Aasmund Brynildsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aasmund Brynildsen
Født 16. okt. 1917 Rediger på Wikidata
Færder
Død 19. juni 1974 Rediger på Wikidata (56 ar)
Beskjeftigelse Oversetter , lyriker   Rediger på Wikidata
Ektefelle Karin Bang ( 1952 ?) [1]
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Riksmalsforbundets litteraturpris ( 1973 )

Aasmund Brynildsen (1917?1974) var en norsk dikterfilosof, forfatter , oversetter og forlagskonsulent, omtalt som en av etterkrigstidens fremste essayister . [2] Han studerte Russlands litteratur, ikoner og mystikken i Den russisk-ortodokse kirke . [3]

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Som sekstenaring debuterte han som forfatter med Pogromenes tale (1933) i Tønsbergs Blad . [3] Bade Fjodor Dostojevskij og Vladimir Solovjov var tidlige kilder til inspirasjon.

Etter examen artium ved latinlinjen i Tønsberg i 1937 , studerte han sporadisk litteraturhistorie og filosofi ved Universitetet i Oslo , uten a avlegge eksamen .

I sine yngre ar bidro han til onkelen Alf Larsens tidsskrift Janus med artikler og anmeldelser. I Dreyer forlags kulturmagasin Spektrum var han konsulent og bidragsyter med artikler som ogsa gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han ogsa tidsskriftets redaktør .

Aasmund Brynildsen protesterte sommeren 1948 mot Dagbladet , som pa lederplass hadde erklært landssvik  for ≪den største av alle forbrytelser ≫. Brynildsen skrev: ≪Nar en slik overbevisning kan hevdes og bli daglig frase i et gammel radikalt organ som Dagbladet , er det skjedd en omvurdering av grunnverdiene som er desto farligere, jo mer upaaktet og ubevisst den foregar.≫ [4] Hvis pastanden var sann, hadde jo nazistene  hatt rett da de straffet Ossietzky .

I samarbeid med Erik Egeland og Erik Krag forfattet han et anmodende opprop i Morgenbladet til partileder Nikita Khrusjtsjovs norgesbesøk i 1964 . Da Aleksandr Solzjenitsyn fikk Nobelprisen i litteratur i 1970, var Brynildsen NRKs kommentator. Han var patenkt som vertskap ved forfatter og visesanger Aleksandr Galitsjs besøk i 1974 , men døde av kreft rett før.

Familie [ rediger | rediger kilde ]

Han var nevø av dikteren Alf Larsen . [5] Den unge Aasmund Brynildsen mottok gjennom onkelen Alf Larsen sterke impulser fra antroposofien , men inntok etter hvert en kritisk stilling til Rudolf Steiner , og utviklet seg i retning av en kristen humanisme med særlig interesse for mystikken. Som kulturkonservativ deltok Brynildsen i kulturdebatten i 1950- og 1960-arene, blant annet med sterk kritikk av Agnar Mykles pastatt pornografiske roman ≪ Sangen om den røde rubin ≫. [6]

Aasmund Brynildsen giftet seg med forfatteren Karin Bang i 1952 . Paret var bosatt pa Tjøme og Veierland .

Ettermæle [ rediger | rediger kilde ]

Flere av foreldrenes tekster er tonesatt av sønnen Arnt Martin Brynildsen (født 1968 ) og ble utgitt pa CD-ene Gatefullt stille, som kom pa eget forlag i 2005 , [7] og Sanger om havet, livet og døden (2009). Videre er tidsskriftet Kirke og kultur nummer 2, 2005, viet Brynildsen, basert pa et seminar pa Granavolden i 2004 . [8]

Brynildsen er gjenkjennelig som modell for en av personene i Carl Fredrik Engelstads Størst blant dem ? Petter Havigs notater (1977). [3]

Utgivelser [ rediger | rediger kilde ]

Utmerkelser [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Norsk biografisk leksikon , nbl.snl.no [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Asbjørn Aarnes , Aasmund Brynildsen som dikter fra Aftenposten (3.8.04)
  3. ^ a b c Viktor Roddvik, Innledning til essaysamlingen Russland - Europas bilde . Essaysamling ( Vidarforlaget , 1984).
  4. ^ Hans Fredrik Dahl : Krigen som aldri tar slutt (s. 219), forlaget Aschehoug, Oslo 2017, ISBN 978-82-03-29679-6
  5. ^ Henrik Jørgensen , Aasmund Brynildsen ? liv, erkjennelse og kilde Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine . i Kult 1/99
  6. ^ Morgenbladet 14.09.2007: Et pinlig minne Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine .
  7. ^ Brynildsen bryter stillheten Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine . fra Tønsberg Blad (31.12.04)
  8. ^ ≪Kirke og Kultur, argang 2005, nummer 2≫ . Arkivert fra originalen 28. september 2007 . Besøkt 16. juli 2007 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Forrige mottaker:
Bjørg Vik
Vinner av Riksmalsforbundets litteraturpris
( 1973 )
Neste mottaker:
Jens Bjørneboe