Pierre Bayle
Født		18. nov. 1647 [1] [2] [3] [4] Carla-Bayle
Død		28. des. 1706 [1] [2] [3] [4] (59 ar) Rotterdam
Beskjeftigelse		Filosof , skribent , professor , journalist , litteraturkritiker , teolog , historiker , leksikograf
Far		Jean Bayle
Nasjonalitet		Frankrike [5] [6] [2] [3]
Pierre Bayle pa Commons

Pierre Bayle (født 18. november 1647 , død 28. desember 1706 ) var en fransk filosof og forfatter . Bayle var hugenott og tilbrakte hele sin produktive periode som flyktning i Nederlandene .

Bayles hovedverk, leksikonet Dictionnaire historique et critique , var blant de mest populære verkene pa 1700-tallet.

Bayle regnet seg som troende kristen, men han var motstander av en autoritær trosanvendelse, og ble en forkjemper for trosfrihet og toleranse. Selv om han skrev mye om tekniske teologiske temaer, var han mye lest bade i sin samtid og i lang tid etter sin død.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Pierre Bayle var sønn av en fattig hugenottisk landsbyprest. Familien hadde ikke rad til a bekoste undervisning, sa faren underviste Pierre fram til 21 ars-alder. Han begynte da pa det protestantiske akademiet i Puylaurens , men tre maneder seinere startet han studier ved et jesuittakademi i Toulouse . Betingelsen for a fa stipend ved skolen var at han avsvor sin tro, og 16. mars 1669 konverterte han til katolisismen.

Etter sytten maneders studier ved jesuittakademiet vendte Bayle straks tilbake til den protestantiske folden. De franske myndighetene straffet slike ≪overløpere≫ strengt, og stadig strengere etterhvert som Ludvig XIVs religiøse undertrykking tiltok: fra 1663 var straffen en bot, fra 1665 ogsa bannlysing og fra 1669 i tillegg konfiskering av eiendom.

For a slippe unna Ludvig XIVs religiøse undertrykkelse flyktet Bayle til den kalvinistiske bastionen Geneve. Han livnærte seg av a drive privatundervisning, men hadde høyere mal, og klarte etterhvert a snike seg tilbake til Frankrike. Under pseudonym fikk han en post ved det protestantiske Academie de Sedan . I 1681, rett før myndigheten stengte lærestedet, kom han seg til Nederlandene der han fikk en undervisningspost i filosofi og historie ved Ecole Illustre , Rotterdams skole for hugenottflyktninger.

Tross en fortsatt drepende undervisningsaktivitet, startet Bayle na for alvor sin karriere som forfatter, og i perioden som fulgte gav han i rask rekkefølge ut Pensees diverses (1682), Critique generale (1682), Nouvelles lettres (1685) og La France toute catholique (1686). Opphevelsen av ediktet i Nantes i 1685 var en skjellsettende hendelse i Bayles liv, for ham et eksempel pa en intolerant, og i bade moralsk og logisk forstand absurd avgjørelse. Det filosofiske grunnlaget for motstanden mot den katolske forfølgelsen la han fram i Commentaire philosophique (1688), en klassiker i litteraturen om toleranse.

Hovedverket, Dictionnaire historique et critique (≪Historisk og kritisk oppslagsverk≫), ble en filosofi-bestselger som endret bade Bayles materielle situasjon og den intellektuelle historien. I verket forsøker Bayle a underlegge sin tids kunnskap og erkjennelse en kritisk bedømmelse pa en mate som foregrep 1700-tallets store franske encyklopedier . Metoden hans var a presentere teser og motteser, spesielt ved a papeke motsigelser mellom religiøse dogmer og sunn fornuft. Bayles skeptisisme influerte etterfølgende generasjoner av opplysningsfilosofer og -skribenter, som de franske encyklopedistene , David Hume og George Berkeley .

Kalvinisten Pierre Jurieu , som i likhet med Bayle oppholdt seg som flyktning i Rotterdam, regnet Bayles toleranse som uforenlig med protestantismens sak. Spesielt Bayles forsonlige holdning overfor Ludvig XIVs antikalvinistiske styre falt Jurieu tungt for brystet. De to tidligere kollegene og vennene ble involvert i en bitter krangel om teologiske stridsspørsmal, og i 1693 ble Bayle fratatt posten ved Ecole Illustre .

Bayles siste levearer ble formørket av opprivende og lite produktive krangler, hovedsakelig med rasjonalistiske teologer, og ikke minst av pastander om at han konspirerte med Frankrike om a løsrive Nederlandene fra sine allierte, England og Østerrike. Bayles helse var aldri den beste og han døde 28. desember 1706, sannsynlig pga. et hjerteattakk.

Bibliografi [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

• Thomas M. Lennon og Michael Hickson:  ≪Pierre Bayle≫ i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy   (Winter 2017 Edition)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• The Pierre Bayle Homepage (engelsk)
• The Pierre Bayle Collaborative Translation Project Arkivert 17. mai 2017 hos Wayback Machine .
• ≪Dictionnaire de Bayle≫ , The ARTFL Project , University of Chicago