Marine Le Pen
(født
5. august
1968
ved
Neuilly-sur-Seine
som
Marion Anne Perrine Le Pen
) er en
fransk
advokat
og
politiker
. Fra 2011 til hun i 2021 gikk av for a stille som presidentkandidat, var hun leder for det politiske partiet
Rassemblement national (tidligere Front national)
.
Marine Le Pen er den yngste av
Jean-Marie Le Pens
og hans første kone Pierrette Lalannes tre døtre. I 1976, da Marine var atte ar gammel, ble familien Le Pens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat, mens barna la og sov. Dette, sammen med den atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, er to forhold som hun har oppgitt som viktige for hennes utvikling under oppveksten.
[7]
Etter avslutning av jusstudier ved
Universite Pantheon-Assas
i Paris, arbeidet hun som advokat fra 1992 til 1998. Noe av hennes arbeide gikk ut pa a representere illegale innvandrere.
Marine Le Pen var gift med forretningsmannen Franck Chauffroy, som var engasjert i partiarbeidet. De fikk to barn. Etter skilsmissen giftet hun seg pa nytt med FN-funksjonæren Eric Lorio.
Marine Le Pen har vært medlem av
EU-parlamentet
siden 2004 og tok i januar 2011 over som leder for Front national etter faren. Hun var en kandidat til det
franske presidentvalget i 2012
.
[8]
I valget kom hun pa tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.
[9]
[10]
I det franske parlamentsvalget i 2012, nadde hun andre runde i sitt distrikt i
Pas-de-Calais
, men tapte til slutt med snau margin.
[11]
[12]
Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Front national Frankrikes største politiske parti.
[13]
Marine Le Pen vil ha Frankrike ut av EU, euroen og de integrerte strukturene i NATO. Hun tok til orde for en tettere forhold til Russland under Vladimir Putin. Le Pen lovet pensjon ved fylte 60 ar, høyere familie- og sosialytelser og konkurransebeskyttelser for franske produsenter, ved tollskranker og handelsbarrierer. Hun tok til orde for en ≪nasjonal prioritet≫ med tydelige fremmedfiendtlige undertoner. Endelig gikk hun inn for en total innvandringsstopp for a unnga problemene med terrorisme.
[14]
Le Pen gikk videre fra første valgomgang i
presidentvalget i Frankrike 2017
. I andre valgomgang møtte hun
Emmanuel Macron
.
[15]
Etter at 99,99 % av stemmene i andre runde var telt, ledet Macron med 66 % foran Le Pens 34 %.
[16]
- ^
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000028561
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Roglo
, Roglo person ID
p=marion+anne+perrine;n=le+pen
[Hentet fra Wikidata]
- ^
GeneaStar
, GeneaStar person-ID
lepenm
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Brockhaus Enzyklopadie
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
le-pen-marine
[Hentet fra Wikidata]
- ^
twitter.com
, besøkt 10. februar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
madame.lefigaro.fr
, besøkt 13. september 2019
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Sorry - this page has been removed.≫
.
The Guardian
(engelsk)
.
ISSN
0261-3077
. Besøkt 6. februar 2017
.
- ^
≪Marine Le Pen, France Far-Right Presidential Candidate, Advocates Euro Exit≫
.
The Huffington Post
. 19. november 2011
. Besøkt 26. november 2011
.
- ^
≪Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang≫
(PDF)
.
Constitutional Council (Frankrike)
. 25. april 2012
. Besøkt 28. april 2012
.
- ^
≪Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang≫
.
Innenriksminister (Frankrike)
. Besøkt 28. april 2012
.
- ^
Marine Le Pen Loses French Parliament Election Race
Huffington Post, 17.juni 2012
- ^
RESULTATS. Legislatives 2012, second tour : Pas-de-Calais (62)
Le Point, hentet 18.juni 2012
- ^
≪EU-skeptikere gir Unionen en kilevink≫
.
www.dn.no
(norsk)
. Besøkt 6. april 2017
.
- ^
GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017).
≪Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs≫
.
FAZ.NET
. Besøkt 21. april 2017
.
- ^
≪Macron og Le Pen videre til andre valgrunde≫
.
Dagbladet.no
(norsk)
. 23. april 2017
. Besøkt 23. april 2017
.
- ^
l'Interieur, Ministere de.
≪Election presidentielle 2017≫
.
elections.interieur.gouv.fr
. Besøkt 8. mai 2017
.