Madeira
er ei øy i det østlige
Atlanterhavet
og den tilhører
Portugal
. Madeira er ogsa pa en portugisisk
sjølstyrt region
(
Regiao Autonoma da Madeira
), som i tillegg bestar av øya
Porto Santo
og de to ubebodde øygruppene
Selvagensøyene
og
Desertasøyene
.
Øyene har et samla areal pa 797 kvadratkilometer og et innbyggertall pa omkring 275 000.
[2]
Hovedstaden er
Funchal
.
Madeira er portugisisk for
tømmer
. Navnet kan derfor sies a bety ≪skogkledd≫.
Dette samsvarer med den første sikre skriftlige omtalen av øya ? pa et
genovesisk
kart fra 1351: ≪Isola della Lolegname≫ (den skogkledde øya). Det finnes eldre omtaler av øyer i Atlanterhavet, som muligens kan ha vært Madeira. Her brukes betegnelser som ≪Purpurøyene≫ og ≪Den røde øya≫. Enkelte mener at dette refererer til safta fra
dragetreet
, som blei brukt som fargestoff.
Madeira utgjør, sammen med
Asorene
,
Kanariøyene
og
Kapp Verde
, regionen
Makaronesia
. Disse øyene er alle av
vulkansk
opprinnelse og oppsto i
tertiærperioden
. Øyene har aldri vært landfaste, med mulig unntak for de østligste av Kanariøyene. De var altsa aldri en del av
kontinentene
Europa
/
Afrika
.
Øygruppa Madeira bestar av disse øyene:
- Madeira med to mindre øyer pa østspissen (
Ilheu de Agostinho
og
Ilheu do Farol
), samt en del holmer og skjær langs kysten ellers. I alt 735,7 kvadratkilometer.
- Porto Santo
med en del omkringliggende øyer, holmer og skjær. De største er
Ilheu de Baixo
(
Ilheu da Cal
),
Ilheu de Cima
(
Ilheu do Farol
),
Ilheu das Cenouras
og
Ilheu de Ferro
. Samla areal 42,2 kvadratkilometer.
- Desertasøyene
(
Ilhas Desertas
):
Chao
,
Deserta Grande
og
Bugio
, i alt 13,7 kvadratkilometer.
Videre har vi
Selvagensøyene
(
Ilhas Selvagens
), som ogsa er administrert under regionen Madeira. Avstanden (280 km) er imidlertid sa stor at det kan diskuteres om disse tilhører Madeira som øygruppe. De ligger faktisk nærmere Kanariøyene. De største av Selvagensøyene er
Selvagem Grande
,
Selvagem Pequena
og
Ilheu de Fora
. Samla areal er rundt 3 kvadratkilometer.
Om vi ser bort fra vitenskapsfolk og vaktstyrker, er det bare Madeira og Porto Santo som er bebodd.
Madeiras posisjon er 32° 38' nord 16° vest (hovedstaden Funchal). Dette er omtrent pa linje med bade nord- og vestspissen av Afrika. Avstanden er om lag 580 kilometer fra kysten av Afrika, 860 kilometer fra
Lisboa
, 370 kilometer fra
Gran Canaria
og 770 kilometer fra
Santa Maria
, den nærmeste av Asorene.
Øya Madeira har et flateinnhold pa 737 kvadratkilometer. Den er om lag 58 kilometer lang og 23 kilometer pa det breieste. Øya er svært fjellrik; 90 prosent av arealet er pa over 500 meters høyde, og en tredel pa over 1000 meter. En fjellkjede danner øyas lengdeakse og deler den tydelig i en nordlig og en sørlig halvdel, blant annet med noksa ulikt klima. Det høyeste punktet er
Pico Ruivo
pa 1863 meter. Fra fjellkjeden straler det ut sidearmer, og mellom disse løper det dype raviner og daler. Det som i luftlinje ser ut som ei kort avstand, kan i den virkelige verden være lange distanser ned i og opp av dalbunner. Man kan kjøre nesten heilt til toppen av
Pico de Arieiro
pa 1818 meter, herfra er det fine stier hvor man kan vandre ned igjen. Madeiras topografi sammenliknes i blant med et papirark som er krølla sammen.
Den vestlige delen av fjellkjeden danner et høyfjellsplata,
Paul da Serra
, pa rundt 22 kvadratkilometer i en høyde av ca. 1400 meter. I øst avsluttes øya med spissen
Ponta de Sao Lourenco
. Her er klimaet svært mye tørrere enn ellers, og floraen er svært sparsommelig.
Midt mellom fjellene pa øya finner vi
Curral das Freiras
, Nonnenes dal, som er en geografisk isolert dal omgitt av bratte fjellsider.
Øyas kystlinje bestar i hovedsak av bratte klipper. Sa langt som 100 meter under dagens havniva har Madeira omtrent samme form som den vi ser pa kartet. Ved byen
Camara de Lobos
, vest for Funchal, ligger klippa
Cabo Girao
, som stuper 580 meter rett ned mot ei lita ≪strand≫. Dette er verdens nest høyeste havklippe.
