Philipps-Universitat Marburg
|
---|
|
|
Grunnlagt
| 1527
|
---|
Beliggenhet
| Marburg
|
---|
Studenter
| 22 612
(2023)
[1]
|
---|
Medlemskap
| |
---|
Nettsted
| https://www.uni-marburg.de/
(tysk)
|
---|
|
1 = Marburg University Library
2 = Institute of Art History, Philipps-Universitat Marburg
3 = Institute of Art History, Philipps-Universitat Marburg
Philipps-Universitat Marburg
50°48′39″N
8°46′25″Ø
|
|
Philipps-Universitat Marburg
(
Alma Mater Philippina
) er universitetet i
Marburg
, og ble grunnlagt i
1527
av landgreve
Philipp av Hessen
. Det er verdens eldste protestantiske universitet, og har omkring 19 000 studerende.
Universitetet ble grunnlagt av landgreve Philipp den
1. juli
1527
, og hadde fra begynnelsen elleve professorer og 84 studenter. Universitetet holdt til i forskjellige klostre som tidligere hadde tilhørt de katolske
dominikanerne
,
fransiskanerne
og
Brødrene av Felleslivet
. To ar senere fant
religionssamtalene i Marburg
mellom
Luther
,
Zwingli
og
Melanchthon
sted i Marburg. Landgreve Philipp fikk universitetsprivilegier av keiser
Karl V
i
1541
.
I tiden fra
1580
til
1628
var den dengang svært kjente
Rudolf Goclenius den eldre
professor i filosofi, logikk og etikk ved Philipps-Universitat. Han forsøkte a knytte Melanchthons filosofi sammen med
Petrus Ramus
' tenkning. I
1609
fikk
Johannes Hartmann
den første lærestolen i verden i farmasøytisk-medisinsk orientert kjemi.
Da landgreve Moritz gikk over til
kalvinismen
ble ogsa universitetets bekjennelse endret, noe som førte til at mange lutherske professorer dro til det nye lutherske
universitetet i Giessen
. Da Marburg i
1624
for et kortere tidsrom falt til det lutherske
Hessen-Darmstadt
ble universitetet mellom
1625
og
1649
slatt sammen med universitetet i Giessen og deretter stengt.
24. juni
1653
ble universitetet gjenapnet av Vilhelm VI av Hessen-Kassel. Universitetet opplevet pa grunn av konfesjonaliseringen og finansielle problemer vanskelige ar. I
1866
ble universitetet etter den prøyssiske anneksjonen av Hessen et kongelig prøyssisk universitet, og universitetets konfesjonelle innretning tok slutt. Det hadde i 1866 264 studenter og 51 professorer.
I tiden etter den prøyssiske anneksjonen ble universitetet betydelig utbygget, og samtidig spredt over større deler av Marburg.
I
1880
var det 500 innskrevne studenter, og i
1887
passerte studenttallet første gang 1 000. Frem til
1909
fordoblet antallet seg igjen, og i
1908
ble de første kvinnene tillatt a studere. I jubileumsaret
1927
var det 3 000 immatrikulerte.
I løpet av universitetets historie har en rekke berømte personer virket der.
Marburg har en sterk tradisjon for sakalt
Couleurstudententum
, altsa uniformerte studentforeninger (≪i couleur≫, fransk for farve). Arlig arrangerer foreningsstudentene feiringen
Marktfruhschoppen
, som ogsa fører til konflikter i byen og store politioppbud. Mange av disse gruppene, men ikke alle, er forholdsvis høyreorienterte og konservative, og flere er ogsa kristelig orientert.
Etter
1960
har universitetet opplevet sterk vekst og blitt betydelig utbygget. Det har ogsa overtatt bygninger fra andre institusjoner, bl.a. matte den gamle
Elisabethschule Marburg
overlate sitt Savignyhaus til det juridiske fakultet.
Pa 1970- og 1980-tallet ble universitetet, og spesielt de samfunnsvitenskapelige og filosofiske fakultetene, regnet som venstreradikale høyborger. Den marxistiske samfunnsviteren
Wolfgang Abendroth
virket her fra 1950-tallet.
Philipps-Universitat kjennetegnes idag spesielt av sitt rike forskningsmiljø og studietilbud innen
humaniora
. Det naturvitenskapelige forskningsmiljøet, spesielt kjemi og biologi, oppnar ogsa gode plasseringer pa internasjonale rangeringer, og det samme gjør psykologi.
