Advokat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Globe icon.
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer pa norske forhold og representerer ikke et globalt stasted .
En fransk advokatdrakt.

Advokat (tidligere kalt sakfører ) er en tittel pa en jurist som har bevilling fra staten til a yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom a gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker . I praksis spesialiserer advokater seg ofte pa en bestemt type virksomhet og et mer avgrenset rettslig omrade; typisk kan noen advokater fokusere pa a gi rettslige rad utenfor rettergang i forretningsjuridiske spørsmal og sjelden opptre ved domstolene, mens andre kan fokusere pa a opptre som forsvarere i straffesaker.

Kravene til advokatbevilling omfatter typisk juridisk embetseksamen og, avhengig av land, praksis som advokatfullmektig eller lignende, en eksamen eller videreutdanning, eller en kombinasjon av dette. I Norge hadde advokater tradisjonelt et monopol pa a yte rettslig bistand, men dette monopolet ble avskaffet med advokatloven av 2022 som legger opp til at alle jurister skal kunne yte rettslig bistand. I Norge kreves det fortsatt som utgangspunkt advokatbevilling for a være prosessfullmektig ved domstolene, men retten kan gi andre jurister tillatelse i den enkelte sak. Per 2022 var rundt 30% av norske jurister ogsa advokater; adgangen til a ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen, samtidig som tittelen jurist blir beskyttet som den vanlige tittelen for juridiske profesjonsutøvere som ikke utøver advokatvirksomhet.

Etymologi [ rediger | rediger kilde ]

Ordet advokat kommer, via gammelfransk avocat , fra latin advoc?tus (en som er kalt til a hjelpe), fra advoc? (a tilkalle). Begrepet betyr altsa en som handler eller snakker pa vegne av andre i en rettssak eller lignende. Det engelske ordet advocate er etter vanlig norsk sprakbruk bredere enn det norske ordet advokat. I henhold til engelsk sprakbruk er ordet bade et verb (to advocate = a støtte eller a kjempe for) og et substantiv (an advocate = en støttespiller eller forkjemper).

Sverige [ rediger | rediger kilde ]

I Sverige ma advokater være medlem av Sveriges advokatsamfund . Er man ikke medlem, har man heller ikke rett til a kalle seg advokat. Advokater ma følge Advokatsamfundets regler om god advokatskikk. [1] Advokatsamfundet kan velge a utestenge medlemmer, hvilket innebærer at yrket er selvregulert pa en mate som savner motsvarighet i landet. Utestengning som besluttes av en særskilt disiplinnevnd kan skje i henhold til 8. kapittel § 7 i rattegangsbalken om advokaten uppsatligen gjør urett eller allers forfar uredelig. [2]

Advokatsamfundet bevilger medlemskap for en person som har svensk juridisk eksamen, med en normalstudietid pa fire og et halvt ar, samt praktisk juridisk virksomhet i minst fem ar. Fra den 1. januar 2011 ble kravet senket til tre ars praktisk erfaring for a redusere forskjellene mot øvrige europeiske land. For medlemskap i Advokatsamfundet kreves fra og med 2004 godkjent advokateksamen. Eksamen administreres av Advokatsamfundet og avlegges muntlig foran eksaminatorer samt sensorer. Kostnaden for eksamen inklusive obligatoriske kurs gar til omkring 50 000 kroner og skal ifølge Advokatsamfundets stadgar bekostes av det advokatfirma ved hvilket søkeren er virksom. Advokatene og Advokatsamfundet er bundet av regler om advokater som finnes i 8. kapittel i rattegangsbalken.

Sverige har ikke advokattvang, hvilket innebærer at en person som skal opptre i domstolene ikke er tvunget til a gjøre det gjennom prosessfullmektig . I Sverige rader heller ikke advokatmonopol , hvilket innebærer at hvem som helst kan opptre for domstolene som fullmektig eller representere andre personer. Derimot ma en offentlig forsvarer , som betales med offentlige ytelser, være advokat.

Norge [ rediger | rediger kilde ]

I Norge er bruken av advokat-begrepet helst knyttet til en person med juridisk embedseksamen ( cand.jur. ) eller master i rettsvitenskap med advokatbevilling som yter juridiske tjenester (rettshjelp) overfor en klient, normalt i form av radgivning og/eller representasjon overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.

Fra 1848 til 1965 var tittelen sakfører . Før næringen ble fri i 1848 var tittelen prokurator og advokatene var offentlige embedsmenn .