Øya Porto Santo er ganske annerledes. Den er 42,2 kvadratkilometer (12 kilometer lang og 5 kilometer pa det breieste). Landskapet er mer prega av slakke bakker og aser. Det høyeste punktet er pa 517 meter. Mens Madeira knapt har strender, finner vi pa Porto Santo nærmere 9 kilometer sandstrand.
Desertasøyene er en slags fortsettelse av Madeira og Ponta de Sao Lourenco, og flere av øyene har langsgaende fjellkjeder.
Havomradene mellom øyene er svært dype: Ned mot 200 meter mellom Madeira og Desertas, og heilt ned mot 2 500 meter mellom Madeira og Porto Santo.
-
Curral das Freiras - Nonnenes dal
-
Maderias bratte klipper
-
Madeiras fjell, opp til 1863 moh, er mye benytta til fotturer
-
Veiene er like svingete og bratte som i Norge
-
Bebyggelsen klamrer seg fast
-
Fiskerlandsbyen Camara de Lobos
-
De karakteristiske husa i Santana er det ikke mange igjen av
-
Levada-vandring
-
Madeira
-
Fra Cristiano Ronaldo-museet
-
Før var flyplassen ekstremt kort, men na er den forlenga pa peler
Madeira-øyene er alle
vulkanske
. De ligger i nordenden av den afrikanske
kontinentalplata
, men har aldri hatt landkontakt med Afrika. Øyene har utvikla seg pa det som i
geologien
kalles
varmepunkt
, og de er en del av den delvis undersjøiske fjellkjeden
Madeira?Tore
, som strekker seg til det undersjøiske fjellet
Tore
, 30 mil vest for Lisboa.
Porto Santo er den eldste av øyene, noe en kan se pa de atskillig mer eroderte landskapsformene der. En antar at den første vulkanske aktiviteten var for 18?19 millioner ar sia, og at øya passerte havoverflata for mellom 13,5 og 14 millioner ar sia. Det er usikkert hvor lenge vulkanutbrudda fortsatte, muligens fram til for 8 millioner ar sia.
Dannelsen av Madeira skjedde en god del seinere. Øya antas a ha passert havoverflata for noe over 5 millioner ar sia, og den vulkanske aktiviteten fortsatte periodevis i lang tid. Det er i det seinere funnet spor av utbrudd sa seint som for 6450 ar siden.
Selvagensøyene er geologisk nærmere
Kanariøyene
, og de er dermed atskillig eldre enn Madeira for øvrig. Her kan den vulkanske aktiviteten ha starta sa langt tilbake som for 27 millioner ar sia.
Levadaer
er en type
vanningsanlegg
som er særegent for Madeira. Øya har mer enn 2170
km
med kanaler som fører vann fra det fuktige vest og nordvest til de tørrere (men solrikere) jordbruksomradene i sør og sørøst. Langs mange av kanalene er det gangveger, og disse er blitt svært populære for turgaere. Ordet levada betyr ≪det som bæres≫.
Det er populært a vandre langs lavadaene, men de er gamle, og enkelte steder er det stor fare for at de raser ut, sa det anbefales at det benyttes guide.
Klimaet pa Madeira er
subtropisk
, stabilt og behagelig varmt, ofte karakterisert som ≪evig var≫ (et ord som ogsa spiller pa at en finner blomstring nesten aret rundt). Klimaet styres av
høytrykket
over
Asorene
, en av de mest stabile værfaktorer i heile Atlanterhavet. Et avvik med sterkt lavtrykk over Asorene
19. februar
2010
skapte en meget sterk værfront, som
20. februar
skylte inn over Madeira og skapte en
flomkatastrofe
.
Fjellkjeden som gar øst-vest langs øya, gjør at klimaet er noe forskjellig i nord og sør.
Passatvinden
, som blaser fra nordøst, treffer øyas nordkyst. Den varme og fuktige sjølufta tvinges opp i kaldere lag og kondenserer til
take
og eventuelt
nedbør
. Samtidig beskyttes sørsida mot bade vind og nedbør. Funchal har dermed en arsnedbør pa bare 500?600 millimeter, mot over 3000 mm i høyereliggende strøk, som er eksponert mot nord.
Middeltemperaturen i Funchal varierer fra 18 °
C
i januar til 26 °
C
i august. Maksimumstemperaturen kan om sommeren komme opp i rundt 35 °
C
, nar tørr vind (
leste
) blaser fra Nord-Afrika.
Om vinteren kommer nedbøren som
snø
i høyfjellet. Den kan bli liggende til ut i mars. I tidligere tider blei snø samla og lagra i kunstige huler for seinere a brukes til is pa hotellene.
Madeira har en svært rik
flora
og betegnes ofte som ≪den grønne øya≫ eller ≪blomsterøya≫. Undersøkelser viser at det sannsynligvis var noe under 800 ulike arter av
bregner
og
blomsterplanter
. Seinere er det importert mer enn 540 arter, som kan sies a ha slatt seg ned pa øya. Reine hageplanter er da ikke medregna.
