Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Serafimerordenen er den fornemste svenske orden , innstiftet 23. februar 1748 av Fredrik I . Den har en grad, og tildeles av Sveriges konge. Ordenskjedet bestar av vekselvis elleve serafhoder , det er disse som ogsa har gitt ordenen navn, og elleve patriarkalkors . Bryststjernen ( krasjanen ) bestar av et malteserkors med monogrammet IHS, det vil si ≪Jesus Hominum Salvator≫ (Jesus menneskenes frelser).

Inntil 1975 kunne bade svenske og utenlandske borgere tildeles Serafimerordenen. Etter ordensreformen dette aret kan ordenen kun tildeles utenlandske statssjefer og deres jevnbyrdige, samt medlemmer av det svenske kongehuset.

Heraldiske tradisjoner [ rediger | rediger kilde ]

Til Serafimerordenen er knyttet noen heraldiske tradisjoner . Den som tildeles ordenen far sitt vapenskjold malt av den kongelige vapenmaleren. Hvis vedkommende ikke har noe vapen fra før, foreslar vapenmaleren et nytt vapen, eller det utvikles for anledningen av andre. Dette var tilfellet for blant andre president Lech Wał?sa . I andre tilfeller benyttes riksvapenet, eller flagget for landet presidenten kommer fra, som grunnlag for ≪serafimervapenet≫.

President Nelson Mandela fikk Sør-Afrikas flagg som motiv for vapenet, mens Tanzanias riksvapen er utgangspunktet for vapenet som er malt for president Julius Nyerere . Vapenskjoldene for nalevende riddere henges opp i Serafimersalen pa Stockholms slott . Nar en ridder av Serafimerorden dør, henges en metallplate med vedkommendes navn og vapenskjold opp i Riddarholmskyrkan i Stockholm . Pa begravelsesdagen ringes det uavbrutt fra samme kirke mellom klokken 12 og 13.

Metallplatene med vapenskjoldene har ofte ogsa vedkommendes valgsprak og rundt skjoldene er malt serafimerordenens kjede og ordenstegn. De fleste eldre platene har bare vapnenes skjold med rangkrone pa øvre skjoldkant. Flere nyere vapen har ogsa hjelm , hjelmtegn og hjelmklede . Vapenet til norsk statsminister Frederik Due har en murkrone pa skjoldet, statsrad Jørgen Herman Vogts skjold har bare en vulst med hjelmtegn, og statsminister Otto Richard Kierulfs vapen har hjelm uten hjelmtegn.

Unionstidens mest framstaende nordmenn har fatt serafimerordenen, og vapenskjoldene deres finnes fortsatt malt pa plater i Riddarholmskyrkan, bl.a. Peder Anker , Peter Motzfeldt , Wilhelm Stabell og Herman Wedel-Jarlsberg . Siste nordmann som fikk ordenen utenom de kongelige, var Gregers Winther Wulfsberg Gram i 1898.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Artikler pa Wikipedia om personer som har mottatt Serafimerordenen.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver , København : Politikens forlag , 1966
• Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, 1748?1998 , Stockholm : Kungl. Maj:ts Orden, 1998
• Hans Cappelen : ≪Norske Serafimerridderes vapenskjold≫, Heraldisk Tidsskrift , bind 2, side 233-242, København 1965-1969

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Serafimerorden fra det svenske kongehuset