Adolf Anderssen
(døpenavn
Karl Ernst Adolf Anderssen
; født
6. juli
1818
i
Breslau
,
Preussen
, død
13. mars
1879
samme sted) var en
tysk
sjakkmester og en av beste sjakkspillerne pa 1800-tallet.
Anderssen har fatt et varig ry i sjakkhistorien som vinner av to av sjakkhistoriens mest berømte partier,
det udødelige partiet
mot
Lionel Kieseritzky
og
det eviggrønne partiet
mot
Jean Dufresne
.
Anderssen var sønn av byborgeren og kjøpmannen August Heinrich Anderssen og Elisabeth Caroline Schenck.
Selv om Anderssen lærte a spille
sjakk
allerede ni ar gammel, tok det lang tid før talentet fikk utfolde seg, da det i
gymnas
- og studietida (han studerte
matematikk
og
filosofi
) i Breslau var knapt med tilstrekkelig gode motspillere. Fra denne tida stammer noen
sjakkproblemer
som han publiserte under tittelen
Aufgaben fur Schachspieler
(1842).
I 1851 sendte
Berliner Schachgesellschaft
ham til den store internasjonale sjakkturneringen i London, og til alles overraskelse sto han igjen som vinner. I et parti utenfor turneringen spilte han det som snart fikk tilnavnet
det udødelige partiet
mot
Lionel Kieseritzky
. I Berlin aret etter vant han et parti mot
Jean Dufresne
som har fatt navnet
det eviggrønne partiet
.
Anderssen var professor i matematikk og tyske sprak ved Friedrichs-Gymnasium i Breslau, og kunne bare delta i turneringer i feriene. Han matte se seg slatt av amerikaneren
Paul Morphy
som var pa europaturne i 1858/1859. Sifrene var 2:7 med to remiser, og selv om Anderssen mente at han var ute av trening, forsøkte han ikke a skjule nederlaget, men uttalte at han hadde tapt for et større talent. I Europa ble Morphy na hyllet som verdens beste sjakkspiller, og er pa den maten pa sett og vis a anse som den første uoffisielle verdensmester i sjakk.
[7]
I 1862 gikk Anderssen igjen seirende ut av en turnering i London. Mange svært sterke spillere deltok, f.eks. kom
Wilhelm Steinitz
pa 6.-plass. Steinitz og Anderssen spilte en match i 1866, men her matte Anderssen gi tapt mot den yngre motspilleren, sifrene var 6:8. Det er betegnende for spillestilen at ingen av partiene dem imellom endte remis; den samlede balansen for alle deres partier er 10:9 i favør Steinitz. Etter Anderssen død utropte Steinitz seg selv som verdensmester i sjakk ved a vise til sine seire mot Anderssen, og ingen protesterte mot dette.
Anderssens høyeste
historiske Elo-tall
, 2744, nadde han i 1870. Mellom 1861 og 1870 la han flere ganger øverst pa verdensranglista.
Sjakkapningen
Anderssens apning
(1. a2 - a3) er oppkalt etter ham. Med dette uvanlige apningstrekket vant Anderssen mot Paul Morphy,
Louis Paulsen
og andre.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Adolf-Anderssen
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Proleksis Encyclopedia
, Proleksis enciklopedija-ID
8600
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
, oppført som
Karl Ernst Adolf Anderssen
, BNF-ID
17047881p
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Paul Morphy Crowned≫.
The Daily True Delta
. XIX (137). 26. april 1859. s. 4.
- ^
Adolf Anderssen vs Lionel Adalbert Bagration Felix Kieseritsky, London 1851
, chessgames.com
- ^
Adolf Anderssen vs Jean Dufresne, Berlin 1852
, chessgames.com
- ^
Adolf Anderssen vs Max Lange 1859) · Spanish Game: Bird Variation (C61) · 0-1
, chessgames.com
- (de)
≪
Anderssen, Adolf.
≫ I
Neue Deutsche Biographie
(NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953,
ISBN
3-428-00182-6
, s. 269 (
digitalisering
).
- (de)
Max Lange: ≪
Anderssen, Adolf
≫. I
Allgemeine Deutsche Biographie
(ADB). Bind 45, Duncker & Humblot, Leipzig 1900, s. 776?779.
- Hermann von Gottschall:
Adolf Anderssen, der Altmeister deutscher Schachspielkunst.
Leipzig 1912 (ettertrykk: Edition Olms, Zurich 1980.
ISBN 3-283-00042-5
)
- Mario Ziegler:
Das Schachturnier London 1851.
St. Ingbert 2013,
ISBN 978-3-944158-00-6
, s. 55?63.