I tillegg finnes det (omtrentlige tall) 500 arter av
alger
, 450 av
sopp
, 450 av
lav
, 170 av
levermoser
og 320 av
moser
.
Av de opprinnelige plantene regnes 118 som
endemiske
for øygruppa. Videre er det 69 som er endemiske for
Makaronesia
.
Mange av de endemiske artene er sjeldne og stiller strenge krav til voksemiljøet. De er derfor trua av urbanisering, avskoging, erosjon og overbeiting. En del av de importerte artene er svært aggressive og utgjør dermed en trussel mot øyenes klassiske flora.
Et spesielt trekk er urskogene av laurbærtrær,
laurisilva
. Det er funnet
fossiler
som viser at disse skogene er flere millioner ar gamle. Slike skoger fantes i
tertiærperioden
over store deler av Europa. Disse og andre varmekjære planter trakk seg etter hvert sørover, og mange døde ut. Økologien har fortsatt a endre seg rundt
Middelhavet
, og laurbærskog finnes na stort sett bare pa Asorene, Madeira og Kanariøyene. (Kapp Verde har for tørt klima.) Ogsa pa øyene har urbanisering og avskoging redusert omfanget av disse skogene, og de gjenværende omradene pa Madeira er verna gjennom
Unescos
verdensarvprogram
.
Pussig nok er mange av de plantene som pa bilder framstar som mest typisk for Madeira, importerte arter. Det gjelder f.eks
strelitzia
(papegøyeblomst), ulike arter av
protea
,
Agapanthus praecox
(Afrikas bla lilje),
hortensia
og ymse
orkideer
.
Dyrelivet pa Madeira kan virke sparsommelig. Avstanden til fastlandet har vært sterkt begrensende for hvilke større dyr som kan ha kommet til øyene ≪av seg sjøl≫. Det antas imidlertid at det finnes i overkant av 3300
arter
, og at rundt 900 av disse er
endemiske
, altsa i hovedsak lokale.
Før menneskene kom til Madeira, fantes det antakelig ingen ikke-flygende land
pattedyr
pa øyene. Et mulig unntak er en museart, som en har funnet fossiler av pa halvøya
Ponta de Sao Lourenco
(muligens
Mus musculus
). Den er na utdødd, kan hende utkonkurrert av andre musearter, som kom med skip. Av andre ≪originale≫ pattedyr finnes tre
flaggermusarter
. Alle øvrige landpattedyr ma regnes som innført av mennesker (
rotter
,
mus
,
kaniner
, ulike husdyr). Det har ogsa vært forsøk med a importere
hjortedyr
for jakt, men dette har ikke vært noen suksess.
Ellers finnes ei rekke
seler
og
hvaler
i havomradene rundt Madeira. Viktigst a nevne er nok
middelhavsmunkeselen
(
Monachus monachus
), pa portugisisk
lobo marinho
(sjøulv). Disse var det opprinnelig overflod av, men jakt har gjort den svært utryddingstrua. Pa verdensbasis antas bestanden a være pa under 500 individer, av disse holder rundt 20 til ved Desertasøyene.
Det er mellom 40 og 50
fuglearter
som holder fast til pa de madeiranske øyene. Her kan nevnes et utvalg:
- Madeirapetrell
(Pterodroma madeira)
, endemisk art, den sjeldneste av alle europeiske sjøfugler (ca. 30 hekkende par)
- Musvak
(Buteo buteo harterti)
,
spurvehauk
(Accipiter nisus granti)
og
tarnfalk
(Falco tinnunculus canariensis)
- Gulnebblire
(Calonectris diomedea)
- Gulbeinmake
(Larus michahellis)
, eneste hekkende makeart pa øyene
- Makrellterne
(Sterna hirundo)
og tidvis andre ternearter (
rødnebbterner
(Sterna paradisaea)
stopper i blant under trekk mellom
Arktis
og
Antarktis
)
- Madeiradue
(Columba trocaz)
, endemisk art
- Madeiraringdue
(Columba palumbus maderensis)
(en underart av
ringdue
), 1904
†
- Tarnseiler
(Apus apus)
- Kanariseiler
(Apus unicolor)
, endemisk for
Makaronesia
- Kanaripiplerke
(Anthus berthelotii)
, endemisk for
Makaronesia
- Vintererle
(Motacilla cinerea)
- Rødstrupe
(Erithacus rubecula)
- Svarttrost
(Turdus merula)
- Munk
(Sylvia atricapilla)
- Madeirafuglekonge
(Regulus ignicapilla madeirensis)
, endemisk art
- Madeirabokfink
(Fringilla coelebs madeirensis)
, underart av bokfink
- Kanariirisk
(Serinus canaria)
, endemisk for Makaronesia
Som mange andre øyer pa disse breddegrader har Madeira sin endemiske
firfisleart
,
Teira dugesii
(lokalt navn:
lagartixa
). Dette er den eneste
krypdyrarten
pa øyene. Til gjengjeld er den svært vanlig og finnes med et stort utvalg farger.
