Abdulaziz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abdulaziz
Født 8. feb. 1830 [1] Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Død 4. juni 1876 [2] [3] [4] [5] Rediger på Wikidata (46 ar)
Konstantinopel
Beskjeftigelse Hersker, komponist   Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan i det Ottomanske Rike (1861–1876)  Rediger på Wikidata
Ektefelle Hayranıdil Kadın
Ne?erek Kadın
Durrinev Kadın
Edadil Kadın
Gevheri Kadın
Far Mahmud II
Mor Pertevniyal Sultan
Søsken Adile Sultan
Abdulmecid
Barn
8 oppføringer
Abdulmecid II
Esma Sultan
Fatma Saliha Sultan
Nazime Sultan
Emine Sultan
?ehzade Yusuf Izzeddin
?ehzade Mehmed ?evket
Sehzade Mehmed Seyfeddin
Nasjonalitet Det osmanske rike
Gravlagt Istanbul
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen
Hosebandsordenen ( 1867 )
Den wendiske krones husorden ( 1871 )
Storkors av Tarn- og sverdordenen
Annunziataordenen
Signatur
Abdülâzizʼ signatur
Vapenskjold
Abdülâzizʼ våpenskjold

Abdulaziz ( osmantyrkisk : ??? ??????; født 9. februar 1830 i Eyuppalasset i Istanbul , drept 4. juni 1876 i Cıra?anpalasset i samme by) var sultan av Det osmanske riket fra 1861 til 1876.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Det osmanske rike i 1862
Sultanens ankomst i Paris

Han etterfulgte sin bror Abdulmecit som sultan i 1861 og viste snart alvorlige intensjoner om a sla inn pa en liberal reformpolitikk. Han stadfestet sin brors liberale konstitusjon ( hatt-i sjerif ), nedsatte sivillisten fra 70 til 12 millioner piaster og erklærte seg a ville innskrenke haremets makt. Disse og andre reformer støttet pa hard motstand hos hans folk og flere av hans sentrale medarbeidere, og fikk dermed ikke noen virkelig betydning. [ trenger referanse ]

Abdulaziz hadde to innflytelsesrike liberale radgivere i Ali Pasja og Fuat Pasja .

Stor forundring vakte Abdulaziz ved sin, i strid mot landets sedvane i 1867 - foretatte reise til verdensutstillingen i Paris samt til England , Tyskland og Østerrike . [ trenger referanse ] Denne reisen styrket nok hans reformiver, men til syvende og sist oppfylte han likevel ikke forventningene til de reformvillige ministrene sine eller til Vesten. [ trenger referanse ] Dermed fikk den store administrative reform Abdulaziz etter hjemkomsten i 1868 foretok ved a forandre statsradet til en slags radgivende forsamling av 34 muslimer og 16 kristne ingen viktigere følger. [ trenger referanse ]

Indre og ytre forviklinger av alvorlig art opptok meget av hans tid. Opprøret pa Kreta ( 1867 - 1869 ), som ble støttet av Hellas , endte imidlertid til et for osmanene fordelaktig resultat.

Sultan Abdulaziz var en av de konger og herskere som mottok brev av Bahai-lærens grunnlegger Baha'u'llah , som pa 1860-tallet var blitt deportert til Tyrkia ved en overenskomst mellom Persia og Det osmanske rike. I brevet oppfordres sultanen til a vise sin takknemlighet til Gud ved a behandle sine undersatter med kjærlighet. Baha'u'llah advarte dessuten Abdulaziz mot a omgi seg med ministrer som var ute etter a skade bade sultanen og befolkningen.

Etter at savel Ali Pasja som Fuat Pasja døde i 1871, kom Abdulaziz under stadig mer russisk innflytelse. [ trenger referanse ] Den nye storvesiren , Mahmut Nedim Pasja , rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble hans gamle reformplaner lagt pa hylla. I stedet beskjeftiget sultanen seg sa med a endre tronfølgen til fordel for sønnen sin i strid mot den muslimske tronfølgeordningen (han hadde fortsatt mange brødre som var i live). [ trenger referanse ]

Egypts selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i 1873 , da kediven utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en pa det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 og de samme ar ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i Bosnia , Hercegovina og Bulgaria gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til ≪ softaopprøret ≫ i Konstantinopel den 11. mai 1876 , da Abdulaziz matte la Mahmut falle. [ trenger referanse ]

Natten 29.-30. mai ble Abdulaziz tvunget av de nye makthaverne, med Mithat Pasja i spissen, a abdisere. Han ble pa den sammes befaling sa myrdet den 4. juni. [ trenger referanse ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ www.britannica.com [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia , oppført som Abdulaziz (‘Abd al-‘Aziz) , Proleksis enciklopedija-ID 47291 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopedia Catalana , oppført som Abdulaziz , Gran Enciclopedia Catalana-ID 0000164 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopadie , oppført som Abd ul-Asis , Brockhaus Online-Enzyklopadie-id abd-ul-asis , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q100921081 , kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk [Hentet fra Wikidata]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

  • Enver Ziya Karal: ≪?Abd al-?Az?z.≫ I: The Encyclopaedia of Islam. New Edition . Bind 1, Brill , Leiden, s. 56 f..
  • Klaus Kreiser, Christoph K. Neumann: Kleine Geschichte der Turkei. Stuttgart 2003, ISBN 3-15-010540-4 ; s. 330?338.
  • Cevdet Kucuk: ≪Abdulaziz.≫ I: Turkiye Diyanet Vakfı ?slam Ansiklopedisi. Bind 1, TDV Yayını, Istanbul 1988, s. 179?185.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]


Forgjenger
Abdulmecid

Osmansk sultan
1861 1876
Etterfølger
Murad V