordlige polarsirkelen
vandrer mellom omtrent
Brønnøysund
i syd (jordaksen mest pa skra) og
Moskenesøy
i
Lofoten
i nord (jordaksen minst pa skra) og tilbake igjen i løpet av disse arene.
[1]
For tiden minker jordens aksehelning med ca.
0,46
breddesekund
pr. ar
[1]
.
Det er jordaksens helning i forhold til sin bane rundt
solen
som gir oss
arstider
,
midnattssol
og
polarnatt
.
Autoritetsdata