Andedrettssystemet

Andedrettssystemet
MeSH	D012137
TA98	A06.0.00.000
TA2	3133
FMA	7158

Andedrettssystemet eller respirasjonssystemet bestar i hovedsak av to deler; respiratoriske membraner og et biologisk transportsystem . Transportsystemet omfatter blodarer og gassbærende strukturer ( blod ) og bindeleddet mellom det ytre miljøet og cellenes indre miljø, slik at O ₂ og CO ₂ kan bevege seg mellom cella og blodet.

Pusteorganer som inngar i andedrettssystemet er for høyerestaende dyrs vedkommende gjerne nesen og nesegangene (noen arter kaller ogsa nesen for snute , nebb , snabel eller blasehull ), munnhulen , svelget , strupehodet , luftrøret , og lungene med bronkietreet . Hos vannlevende arter inngar gjeller , gjelleapninger , svømmeblære og ogsa selve huden hos noen. Systemets viktigste oppgave er andedrettet .

Andedrettssystemet styres og reguleres fra et omrade i hjernen (egentlig flere mindre omrader) som kalles andedrettssenteret . Den viktigste oppgaven dette biologiske systemet har er den livsviktige utvekslingen av gasser mellom atmosfæren og de flere titalls millioner celler som en levende kropp bestar av. Stoffskiftet kan ikke forega uten stadig tilførsel av oksygen og uavbrutt fjerning av karbondioksid (et avfallsproduktet fra andedrettssystemet). Selve funksjonen som andedrettssystemet utføres kalles andedrett eller respirasjon .

Ny luft til luftveiene renses, varmes og fuktes for a oppna effektivt opptak av oksygenet. Hos primater deles luftveiene inn i de øvre - og nedre luftveier .

I de øvre finner vi nesen med neseganger, munnhulen , svelget og strupehodet . Nesehulen og svelget har forgrening til mellomøret pa begge sider gjennom de eustaktiske rør ( tubus eustacticum ). Disse utjevner trykkforskjeller og justerer dette nar det svelges. I noen tilfeller (under dykking, i fly, kjøring i bratte bakker og undersjøiske tunneler og infeksjoner i omradet) kan trykkforskjellen lettes ved en sakalt valsalvas manøver .

I de nedre deles luftrøret som ender i høyre og venstre hovedbronkier ( bronchus principalis ), som igjen leder til hver sin lungehalvdel . I hver lungehalvdel forgreines bronkiene 15-20 ganger i noe som kalles bronkietreet. For hver forgrening blir bronkiegrenen tynnere. Første grener kalles bronchus lobaris primerior og bronchus lobaris interior . Luftveiene danner saledes et asyklisk tre som termineres (via bronkioler ) i de tynnveggede lungeblærene ( alveoler ), der selve gassutvekslingen foregar.

Voksne mennesker utveksler cirka to liter luft per minutt nar de er i ro. Topptrente utøvere kan ha en maks kapasitet pa opp til 7 liter luft per minutt.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Denne artikkelen er en spire . Du kan hjelpe Wikipedia ved a utvide den .