Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Jacob Bratland
(født
7. april
1859
i
Bergen
, død
11. juni
1906
) var en norsk
maler
.
Jacob Bratland var sønn av malermester Ole Bratland og Karen Marie Michelsen. Han ble 18. november
1892
gift hos
Byfogden
[5]
i Kristiania med skuespiller
Bergljot Vangen
(1871-1947).
Etter endt skolegang jobbet han i farens forretning, R.O. Bratland Rullegardin Fabrikk i Bergen, men hans interesse for all kunst – musikk, teater og billedkunst – hadde alt fra hans tidligste guttedager vært sterk, og han bestemte seg for a bli maler. I fritiden arbeidet han pa egen hand, og
1883
reiste han til
Munchen
, hvor han studerte ved
Munchens akademi for bildende kunst
og til sist fikk professor
Lofftz
som veileder. I
1886
vendte han tilbake til Norge, var en kort tid i
Hardanger
og stilte samme ar ut i
Bergens Kunstforening
.
1887
gjorde han et opphold i Paris og studerte
Academie Julian
videre under
Bouguereau
og
Robert Fleury
.
Hans første større bilde, ≪Lang Venten≫, ble utstilt pa
Parissalongen
1888
. I Bergen vakte han samme ar større oppmerksomhet med sitt store maleriet ≪En Vaagenat≫, som ogsa ble utstilt ved
Høstutstillingen
i
Kristiania
. For dette bildet fikk han pa
Verdensutstillingen
i Paris
1889
2. medalje. Senere oppholdt han seg pa
Vestlandet
(etter en kortere tur til Paris), dels i Bergen, dels pa
Stord
og i
Sogn
. I denne perioden malte han ≪Kirkefolk≫ og ≪En Ligningskommission≫, som begge ble utstilt pa
Chicago
-utstillingen
1893
, samt ≪Søndag≫ (
1891
). Samme ar kom han første gang til Kristiania. Han var bosatt pa Risbækken i Aker etter sitt giftermal med skuespiller Bergljot (født Vangen) fra Melhus i Sør-Trøndelag (
1892
). I 1893 ble sønnen Eyolf født. Pa statens utstilling
1894
viste han flere bilder (blant annet ≪Ung Moder≫ og et portrett av komponisten
Christian Sinding
) som ble godt mottatt.