Urdu
(????) eller
urdu-sprak
, ogsa kjent som
lashkari
[9]
[10]
(
?????
), er et
indoeuropeisk
sprak av
indoarisk
type som hovedsakelig blir talt i
Pakistan
og
India
. Det er svært likt
hindi
, men blir skrevet i
nastaliq
, en tilpasset utgave av
det arabiske alfabetet
.
Urdu er offisielt sprak i
Pakistan
, og ett av de 23 nasjonale sprakene i
India
.
Urdu hører til blant verdens ti største sprak. Navnet har samme opprinnelse som det
norske
ordet
horde
. Begge ordene stammer fra
tyrkisk
ordu
(= hær, leir).
Stormogulene
i
Delhi
var opprinnelig sentralasiatiske
nomader
, og
hoffet
deres ble derfor omtalt som
urdu-e mu'alla
(= leir keiserens). Dette gikk sa over til a betegne spraket deres, og ble etter hvert kortet ned til
urdu
.
[11]
Ordet betyr pa urdu ≪leir≫, men stammer faktisk fra tyrkisk,
ordu
, som betyr "hær ???", en forkortelse av
zaban-i-urdu
(hærssprak≫).
[
trenger referanse
]
Det har likheter med dzongkha, en tibetansk variant og Bhutans offisielle sprak, hvor det betyr ≪fortets sprak≫.
[
trenger referanse
]
I utgangspunktet var urdu og
hindi
ett og samme sprak, kjent som
hindustani
, men de har utviklet seg i ulik retning under
persisk
pavirkning, og senere ved hjelp av offisiell sprakpolitikk i
India
og
Pakistan
.
Urdualfabetet
er utviklet av
det persiske alfabetet
som igjen kommer fra det
arabiske
. Urdu og hindi anses av sprakvitenskapen som ett sprak. Den største forskjellen mellom de to er at mens hindi skrives med
devanagari
-alfabetet, skrives urdu, i likhet med
persisk
og
arabisk
, med
arabisk alfabet
. Sterkt forenklet kan urdu beskrives som hindi utvidet med tusenvis av persiske lanord, og skrevet med den
kalligrafiske
stilarten
nastaliq
.
[12]
Konsonanten
h
er svært ustabil, mens
n
og
m
er blant de mest stabile spraklydene vi har. Begynner et urdu-ord med
n
eller
m
, er der store sjanser for a finne et beslektet
norsk
ord med samme begynnelsesbokstav:
Ma
= mor,
mausi
= moster, mors søster (hvor bade urdu
-si
og norsk
-ster
er forkortede former av det indoeuropeiske ordet for ≪søster≫, som i urdu ikke har overlevd som selvstendig ord, men er erstattet med
bahin
),
munh
= munn,
na
= nei,
nice
= ned,
nak
= nese,
naya
= ny,
nanga
= naken.
[13]
Suffikset
-ende
, som i norsk ≪sovende≫, gjenfinnes i urdu
-inda
. Man har ord som
ainda
(= fremtid, egentlig ≪kommende≫),
parinda
(=
fugl
, egentlig ≪flygende≫),
bashinda
(= beboer, egentlig ≪værende≫),
sharminda
(= skamfull),
numainda
(= representant). Og selv om de norske ordene ≪nevø≫ og ≪niese≫ er innlant fra
fransk
, er de ogsa indoeuropeiske og beslektet med urdu
navasa
(= dattersønn) og
navasi
(= datterdatter), som urdu pa sin side har lant fra persisk. Flere lanord fra persisk er
nam
(= navn),
naf
(= navle),
murdabad
(= død over, beslektet med ≪mord≫) og
mard
(= mann - samme roten som
mors
pa
latin
, for menneskets tydeligste kjennetegn er at det er dødelig).
[13]
Et indoeuropeisk fellesskap for
verbet
≪a bære≫ gjenkjennes i urdu
bhari
(= tung).
Bhar
betyr ≪en bør≫, og inngar som siste ledd i urdu
dilbar
(= en kjæreste, ≪hjertetyv≫), hvor ordstammen
bar-
viser til ≪a bære, bortføre≫.
[14]
Analyserer man regelbundne lydforskyvninger, blir enda flere ord gjenkjennelige. Indoeuropeisk
p
forvandles til
f
i germanske sprak. I ord som
paraya
(= fremmed),
pardes
(= utlandet) og
pardesi
(= utlending) er elementet
par-
beslektet med norsk ≪fjern≫. Andre ord er
par
=
fjær
,
pul
= bro (jfr
fjord
),
panv
= fot.
[14]
- ^
≪ScriptSource - India≫
. Besøkt 21. august 2023
.
- ^
≪ScriptSource - Pakistan≫
. Besøkt 21. august 2023
.
- ^
≪ScriptSource - Fiji≫
. Besøkt 19. august 2023
.
- ^
≪ScriptSource - United Kingdom≫
. Besøkt 21. august 2023
.
- ^
≪ScriptSource - Canada≫
. Besøkt 21. august 2023
.
- ^
≪ScriptSource - United States≫
. Besøkt 21. august 2023
.
- ^
≪ScriptSource - Norway≫
. Besøkt 21. august 2023
.
- ^
(pa en)
Ethnologue
(25, 19 utgave), Dallas:
SIL International
,
ISSN
1946-9675
,
OCLC
43349556
,
Wikidata
Q14790
,
https://www.ethnologue.com/
- ^
≪Lahore during the Ghazanvid period: A socio-political and cultural study≫
(PDF)
.
Kanwal Khalid, PhD Associate Professor, College of Art and Design University of the Punjab, Lahore
.
- ^
Khan, Sajjad, et al. "Template Based Affix Stemmer for a Morphologically Rich Language." International Arab Journal of Information Technology (IAJIT) 12.2 (2015).
- ^
Finn Thiesen: "Likheter mellom norsk og urdu",
Spraknytt
(s. 34), utgitt av Sprakradet
- ^
http://www.krysstal.com/writing_nastaliq.html
- ^
a
b
Finn Thiesen: "Likheter mellom norsk og urdu",
Spraknytt
(s. 35)
- ^
a
b
Finn Thiesen: "Likheter mellom norsk og urdu",
Spraknytt
(s. 36)