Frosker
(iberisk sjøfrosk;
Rana perezi
) er ikke uvanlig. De er opprinnelig importert som mat, men enkelteksemplarer har rømt og den lever na vilt over det meste av øya.
Ferskvannsfisk finnes det lite av.
Al
kan tidvis patreffes i elvene. Det foregar en del oppdrett av
ørret
, og rømt fisk herfra finnes til tider i elver og
levadaer
.
Av smadyr finnes det mange:
- Gresshopper
,
sikader
og
sirisser
: 25 arter, hvorav 4 endemiske
- Sommerfugler
: 14 arter, hvorav 3 endemiske
- Møll
: mer enn 260 arter, hvorav over femti endemiske
- tyskveps
- Bier
: 19 arter, hvorav 6 endemiske
- Edderkopper
: Rundt 155 arter, hvorav 55 endemiske
- Snegler
: Rundt 270 arter, rundt 200 endemisk (til sammenlikning: De britiske øyer har bare 116 sneglearter)
(Se ellers artiklene om
Porto Santo
,
Desertasøyene
og
Selvagensøyene
om særegent dyreliv der.)
Da portugiserne oppdaga Madeira i 1419 var øya heilt ubebodd av mennesker, uten noen
urbefolkning
. Øya blei befolka av portugisere, spesielt bønder fra
Minho
-regionen. Dette betyr at befolkninga pa Madeira (portugisisk: Madeirenses), er
etnisk
portugisiske, selv om de har utvikla sin egen distinkte regionale identitet og kulturelle karaktertrekk.
Regionen har ei samla befolkning pa i underkant av 250 000 innbyggere, de fleste av disse bor pa hovedøya Madeira, hvor
befolkningstettheten
er 337/km ². Det bor bare rundt 4 500 mennesker pa
Porto Santo
, hvor befolkningstettheten er 112/km².
Madeira har ingen
urbefolkning
. De første menneskene kom med skip og traff pa øyene noksa tilfeldig. Enkelte
arkeologiske
funn kan tyde pa at dette har skjedd sa langt tilbake som for flere tusen ar sia. Det finnes ogsa eldre omtaler i skriftlige kilder, som
kan
vise til Madeira. For eksempel omtaler
Plinius
≪Purpurøyene≫ med en passende posisjon i forhold til ≪Lykkeøyene≫, som var datidas betegnelse pa Kanariøyene.
Som den første sikre skriftlige kilden regnes imidlertid et kart fra
Genova
i 1351. Her er avmerka bade det som kalles ≪Isola della Lolegname≫ (den skogkledde øya) og, like ved sida av, ≪Porto Seo≫ (altsa Porto Santo).
Tidlig pa 1400-tallet blei
Portugal
ei stormakt pa havet. I 1418 blei
Joao Goncalves
(med tilnavnet Zarco) og
Tristao Vaz Teixeira
satt til a lede en ekspedisjon til
Guinea-kysten
i Afrika. De blei tatt av en storm, og endte opp pa det de kalte
Ilha da Madeira
(≪den skogkledde øya)≫. De valgte imidlertid a søke ly pa den mer oversiktlige naboøya, som de kalte
Porto Santo
(≪den hellige havna≫), før de vendte tilbake til hjemlandet. Aret etter dro de, sammen med
Bartolomeu Perestrello
, i ledelsen for en ny ekspedisjon. Denne gangen var malet Madeira.
I 1425 blei Madeira og Porto Santo formelt en provins under Portugal. Denne blei delt i tre soner under ledelse av hver sin
kaptein
, nemlig Zarco (med base i
Camara de Lobos
, og seinere i
Funchal
), Teixeira (base i
Machico
) og Perestrello (pa Porto Santo). I 1440 blei Machico erklært som hovedstad.
Madeira var kledd med mye skog, særlig
laurbærtrær
. Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, bade ved hogst og
svære
branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen ar leverte Madeira
hvete
til Lisboa. Fortjenesten pa denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 blei de første
sukkerrørene
planta.
Sukker
var pa denne tida en luksusvare i Europa, og den gav høy profitt. Til a arbeide pa plantasjene innførte en slaver fra Nord-Afrika.
I siste halvdel av 1400-tallet blei de første
levadaene
konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene.
I 1497 blei kapteinsystemet avvikla, samtidig som hovedstaden blei flytta til Funchal.
Sukkerhandelen var svært lønnsom, og Funchal vokste fort. Ved starten pa 1500-tallet hadde byen allerede rundt 5000 innbyggere, slaver inkludert. I 1516 blei
katedralen
(
Se
) i Funchal innvia.
Rikdommen førte ogsa til at omradene rundt Madeira blei attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med a bygge fort og vakttarn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundrearet var øya utsatt for ei rekke alvorlige angrep.
