| 1,4-dichlorobenzene
|
|---|
|
| Andre navn
|
| Para Diklorbenzen, 1,4-DKB, p-DKB
|
| Identifikatorer
|
| CAS-nummer
| 106-46-7
|
|---|
| SMILES
| ClC1=CC=C(Cl)C=C1
|
|---|
| Kjemiske egenskaper
|
| Formel
| C
6
H
4
Cl
2
|
|---|
| Molar masse
| 147,00
g/mol
|
|---|
| Utseende
| Hvite krystaller
|
|---|
| Tetthet
| 1250
kg/m
3
|
|---|
| Smeltepunkt
| 53,5
°C
|
|---|
| Kokepunkt
| 174
°C
|
|---|
| Damptrykk
| 1,3 mmHg
|
|---|
| Løselighet
| 10,5 mg/100 mL (vann 20 °C)
|
|---|
| Farer
|
| Hovedfarer
| Mistenkt karsinogen
|
|---|
| Flammepunkt
| 66 °C
|
|---|
| Eksplosjonsgrense
| 2.5-? %
|
|---|
| LD
50
| 2950 mg/kg (mus oralt)
|
|---|
| Relatert
|
| Andre lignende forbindelser
| 1,2-Diklorbenzen
,
1,3-Diklorbenzen
|
|---|
1,4-diklorbenzen
(eller
para diklorbenzen
,
1,4-DKB
,
p-DKB
) er en
organisk forbindelse
med kjemisk formel C
6
H
4
Cl
2
. Paradiklorbenzen er et
krystallinsk
, fargeløst fast stoff med sterk lukt.
[1]
Stoffet er ikke løselig i vann, men er løselig i
kloroform
,
eter
,
alkohol
,
benzene
og
karbondisulfid
.
[1]
Molekylet bestar av en benzene ring hvor hydrogenatomene er erstattet med to kloratomer pa motsatte sider av ringen.
Paradiklorbenzen blir som oftest funnet i
møllkuler
,
plantevernmidler
og som
deodorant
. Det erstatter den tidligere bruken av
naftalen
i møllkuler pa grunn av naftalens større brennbarhet. p-DCB er ogsa en forløper til
polymeren
(poly-fenylen sulfid).
[1]
p-DCB blir skapt gjennom
kloriseringen
av benzene ved bruk av
jernklorid
som en
katalysator
.
- C
6
H
6
+ 2Cl
2
→ C
6
H
4
Cl
2
+ 2HCl
Hovedkilden til eksponering av paradiklorbenzen hos mennesker er via forurenset luft. Hvis du lukter møllkuler innhalerer du sma doser av plantevernmiddelet. Andre mater er ved a spise eller drikke noe som inneholder plantevernmidler, eller ved a ha fatt noe pa hendene før du spiser, røyker, osv. Dyr og smabarn kan ofte være i fare for a prøve a spise møllkuler, ettersom de ligner pa godbiter eller andre typer godteri.
[2]
Symptomer og reaksjoner pa eksponering av store mengder kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, slapphet og hodepine i tillegg til muligheten for
leverskade
. Akutt inhalering kan føre til hosting og pustevansker. Direkte kontakt kan føre til irritasjon i øynene, som kan igjen føre til brannskader og rifter.
[1]
Slik som mange
hydrokarboner
er p-DCB
lipofilt
og akkumulerer i fettet. Stoffet blir ogsa fordelt over i blodet og morsmelk. Kroppen klarer a bryte ned stoffet til mindre
kjemikalier
og utskilles via urin. Frivillige mennesker som pustet inn p-DCB ekspirerte rundt 50%.
USAs
Department of Health and Human Services
(DHHS) og
International Agency for Research on Cancer
(IARC)har fastslatt at det er forventet at p-DCB er
kreftfremkallende
. Dette er pa bakgrunn av dyrestudier gjort av
World Health Organization
(WHO), en studie pa mennesker har ikke blitt gjort. Maten kreft ble fremkallet i dyrene i forsøket kan oppsta hos mennesker ogsa.
EPA
Har likevel kategorisert p-DCB som Gruppe C, lav kreftfremkallende fare. Staten
California
har ogsa fastslatt at 1,4-diklorbenzen er kreftframkallende i henhold til
Proposition 65
.
[3]
Kronisk
eksponering hos mennesker kan føre til problemer i leveren, huden og
sentralnervesystemet
. Det er ingen direkte bevis for at p-DCB kan ha en effekt pa omrader som
fosterskader
og reproduksjon hos mennesker.
Hos dyr blir p-DCB raskt tatt opp av lunger og mage, mens det tar lengre tid gjennom huden. Stoffet ble funnet i lever, fett og nyrer, i tillegg til spor i
blodplasma
, lunger og muskler. En studie gjort av
National Toxicology Program
(NTP) viste dannelser av
svulst
i nyrer hos mannlige rotter, og svulst i lever hos begge kjønn av mus ved
magesonde
.
En annen undersøkelse viste at rotter og kaniner la pa seg mindre ved innhalering av p-DCB damp sammenlignet med
kontrolldyr
.
[2]
p-DCB er ikke løselig i vann og er darlig
nedbrutt
av
jordorganismer
. Mesteparten av stoffet vil endre seg til damp, men noe kan bli brutt ned av
bakterier
eller feste seg til
sedimenter
i vannet. P-DCB som fester seg til jord og vann kan bli tatt opp av planter, eller følge med
vannets krestløp
.
[2]