Revidert romanisering av koreansk
er det offisielle systemet for
romanisering
av
koreansk
i
Sør-Korea
. Systemet ble tatt i bruk i ar 2000 og erstatter det tidligere benyttede systemet
McCune-Reischauer
som ble tatt i bruk fra 1984. Revidert romanisering er pa flere felt identisk med det systemet som ble benyttet før 1984, bortsett fra at det gamle systemet ikke representerte
konsonanter
pa en konsekvent mate, siden uttalen endres avhengig av plasseringen i ordet.
Revidert romanisering bruker ingen ikke-
alfabetiske
symboler (
diakritiske tegn
) med unntak av
bindestrek
, som uansett er valgfritt og begrenset i bruk.
Utviklingen av systemet ble startet i 1995 av
Nasjonalt institutt for koreansk sprak
og offisielt lansert 4. juli 2000 av det sørkoreanske departementet for kultur og turisme. Departementet argumenterte for at en bruker ville redusere bruken av spesielle tegn med det nye systemet, noe som skulle gjøre det lettere a bruke, i og med at man kunne ignorere diakritiske tegn pa datamaskiner. Dermed rasjonaliserer det ogsa koreansk sprak med hensyn til bruk av enkel
ASCII
-tekst i internett-
domenenavn
.
Trekk ved den reviderte romaniseringen er:
- ㅓ og ㅡ skrives som
digrafer
med to
vokaler
, henholdsvis
eo
og
eu
.
- ㅝ skrives
wo
og ㅢ skrives
ui
.
- Aspirerte
konsonanter
(ㅋ, ㅌ, ㅍ, ㅊ) har ingen
apostrof
(
k
,
t
,
p
og
ch
) som med McCune-Reischauer. Deres uaspirerte motsvarigheter (ㄱ, ㄷ, ㅂ, ㅈ) skrives med bokstaver som ikke er stumme pa engelsk (
g
,
d
,
b
og
j
). Men bade aspirerte og uaspirerte konsonanter skrives som
k
,
t
og
p
nar det er pa slutten av ordet eller nar det følges av en konsonant, unntatt der en ønsker presisjon.
- ㅅ skrives alltid som
s
, aldri som
sh
.
- ㄹ er
r
før en vokal
l
før en konsonant og pa slutten av et ord. Dobbel ㄹㄹ blir alltid
ll
.
I tillegg er det spesielle regler for fonologi som lager unntak for translitterasjonen.
- Den valgfrie
bindestreken
kan brukes for a gjøre stavelser mindre tvetydige, som for eksempel
jeong-eum
(正音) kontra
jeon-geum
(前金). Nar tydeliggjøring ønskes, brukes bindestreken som en
ieung
-ekvivalent for a skille innledende vokal-stavelser og stavelser uten:
jeong-eum
(正音) men
jeongeum
(前金).
- Bruk av bindestreken er ikke nødvendig, men tillatt, mellom stavelser i
koreanske personnavn
.
- Fonologiske unntak gjelder ikke ved personnavn. Translitterer dem som de skrives med
Hangul
.
- Stavelser i koreanske administrative enheter (som
do
) skilles fra
stedsnavnet
med en bindestrek.
- Navn pa geografiske severdigheter og kunstige strukturer kobles til stedsnavnet.
- Stor forbokstav skal brukes pa
egennavn
.
Det var aldri noen plan om at revidert romanisering skulle bli tatt opp som det offisielle systemet for transliterering av
koreanske familienavn
. For eksempel vil det vanlige familienavnet Lee (李) bli I (Yi i etter McCune-Reischauer) i dette nye systemet.
Det oppfordres bade til at bade personnavn og kommersielle navn endres, men det kreves ikke. Alle koreanske lærebøker ble palagt a følge det nye systemet fra
28. februar
2002
. Engelskspraklige aviser i Sør-Korea var opprinnelig motstandere av systemet og henviste til dets mangler, men har senere gitt etter for press fra myndighetene.
Korea Herald
følger det reviderte systemet, mens
Korea Times
følger McCune-Reischauer, men uten
breve
.
[
trenger referanse
]
Nord-Korea fortsetter med a bruke en versjon av McCune-Reischauer. Spesialister pa koreansk sprak har en tendens til a bruke McCune-Reischauer, mens
lingvister
gjerne benytter
Yale-romaniseringen
.
Til tross for de sørkoreanske myndighetenes intensjoner om a rasjonalisere romaniseringen av koreanske ord og navn, ble det nye systemet møtt av kritikk fra blant annet utlendinger i landet. Mange av disse mente revideringen inneholdt mange feil og mangler og følte seg tilsidesatt fordi en ikke var konsultert pa forhand, siden dette er den største gruppen brukere av romanisert koreansk i Sør-Korea. Departementet for kultur og turisme svarte pa sin side at det nye systemet ikke ble etablert for utlendinger og at mange utenlandske eksperter ble konsultert pa forhand, men erkjente samtidig at det nye systemet ikke var perfekt, særlig i forhold til koreansk uttale. Der var McCune-Reischauer bedre, men hadde pa sin side mindre samsvar mellom konsonanter i
hangul
og latinske alfabet.
Blant problemene med uttale var de fleste tross alt fornøyd, men med kompromisser i forhold til navn. Brukt korrekt i akademia ville særlig utlendinger fa uttaleproblemer, men ogsa dette spørsmalet er det delte meninger om. Nar det gjelder navn som er det eneste store problemomradet, ble bare den første bokstaven pavirket, og det fordi det er i begynnelsen av et ord eller frase at en kan en ved søk etter domenenavn kan fa feil.
MoCT pekte pa at
Kina
gikk gjennom en tilsvarende strid med internasjonale brukere nar
Beijing
-regjeringen gjennomførte sin egen standardisering (Beijing ble tidligere stavet ≪Peking≫).
Kritikere av den reviderte romaniseringen mener at direkte overføring av koreanske til latinske tegn (for eksempel ㄱ som g) som er varemerket til det nye systemet forenkler for mye og klarer ikke a fa uttalen til a bli naturlig nar konsonantens plassering forandres (for eksempel i begynnelsen av et ord, ㄱ er uttalt som en kombinasjon av aspirert k og a g og ikke som en vanlig g).
Kritikerne klager ogsa over at folk som ikke er fortrolig med stavelse pa Hangul kan bli forvirret av hva ≪eo≫ og ≪eu≫ er ment a representere i det nye systemet.
Med vanlige engelske ord som ≪geography≫, ≪Leonardo≫ og ≪neon≫ representerer en representing en dobbel-lyd for
eo
vil en overføring til koreanske ord ikke fange opp at
eo
er ment a representere en vokal som høres ut som ≪s
o
n≫ eller ≪f
u
n≫. Et vanlig klagemal mange utlendinger og besøkende har er at begge romaniseringsformene reduserer deres mulighet til a komme i nærheten av en korrekt og forstaelig gjengivelse av koreansk uttale.
Autoritetsdata