Pa begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene pa Madeira sterk konkurranse fra
Brasil
og
Vestindia
. Flere og flere gikk derfor over til
vindyrking
. Det tok imidlertid ei tid før dette blei en suksess. En viktig arsak var Portugals økonomiske og politiske forfall pa slutten av 1500-tallet, noe som førte til at den spanske
kong Filip 2.
i 1581 ogsa blei konge av Portugal (som Filip 1.). Under spansk herredømme blei forsvarsverkene pa Madeira og Porto Santo forsterka kraftig. Vinhandelen blei derimot motarbeidd, ettersom Spania hadde en hjemlig produksjon a verne. Tømmereksporten økte pa denne tida, da det var stort behov for tømmer til skip, blant annet til
Den spanske armada
.
Spanias herredømme over Portugal (og dermed Madeira) varte fram til 1640.
Pa 1600-tallet blei sukker bytta ut med vinranker pa stadig flere steder. Etter hvert utvikla en ogsa teknologi som sikra en stabil kvalitet pa vinen, og rundt 1700 var det vi i dag kaller
madeiravin
et faktum.
I 1660 vedtok England at all vineksport til britiske
kolonier
skulle ga via engelsk havn, men i 1663 blei Madeira unntatt fra regelen. Dette medførte at øya fikk nærmest
monopol
pa vinhandel med Nord-Amerika. Forholdet mellom Portugal og England blei styrka av ekteskapet mellom
kong Karl 2.
og
Katerina av Braganca
, datter av Johan 4.
Handelen pa Madeira blomstra igjen. Portugal bygde pa ny opp en kraftig marine, som kunne beskytte mot pirater, og pa midten av 1700-tallet blei mye av festningsverkene i Funchal revet. For handelsnæringen sa alt lyst ut. I 1748 blei imidlertid hovedstaden ramma av et kraftig
jordskjelv
, som ødela store deler av byen.
I 1759 blei
jesuittene
utvist fra Portugal. De eide store jordomrader pa Madeira, og disse blei na solgt til privatpersoner. Dette apna for utvidelse av vinmarkene. Handelen blomstra fortsatt, men det betydde ikke gode tider for alle øyas innbyggere. Under
den amerikanske uavhengighetskrigen
sank etterspørselen etter vin. Samtidig blei korntrafikken motsatt vei ? til Madeira ? redusert, noe som førte til bade fattigdom og sult blant arbeidere og bønder. Dette stod i kontrast til rikdommen i den britiske befolkninga pa øya.
Det portugisisk-britiske samarbeidet fortsatte. Under
Napoleonskrigene
tidlig pa 1800-tallet var
Frankrike
og Storbritannia i strid. Da Portugal nekta a delta i Frankrikes
blokade
av britiske havner, angrep franske styrker Lisboa i 1807. Britiske styrker blei satt inn for a forsvare Portugal, og kongefamilien blei evakuert til
Brasil
.
Fra 1807 til 1814 hadde britene flere tusen soldater stasjonert pa Madeira, i realiteten var øya okkupert. Etter hvert trakk britene deler av styrkene tilbake, og da
Napoleon
var slatt, kom Madeira igjen under portugisisk styre.
1800-tallet var, som sa mange andre steder, prega av store ulikheter mellom befolkningsgruppene. Mange av de rike blei stadig rikere, og mange av Madeiras herregarder (
quintas
) skriver seg fra denne perioden. For fattigfolk var utviklinga gjerne motsatt, en tendens som blei styrka av krig, uro, naturkatstrofer og
epidemier
. I 1803 blei Funchal utsatt for en svær flom som drepte 600. I 1852 tok en
koleraepidemi
livet av 7000 innbyggere. Det samme aret ? og igjen i 1873 ? gikk det
pest
i øyas vingarder.
Det blei na tatt noen tiltak for a gjøre Madeiras økonomi mindre ensidig avhengig av vindyrkinga. Noen steder gikk en tilbake til sukker, andre steder blei det planta
bananer
. Handverk som kurvfletting og broderi blei etter hvert viktige tilleggsnæringer.
Nedgangstidene førte til stor utvandring fra Madeira.
Turismen
pa Madeira regnes a ha oppstatt ved at velstaende briter besøkte øya pa veg til eller fra koloniene. Dette skjedde i økende grad utover andre halvdel av 1800-tallet. I begynnelsen bodde gjestene pa private herregarder, men mot arhundreskiftet blei de første luksushotellene bygd. Turismen hadde ogsa en positiv effekt pa næringer som broderi og kurvfletting. Madeira kunne imidlertid bare nas med skip, eller etter hvert ? de enda mer kostbare ?
sjøflyene
. Det var først med apninga av flyplassene pa 1960-tallet at det blei grunnlag for masseturisme.
Madeira under verdenskriger og militærdiktatur
[
rediger
|
rediger kilde
]
I Portugal vokste den republikanske bevegelsen i styrke rundt 1900. I 1910 matte den siste portugisiske kongen,
Manuel 2.
