Johannitterordenen
var en
kristen
ridder
orden
med
militære
funksjoner som ble opprettet under
korstogene
. I dag er ordenen mest kjent under navnet
Malteserordenen
. Johannitterne hadde
svart
drakt med
hvitt
kors
pa venstre side av brystet. Ordenens
fane
var
rød
med et hvitt kors, og i 1259 fikk ordenen lov til a bære røde over
kjortler
med hvitt kors. Mange johannitter
segl
viste
Døperen Johannes
hode pa et sølvfat ? ordenen er oppkalt etter ham.
Johannitterne eller hospitalridderne oppstod pa midten av
1000-tallet
som en sykepleierorden i
Jerusalem
, grunnlagt av munken
Pierre Gerard Tenque
. Kjøpmenn fra
Amalfi
drev allerede før korstogene handel i Jerusalem, og Kalifen i Bagdad tillot byggingen av kirken Ste Marie Latine ved siden av
Gravkirken
. Ordenen var pa denne tiden ikke militær, den skulle ta seg av syke pilegrimer uansett hva slags religiøs overbevisning de hadde. Etter
erobringen av Jerusalem
i
1099
kom det flere
pilegrimer
som johannitterne betjente. I
1113
ble de anerkjent av
paven
som en selvstendig orden og fikk rett til selv a velge
stormester
, men først i
1154
ble johannitterne lagt direkte under paven og gjort selvstendig i forhold til den lokale kirken.
Johannitterne ble først militaristert under stormesteren
(magister)
Raymond du Puys
, som ble leder for ordenen i
1120
. I løpet av
1130-arene
begynte de a besitte landomrader og
borger
for a forsvare
kongeriket Jerusalem
. Da Jerusalem falt i ar
1187
ble ogsa johannitterne tvunget ut, og i 1229 ble hovedkvartere flyttet til
St Jean D'Acre
(Na
Akko
eller Acre) som falt i 1291 til muslimene. Dette tvang johannitterne til a flytte til Kongedømmet Kypros. Der planla stormesteren
Guillaume de Villaret
a okkupere øyen Rhodos, som ble underlagt Johannitteren 15. august
1309
etter to ars krigføring. Havnebyene
Kastellorizo
og
Bodrum
kom ogsa under johannitternes overherredømme.
Da
Tempelherrene
ble oppløst i
1312
tilfalt mange av deres eiendommer johannitterne. Pa
Rhodos
klarte johannitterordenen a sta imot flere angrep fra muslimske herskere. Særlig etter Konstantinopels fall i 1453 ble johannitterne et prioritert mal for sultan
Mehmet II
I
1522
kom en helt ny type hær til
Rhodos
, da 400 skip under
Suleiman I den stores
kommando ilandsatte 200 000 menn. Mot en slik hær hadde johannitterne under stormester
Philippe Villiers de L'Isle-Adam
, med rundt 7 000 mann lite a stille opp.
Beleiringen
varte likevel i seks maneder, da fikk de overlevende lov til a forlate Rhodos og trekke seg tilbake til
Sicilia
.
Etter syv ar pa flyttefot i Europa, fikk johannitterordene sla seg ned pa
Malta
i
1530
da
Karl V av det tysk-romerske rike
ga Malta og
Gozo
mot at johannitterne ble en vasallstat. De matte betale en symbolsk arlig avgift pa en maltesisk
falk
som skulle sendes pa
Alle sjelers dag
til visekongen av
Sicilia
, som opptrade som kong Karl Vs representant. Siden
1530
har johannitterne vært kjent som
Malteserordenen
. I motsetning til tempelherrene bestod Johannitterordenen gjennom hele
middelalderen
og forbi
renessansen
, til sent pa
1700-tallet
.
Kong Sverre Sigurdsson overdro rundt 1180 en kongsgard ved Varna i naværende
Rygge
kommune til johanitterordenen, som her etablerte
Værne kloster
. De anla et hospital eller pleiehjem for gamle hirdmenn. Klostertiden varte til 1532.
En god del av behandlingen bestod i gudstjenester og skikkelig mat. De syke fikk mye kjøtt og spise, fjærkre eller unge dyr, som var lette a fordøye. De fikk daglig litt av det kostbare, lyse brødet.
Johannitterhusene
har hatt en ganske stor produksjon av urtemedisin, men brukte ogsa steiner med forskjellige egenskaper. Tørre steiner for eksempel motvirket for mye væske i kroppen. Antall hospitaler og sengeplasser vokste enormt etter erobringen av Jerusalem, og ordenen opprettet ogsa mobile
feltlasaretter
som fulgte med de kristne hærene i slagene mot muslimene.
Johannitterne hjalp de fattige; de kledte dem, og ga de mat. I
Matteus
25, 40 star det;
Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.
Det var viktig for ordenen a hjelpe sin neste. Johannitterne delte særlig ut klær til mødre som ikke klarte a skaffe det til barna. De kunne formidle almisser videre til fattige mødre og kontakt til adoptivforeldre eller pleiefamilier. I spesielle tilfeller kunne de overta spedbarn og la dem bli oppdratt innenfor ordenen ? de sakalte ≪sankthansbarna≫
Bilder fra Johannitternes største festning,
Krak des Chevaliers
, som var dobbelt sa stor som ordenens største borg i Frankrike. Et ypperlig eksempel pa ingeniørkunst og arkitektur fra korstogstiden. Denne borgen var hovedsete for Johannitterene fram til araberne kastet dem ut herfra i
1270
. Deretter hadde de ulike tilhold inntil de i
1309
etablerte seg pa
Rhodos
i
Egeerhavet
. Her reiste de
Stormesterens borg
, og fort pa østkysten i
Lindos
og
Feraklios
.
-
Omradet mellom den indre og ytre muren
-
Murene
-
Tegning av murene ved Krak de Chevaliers(1871)
-
Tegning som viser byggingen 1170-1190
Stormesterne for Johannitterordenen ble valgt for livstid. Før
1319
har man sparsomme opplysninger om de ulike ledernes bakgrunn. Man vet ingenting om bakgrunnen til grunnleggeren Pierre Gerard (eller Gerard Tanque), ikke engang hvilket land eller familie han stammet fra. Men stormestere etter han var nesten uten unntak adelige, og fra
1319
var dette nedfelt i ordenens regelverk. Normalt var stormesteren fransk, unntakene i Rhodos-perioden var Heredia (spansk), og Orsini og Carretto (italienske). Følgende har vært stormestere for Johannitterordenen:
- Villads Jensen, Kurt:
Korstogene
(
Cappelen
2006
,
ISBN 978-82-02-26321-8
)
- Histoire journaliere de ce qui se passa soubs la conduite du Fr. Pierre d'Aubusson (...) au siege de la ville de Roddes [sic] (...)
(
Paris
,
BN
, ms. fr., coll. Dupuy, n° 255)
- Guillaume Caoursin
,
Obsidionis Rhodiae urbis descriptio
, slnd (
Ehrard Ratdolt
,
Venezia
, c.
1481
)
- Elias Kollias:
The Knights of Rhodes : The Palace and the City
. Ekdotike Athenon SA, Athen, 2004. ISBN 90-213-242-6
- Erik Svane
og
Dan Greenberg
,
Croisade vers la Terre Sainte
(Editions
Paquet
,
Geneve
,
2007
ISBN 978-2-88890-228-7
)
- Svandal, Trond:
Johannitterordenen: en ridderorden ved verdens ytterste grense
. (
ISBN 82-92462-11-2
)