Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
2060 Chiron
eller
95P/Chiron
var den første oppdagete
smaplaneten
av en gruppe som man i dag kaller
kentaurer
. Den ble oppdaget i
1977
av
Charles T. Kowal
ved
Palomarobservatoriet
. Chiron har fatt sitt navn etter
Kheiron
, den viseste av alle
kentaurer
i
gresk mytologi
Karakteristisk for kentaurer er at de rører seg blant
gasskjempene
i det ytre av
solsystemet
. Chrions
omløpsbane
er sa utstrakt at den krysser
Jupiters
omløpsbane og nar helt ut til
Uranus
. Pa grunn av gasskjempenes
gravitasjon
anses denne typen objekter a ha en ustabil omløpsbane pa lang sikt. Den estimerte halveringstiden for den naværende omløpsbanen beregnes til en million ar.
[1]
Chiron og andre kentaurer har sannsynligvis blitt fanget opp av disse gasskjempene fra
Kuiperbeltet
.
[2]
I 1988 observerte man at Chiron gjennomgikk en forvandling der den ble lysere. Det er en oppførsel som ikke er typisk for asteroider, men kometer. 1989 observerte man ogsa en for kometer typisk
kometkoma
. Den store diameteren er ikke typisk for andre kometer. Samme sak har ogsa skjedd med andre kentaurer som
60558 Echeclus
som derfor ogsa har betegnelsen 174P/Echeclus. Spektralanalyser av overflaten angir at 30 % av overflaten bestar av
is
.