, dra i
eksil
. Portugal blei
republikk
, og Madeira en del av den.
Tyskland
var pa denne tida pa frierføtter for a utfordre de britiske privilegiene pa Madeira. Dette fikk en rask slutt ved utbruddet av
første verdenskrig
. Portugal forholdt seg imidlertid
nøytral
de første krigsara, men gav i 1916 etter for britiske krav om a konfiskere tyske skip som befant seg i portugisiske havner. Dette førte til at Tyskland erklærte krig. Pa Madeira blei all tysk eiendom konfiskert. Til gjengjeld ble Funchal flere ganger angrepet fra tyske
ubater
.
I 1926 førte et
statskupp
til et
militærdiktatur
i Portugal. Dette varte ? i litt ulike varianter ? til et nytt kupp i 1974 gjeninnførte demokratiet (
Nellikrevolusjonen
).
I 1931 vedtok regimet en lov som nærmest gav noen utvalgte plantasjeeiere
monopol
pa all handel. To lokale banker gikk
konkurs
, og folk tapte sparepengene sine. Dette førte til raseri og
streiker
. Det lokale militæret gjennomførte et kupp, men tropper fra fastlandet reetablerte raskt sentralmaktas herredømme.
Salazar
-regimet blei aldri populært pa Madeira.
Under
andre verdenskrig
var Portugal (og dermed Madeira) nøytralt. Den hadde derfor stort sett bare indirekte innflytelse pa Madeira. 2000 briter fra
Gibraltar
oppholdt seg under krigen pa Madeira som
flyktninger
.
Etter at Salazar-regimet blei kasta i 1974, fikk
Det portugisiske kommunistpartiet
(som hadde vært forbudt) og venstresida for øvrig økt tilslutning. Pa Madeira førte dette til en reaksjon ved at ei høyreekstrem separistgruppe blei etablert. Den utførte flere terrorhandlinger og erklærte Madeira som uavhengig stat.
Dette fikk ingen langvarig betydning. I 1976 blei det enighet om a etablere øygruppa som en sjølstyrt politisk region med egen
regjering
og eget
parlament
.
Alberto Joao Jardim
fra
det sosialdemokratiske partiet PSD
vant det første lokalvalget, og han er blitt gjenvalgt som
president
heilt fram til na.
Etter diktaturets avvikling har øyene opplevd kraftig modernisering bade sosialt, økonomisk og
infrastrukturmessig
.
Republikken Portugal bestar sia 1976 av kommunene pa fastlandet og to autonome regioner, Madeira og
Asorene
.
Regiao Autonoma da Madeira
omfatter øyene Madeira, Porto Santo, Desertas og Selvagens med holmer og skjær.
Madeira har et eget regionsparlament med lovgivende myndighet. Det har 59 valgte representanter. I utenriks- og forsvarsspørsmal er Madeira underlagt de nasjonale myndighetene. Ettersom Portugal er
EU
-medlem, er EUs regelverk styrende og begrensende for regionmyndighetenes virke.
De viktigste politiske partia er:
- PSD (sosialdemokratene)
- PS (sosialispartiet)
- CDS (konservativt)
- UDP (kommunistpartiet)
PSD har heilt sia det første valget i 1976 hatt reint flertall, og
Alberto Joao Jardim
har vært president (
Presidente do Governo Regional
) heile tida. Presidenten leder ei regjering bestaende av ham sjøl, visepresidenten og seks regionalsekretærer (
Secretarios Regionais
).
Fra Madeira velges seks representanter til det portugisiske parlamentet (
Assembleia da Republica
).
Som Portugal for øvrig er Madeira delt inn i kommuner (
municipio
), 11 i tallet. Disse er igjen inndelt i mindre enheter,
freguesias
.
Kommune
|
Innbyggere (2011)
|
Areal (km²)
|
Viktigste by
|
Antall
freguesias
|
Funchal
(1)
|
119 423
|
75,7
|
Funchal
|
10
|
Camara de Lobos
|
34 721
|
52,6
|
Camara de Lobos
|
2
|
Santa Cruz
(2)
|
42 916
|
68,0
|
Santa Cruz
|
5
|
Machico
|
21 332
|
67,6
|
Machico
|
5
|
Ribeira Brava
|
13 040
|
64,9
|
Ribeira Brava
|
4
|
Calheta
|
11 735
|
110,3
|
Calheta
|
8
|
Santana
|
7 433
|
93,1
|
Santana
|
2
|
Ponta do Sol
|
8 717
|
46,8
|
Ponta do Sol
|
3
|
Sao Vicente
|
5 791
|
80,8
|
Sao Vicente
|
3
|
Porto Santo
|
5 199
|
42,4
|
Vila Baleira
|
1
|
Porto Moniz
|
2 643
|
82,6
|
Porto Moniz
|
4
|
Heile regionen
|
272 950
|
768,0
|
Funchal
|
47
|
1) inkluderer
Selvagensøyene
, som tilhører Se freguesia
2) inkluderer
Desertasøyene
, som tilhører Santa Cruz freguesia
I dag er
Funchal
en moderne by med ca. 100 000 innbyggere. Funchal ligger i et unikt omrade der naturlige geologiske egenskaper danner et ≪amfiteater≫ rundt byen, som starter pa havna og stiger nesten 1 200 meter høyt pa milde nedfarter. Dette gir en naturlig ly og var det som tiltrakk de første nybyggerne.