En engelsk advokat med kappe og parykk

I Norge, som i andre land, er det bestemt i lov og forskrift hvem som har rett til a benytte tittelen advokat og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer. Før 1992 var det vanlig a snakke om et ≪advokat monopol ≫, men fra 1992 har alle personer med juridisk embetseksamen/det juridiske profesjonsstudiet rett til a yte rettshjelp pa nærmere vilkar; jurister uten advokatbevilling ma imidlertid ha ≪særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak≫ for a være prosessfullmektig ved rettergang.

Det finnes i andre land bestemmelser som delvis er ulike dem som gjelder for advokater i Norge. For eksempel er advokatyrket i Storbritannia delt opp i to ulike kategorier: en form er barrister , som representerer klienter overfor domstolene, og en annen form er solicitor , som bistar klientene utenfor domstolene.

Advokatbevilling [ rediger | rediger kilde ]

I Norge er det domstolloven av 13. august 1915 nr. 5, kapittel 11, og advokatforskriften av 20. desember 1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmalet om nar det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan fa advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det a utøve advokatvirksomhet.

Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet ma ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet defineres i loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. Pa visse vilkar gjelder det imidlertid enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd. Det praktisk viktigste unntaket er at ≪den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp≫.

Advokatbevilling gis av det statlige organet Tilsynsradet for advokatvirksomhet i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf. § 220. For a kunne motta slik advokatbevilling ma den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkar er oppfylt:

Juridisk embedseksamen kan tas ved Universitetet i Oslo , Universitetet i Bergen , og Universitetet i Tromsø . Studiet tar normalt fem ar.

Advokatlovutvalget foreslo at vilkarene for advokatbevilling skal være juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap), tre ars praksis som jurist og gjennomført praktisk og teoretisk advokatutdanning pa minst 30 studiepoeng; utvalget foreslo at all juridisk praksis skal kvalifisere som praksis, f.eks. ogsa arbeid med juridisk saksbehandling, og at hensynene til bredde primært skal ivaretas i jusstudiet og advokatutdanningen. [3]

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og sa lenge denne pagar, a stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten matte padra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsradet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten a betale et arlig bidrag til Tilsynsradet for advokatvirksomhet. Personer som innehar advokatbevilling plikter a melde fra til Tilsynsradet for advokatvirksomhet før man setter i gang med a utøve egen advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen).

I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til a utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til a kunne praktisere som advokat i hele EØS -omradet.

Opptreden i rettergang [ rediger | rediger kilde ]

Det gjelder i Norge ingen plikt til a la seg bista av en advokat, verken overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter. En part kan prosedere saken sin selv eller overlate den til en prosessfullmektig. Retten kan imidlertid ≪tilbakevise≫ prosessfullmektigen dersom retten finner vedkommende uskikket. Likedan kan retten palegge en part a stille med prosessfullmektig dersom parten ikke er i stand til a fremstille sin sak. For Høyesterett ma prosessfullmektigen være advokat. Slik vil en part som ikke kan fremstille sin sak, kunne bli palagt a engasjere advokat for Høyesterett.

En advokat kan la en advokatfullmektig føre saken pa sine vegne i retten. Det er da formelt fortsatt advokaten selv som er ansvarlig i saken.

Etikk og regler for god advokatskikk [ rediger | rediger kilde ]

Det stilles krav til en advokats etikk . Enhver advokat plikter a opptre i samsvar med ≪Regler for god advokatskikk≫, som fremgar av advokatforskriftens kapittel 11, som ogsa betegnes som de advokatetiske regler. Av særlig viktighet er kravene til advokatenes uavhengighet og taushetsplikt .

Advokatforskriften stiller ogsa særlige krav til advokaters regnskapsførsel og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler).

En advokat skal være uavhengig av egen klient og kan ikke motta honorar basert pa oppnadd resultat i oppdraget. En advokat har ogsa rett til a ikke bli identifisert med klienten eller klientens meninger, og skal kunne uttrykke klientens meninger uten at dette tillegges advokatens egne.

Advokatforeningen [ rediger | rediger kilde ]

Selv om det ikke foreligger noen plikt til medlemskap, er nesten alle advokater i Norge medlem av Den Norske Advokatforening . Per desember 2009 hadde Advokatforeningen 7334 medlemmer. De som er medlem av foreningen skal markere dette med ≪M.N.A≫, ≪MNA≫ eller ≪Medlem av Advokatforeningen≫.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Arkivert kopi≫ . Arkivert fra originalen 26. juli 2014 . Besøkt 17. juli 2014 .  
  2. ^ https://lagen.nu/1942:740#K8P7
  3. ^ Prop. 214 L (2020?2021)

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]


Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Advokat&oldid=22924465 ≫