≪Abdulaziz≫ omdirigeres hit. For mannsnavnet, se
Abdalaziz
.
Abdulaziz
(
osmantyrkisk
: ??? ??????; født
9. februar
1830
i
Eyuppalasset
i
Istanbul
, drept
4. juni
1876
i
Cıra?anpalasset
i samme by) var sultan av
Det osmanske riket
fra 1861 til 1876.
Han etterfulgte sin bror
Abdulmecit
som sultan i 1861 og viste snart alvorlige intensjoner om a sla inn pa en liberal reformpolitikk. Han stadfestet sin brors liberale konstitusjon (
hatt-i sjerif
), nedsatte sivillisten fra 70 til 12 millioner piaster og erklærte seg a ville innskrenke
haremets
makt. Disse og andre reformer støttet pa hard motstand hos hans folk og flere av hans sentrale medarbeidere, og fikk dermed ikke noen virkelig betydning.
[
trenger referanse
]
Abdulaziz hadde to innflytelsesrike liberale radgivere i
Ali Pasja
og
Fuat Pasja
.
Stor forundring vakte Abdulaziz ved sin, i strid mot landets sedvane i
1867
- foretatte reise til
verdensutstillingen i Paris
samt til
England
,
Tyskland
og
Østerrike
.
[
trenger referanse
]
Denne reisen styrket nok hans reformiver, men til syvende og sist oppfylte han likevel ikke forventningene til de reformvillige ministrene sine eller til Vesten.
[
trenger referanse
]
Dermed fikk den store administrative reform Abdulaziz etter hjemkomsten i
1868
foretok ved a forandre statsradet til en slags radgivende forsamling av 34 muslimer og 16 kristne ingen viktigere følger.
[
trenger referanse
]
Indre og ytre forviklinger av alvorlig art opptok meget av hans tid. Opprøret pa
Kreta
(
1867
-
1869
), som ble støttet av
Hellas
, endte imidlertid til et for osmanene fordelaktig resultat.
Sultan Abdulaziz var en av de konger og herskere som mottok brev av
Bahai-lærens
grunnlegger
Baha'u'llah
, som pa 1860-tallet var blitt deportert til Tyrkia ved en overenskomst mellom Persia og Det osmanske rike. I brevet oppfordres sultanen til a vise sin takknemlighet til Gud ved a behandle sine undersatter med kjærlighet. Baha'u'llah advarte dessuten Abdulaziz mot a omgi seg med ministrer som var ute etter a skade bade sultanen og befolkningen.
Etter at savel Ali Pasja som Fuat Pasja døde i 1871, kom Abdulaziz under stadig mer russisk innflytelse.
[
trenger referanse
]
Den nye
storvesiren
,
Mahmut Nedim Pasja
, rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble hans gamle reformplaner lagt pa hylla. I stedet beskjeftiget sultanen seg sa med a endre tronfølgen til fordel for sønnen sin i strid mot den muslimske tronfølgeordningen (han hadde fortsatt mange brødre som var i live).
[
trenger referanse
]
Egypts
selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i
1873
, da
kediven
utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en pa det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 og de samme ar ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i
Bosnia
,
Hercegovina
og
Bulgaria
gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til ≪
softaopprøret
≫ i Konstantinopel den
11. mai
1876
, da Abdulaziz matte la Mahmut falle.
[
trenger referanse
]
Natten 29.-30. mai ble Abdulaziz tvunget av de nye makthaverne, med
Mithat Pasja
i spissen, a abdisere. Han ble pa den sammes befaling sa myrdet den 4. juni.
[
trenger referanse
]
- ^
www.britannica.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Proleksis Encyclopedia
, oppført som
Abdulaziz (‘Abd al-‘Aziz)
, Proleksis enciklopedija-ID
47291
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gran Enciclopedia Catalana
, oppført som
Abdulaziz
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0000164
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Brockhaus Enzyklopadie
, oppført som
Abd ul-Asis
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
abd-ul-asis
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Q100921081
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt gregoriansk
[Hentet fra Wikidata]
- Enver Ziya Karal: ≪?Abd al-?Az?z.≫ I:
The Encyclopaedia of Islam. New Edition
.
Bind 1,
Brill
, Leiden, s. 56 f..
- Klaus Kreiser, Christoph K. Neumann:
Kleine Geschichte der Turkei.
Stuttgart 2003,
ISBN 3-15-010540-4
; s. 330?338.
- Cevdet Kucuk: ≪Abdulaziz.≫ I:
Turkiye Diyanet Vakfı ?slam Ansiklopedisi.
Bind 1, TDV Yayını, Istanbul 1988, s. 179?185.