Funchal har vært Madeiras hovedstad i over fem arhundrer. Navnet sies a komme av at det vokser en overflod av fennikel (funcho pa portugisisk) der.
Havna, klimaet og den utmerka geografiske posisjonen har gjort at Funchal har hatt en rask befolkningsvekst.
Det mest sentrale punktet er sannsynligvis SE-katedralen. Den blei bygd mellom 1493 og 1514 av Pero Annes i Manueline-stil, og representerer en av Madeiras mange skatter.
Madeiras flagg
er delt i tre loddrette felt i henholdsvis blatt, gult og blatt. Disse symboliserer øya som er omgitt av det bla havet. I midtfeltet er et rødt og hvitt
kristusordenkors
. Flagget ble innført i 1978.
Madeiras vapen har i midten et skjold med flaggmotivet. Skjoldet holdes av to munkeseler og har en
armillarsfære
pa toppen. Under skjoldet star mottoet
Das ilhas as mais belas e livres
, ≪Den vakreste og frieste blant øyer≫.
Foreløpig tekst, basert pa engelsk wp
Opprettingen av skattefrie industrisoner og bedret infrastruktur har ført til en viss oppblomstring av sma og mellomstore industribedrifter.
Tjenestesektoren gir det største bidraget til regionens brutto verdiskapning, mens landbrukssektoren har hatt en kontinuerlig nedgang i de seinere ara.
Øyene har to internasjonale flyplasser: Pa Madeira ligger
Cristiano Ronaldo internasjonale lufthavn
(tidligere Madeira lufthavn, ogsa kalt Funchal lufthavn) (FNC) ved byen
Santa Cruz
øst for hovedstaden, og pa Porto Santo ligger
Porto Santo lufthavn
(PXO). Flytida mellom de to er ca. 15 minutter.
Madeira lufthavn var tidligere svært kort og med vanskelige vindforhold, ved en ulykke i 1977 ble 150 mennesker drept.
[
trenger referanse
]
Større fly tok av herfra med minimalt med drivstoff, for sa a mellomlande pa den lengre rullebanen pa Porto Santo og fylle opp der eller a ha sa mye drivstoof at de kunne fylle pa fastlandet. Dette er det blitt slutt pa etter ei større utbedring av flyplassen pa Madeira. Etter dette er det lite internasjonal trafikk som gar til Porto Santo.
Madeira lufthavn har na om lag 2,5 millioner passasjerer arlig og er navet i turisttrafikken.
Madeiras plassering i forhold til
de atlantiske vindsystemene
er svært gunstig. Øyene har siden oppdagelsen vært et viktig hvile- og bunkringssted pa vegen mellom Europa og Amerika.
Roald Amundsen
med ≪
Fram
≫ bunkret i Funchal pa vei til
Antarktis
og
sydpolen
. Fortsatt er Madeira et naturlig sted a stikke innom for seilskip pa langtur.
Dette er en meget populær anløpshavn for
cruiseskip
sa det er mange cruiseturister som besøker øyene.
Det gar daglig ferge mellom Funchal og Porto Santo. For øvrig er det et utstrakt battilbud for turister, med alt fra hypermoderne
trimaraner
til en kopi av Columbus'
Santa Maria
.
Det er ingen jernbane pa Madeira. En periode var det ei linje mellom Funchal sentrum og forstaden
Monte
høyere opp i fjellsida, men denne blei nedlagt etter flere uhell.
Madeira har vært prega av smale, bratte og svært svingete veger. Inntil for noen tiar siden matte busser pa enkelte strekninger rygge midtvegs i de krappeste svingene. De seinere ara har det imidlertid vært ei storslatt utbygging av hovedvegnettet (
Via Rapids
) med mange tunneler og bruer. Na gar det dermed raskt a komme seg fram pa hovedstrekningene, mens de gamle vegene (noen av dem er ogsa utbedra) er til lokaltrafikk.
Øya har et godt utbygd rutebussystem, men som vanlig er ? jo lenger vekk fra sentrum du befinner deg, desto sjeldnere gar bussene. Det er fire busselskap som har konsesjon for hver sin del av øya. I tillegg kommer et stort antall hotellbusser og turistturer av ulike slag. Funchal og andre byer har ogsa et godt utbygd drosjesystem.
Det er i de seinere ar etablert to
taubaner
i Funchal, en 3,2 km lang mellom Funchal sentrum og opp til forstaden
Monte
og en videre fra Monte til den botaniske hagen. Prisnivaet gjør at disse neppe brukes til annet enn turisttrafikk. Ved en del turiststeder som ligger pa høye klipper, er det etablert taubaner eller andre innretninger for a frakte gjestene ned til badehus ved sjøen.