12 % av studentene er utlendinger, og kommer fra 120 nasjoner. Over halvparten av studentene er kvinner.
- Wolfgang Abendroth
(
1906
?
1985
), marxistisk statsviter,
1951
?
1972
i Marburg
- Karl Theodor Bayrhoffer
(
1812
?
1888
), filosof og fritenker
- Emil von Behring
(
1854
?
1917
), vinner av den første
nobelprisen i fysiologi eller medisin
- Elisabeth Blochmann
, pedagog og filosof
- Dieter Boris
, sosiolog med utviklingsland som forskningsomrade
- Rudolf Bultmann
(
1884
?
1976
), teolog og filosof
- Robert Bunsen
(1811?1899), kjemiker
- Adolf Butenandt
, kjemiker og nobelprisvinner
- Ernst Cassirer
, filosof
- Hermann Cohen
, filosof og nykantianer
- Rudolf Criegee
, kjemiker
- Frank Deppe
, statsviter
- Hans Fischer
, kjemiker og nobelprisvinner
- Hans-Georg Gadamer
, filosof
- Nicolai Hartmann
, filosof
- Martin Heidegger
, filosof, Hannah Arendts lærer
- Kurt Hensel
, matematiker
- Hans Heinz Holz
, marxistisk filosof og elev av Ernst Bloch
- Dirk Kaesler
, sosiolog
- Otto Kaiser
, gammeltestamentlig teolog og filosof
- Wolfgang Klafki
, pedagog
- Heinz Maus
, sosiolog
- Paul Natorp
, filosof
- Johannes Oldendorp
, jurist
- Denis Papin
(
1647
?
1712
), kom med noen ideer som senere ledet frem til oppfinnelsen av
dampmaskinen
,
1687
professor i matematikk
- Wilhelm Ropke
, politisk økonom
- Friedrich Karl von Savigny
, rettsteoretiker, grunnlegger av
den historiske skolen innen rettsvitenskapen
, og prøyssisk statsmann
- Alexander Saytzeff
, kjemiker, oppdager av Saytzeff-regelen
- John Tyndall
(
1820
-
1893
), fysikker, kjemiker, forskningsformidler, oppdager av
tyndalleffekten
- Alfred Wegener
(
1880
?
1930
), oppdager av kontinentalforskyvningen, pioner innen polarforskning
- Georg Wittig
, kjemiker og nobelprisvinner
- Christian Wolff
(
1679
?
1754
), filosof
- Karl Ziegler
, kjemiker og nobelprisvinner
- Werner Slenczka
, oppdager av Marburg-viruset
- Hannah Arendt
, politisk filosof, student av
Martin Heidegger
- Karl Barth
, teolog
- Gottfried Benn
, dikter
- Ferdinand Braun
, fysiker og nobelprisvinner
- Konrad Duden
, sprakforsker
- Rudolf Breitscheid
, politiker
- Brødrene Grimm
, studerte jus
- Jurgen Habermas
, sosiolog og filosof, habiliterte seg under
Wolfgang Abendroth
- Otto Hahn
, nobelprisvinner og oppdager av
kjernespalting
- Gustav Heinemann
, tysk president, studerte jus og sosialøkonomi
- Gertrud von Le Fort
, forfatter, studerte germanistikk, en av de første kvinnelige studentene
- Robert Lehr
, en av grunnleggerne av
CDU
, studerte jus
- Wilhelm Liebknecht
, politiker, studerte protestantisk teologi, filosofi og filologi
- Michail Lomonossow
, grunnlegger av
Universitetet i Moskva
, studerte under
Christian Wolff
og ble gift med en pike fra Marburg
- Michael Naumann
, politiker, publisist, utgiver av
Die Zeit
- Jose Ortega y Gasset
, spansk filosof, sosiolog og essayist
- Boris Pasternak
, dikter, studerte filosofi
- Ferdinand Sauerbruch
, kirurg
- Konstantinos Simitis
, gresk statsminister, studerte jus
- Wilhelm Weischedel
, filosof
- Ulrike Meinhof
, terrorist, grunnlegger av
RAF
- Hans Eichel
, tysk finansminister
- Alfons van Gelder
, dommer i Tysklands føderale høyesterett,
Bundesgerichtshof
, fra 1990 til 2001.