[3]
Et spesielt transportmiddel i Funchal er sledene pa Monte, opprinnelig et transportmiddel for a komme raskt ned til sentrum, na mest en turistattraksjon. Sleder kjører pa glatt brustein nedover de bratte bakkene, mens 1?2 sjafører star bak og styrer og bremser.
Turisme er en svært viktig næring i regionens økonomi og bidrar med 20 prosent av Madeiras bruttonasjonalprodukt. I tillegg fører turismen til økt aktivitet innen handel, transport og en rekke andre aktiviteter, pluss at det apner seg et betydelig marked for lokale produkter. Porto Santo er heilt basert pa turisme.
De største nasjonalitetene av turister er tyske, skandinaviske og portugisiske. Fra Norge reiser det arlig i underkant av 20 000 turister til Madeira. Madeira har en overvekt av godt voksne turister, og skiller seg slik sett fra Kanariøyene. De fleste turistene bor pa hoteller i og like utenfor hovedstaden Funchal, og tettstedene Camaro do Lobos og Canico do Baixo. I sommerhalvaret besøker ogsa en del turister Porto Santo.
Madeira er kjent for sitt fineste og sarte handbroderi og kurvarbeider er en av hovednæringen til Madeira. A sa ma vi ikke glemme Madeira-vinen.
Madeira har to lag i toppen av det portugisiske ligasystemet,
Maritimo
og
Nacional
.
Maritimo har kommet til
UEFA-cupen
ved noen anledninger og har der slatt lag som
Juventus
,
Leeds
og
Rangers FC
. I 2003?2004 ble Nacional nummer 4 i den portugisiske ligaen, lagets beste plassering gjennom tidene.
Cristiano Ronaldo
er opprinnelig fra Madeira og spilte pa Nacional tidlig i karrieren.
I de seinere ara har Madeira kunnet vise til gode resultater i profesjonell
basketball
. CAB Madeira, særlig kvinnelaget, har vunnet flere titler. Madeira Andebol SAD, øyas eneste profesjonelle
handball
-lag, har hatt en viss suksess nasjonalt.
Andre populære idretter er
rallykjøring
,
sportsfiske
og
golf
.
Følgende personer er enten født eller har bodd deler av livet sitt pa Madeira:
- Aires de Ornelas e Vasconcelos
, tidligere erkebiskop av den tidligere portugisiske kolonien Goa (i India)
- Alberto Joao Jardim
, Madeiras regjeringssjef
- Ana da Silva
, grunnlegger av post-punk-bandet The Raincoats
- Antonio de Abreu
, marineoffiser
- Artur de Sousa Pinga
, tidligere fotballspiller for CS Maritimo og FC Porto
- Catarina Fagundes
, olympisk deltaker i brettseiling
- Cristiano Ronaldo
, fotballspiller
- Dionisio Pestana
, president i Pestana Group
- Diego Columbus
, visekonge av De vestindiske øyer
- Fatima Lopes
, motedesigner
- Fabio Machado
, mandolinspiller
- Francisco de Vasconcelos
, dikter
- Henrique Franco
, maler
- Jaime Ornelas Camacho
, Madeiras første regjeringssjef
- Jardim Goncalves
, entreprenør og grunnlegger av BCP
- Joao Fernandes Vieira
, offiser i Brasil og Angola
- Joao Rodrigues
, olympisk deltaker i brettseiling
- Joe Berardo
, portugisisk millionær og kunstsamler
- Jose Travassos Valdez
, greve av Bonfim, guvernør i 1827?1828
- Jose Vicente de Freitas
, offiser og politiker
- Karl av Østerrike
, østerriksk monark
- Luis Jardim
, musikkprodusent
- Lourdes de Castro
, bildekunstner
- Marcos Freitas
, bordtennisspiller
- Manoel Dias Soeyro (
Menasseh Ben Israel
) (1604?1657), sefardisk rabbi
- Moises Henriques
, tidligere australsk cricketspiller
- Nadia Almada
, vinner av britiske
Big Brother
- Paul Langerhans
, tysk patolog og biolog
- Pedro Macedo Camacho
, komponist
- Rigo 23
, artist
- Ruben Micael
, fotballspiller
- Stephanie Ferreira
, modell
- Teodosio Clemente de Gouveia
, romersk-katolsk kardinal
- Vania Fernandes
, portugisisk politiker
- Virgilio Teixeira
, skuespiller
- Andre Antoine Bernard
, fransk revolusjonær, endte sitt liv i Funchal
- Peter Sziemer:
Madeira's natural history in a nutshell
(Francisco Ribeiro 2000)
- Matthew Hancock:
The Rough Guide to Madeira
(Rough Guides 2001)
- Insight Guide: Madeira
(APA 2004)
- Madeira ? a short illustrated history
(Madeira Stoy Centre 2007)
|
---|
Distrikter
| | |
---|
Autonome regioner
| |
---|
|