Gianfrancesco
(eller Giovanni Francesco)
Poggio Bracciolini
(født
11. februar
1380
i
Terranuova
nær
Arezzo
i
Italia
, død
30. oktober
1459
i
Firenze
) var en av den
italienske
renessanses
viktigste
humanister
.
Poggio Bracciolini ble født i Terranuova som pa grunn av ham har offisielt byttet navn til Terranuova Bracciolini. Han studerte i
Firenze
fikk den beste utdannelse: han leste
latin
for
Johannes av Ravenna
og
gresk
for
Manuel Chrysoloras
.
Coluccio Salutati
og
Niccolo Niccoli
var hans venner.
Han studerte i Firenze og dro i
1402
til
Roma
, der
pave
Bonifatius IX
utnevnte ham til en av sine apostoliske sekretærer, en stilling han beholdt ogsa under de pafølgende paver
Innocens VII
(død 1406),
Gregor XII
(fratradt 1415),
Alexander V
(
motpave
, død 1410) og
Johannes XXIII
(motpave, avsatt 1417). Sistnevntes fratreden og
Konsilet i Konstanz
' lengde (5. november 1414 til 22. april 1418) gav ham god tid til a besøke mange av
Tysklands
og
Frankrikes
biblioteker og klostre for a lete etter klassiske tekster hvis eksistens som var kjent for de tidlige humanister, men som ikke mer var a finne i Italia. Han fant pa den mate en rekke lenge ≪tapte≫ tekster fra
Cicero
,
Quintilian
,
Vegetius
,
Marcus Manilius
,
Ammianus Marcellinus
,
Vitruvius
,
Statius
og
Petronius
, og spesialiserte seg pa forfatternes skrivestil for slik a sette sammen verkene og tilordne dem rett forfatter.
Han giftet seg i
1435
med den blott attenarige Vaggia Buondelmonte.
Ogsa i det pafølgende arbeidet han for
den romerske kurie
under blant annet pave
Nikolas V
. Hans firebinds verk
De fortunae varietate urbis Romae
fra 1448 kan betraktes som et tidlig bidrag til det som skulle bli fagdisiplinen
kristen arkeologi
.
I
1452
trakk han seg tilbake og bosatte seg i Firenze. Men fra juni
1453
var Poggio leder for det florentinske kanselli under
mediciene
, og var republikkens historiograf. Han døde i
1459
og ble gravlagt i
Basilica di Santa Croce di Firenze
. Ikke mindre enn nitten barn rundt om i
Europa
etterlot han seg.
Som sa mange andre av sin samtids humanister skrev ogsa Poggio utelukkende pa latin, slik at de
greske
tekster han befattet seg med ble oversatt av ham til dette sprak. Hans korrespondanse er interessant, detaljrik, underholdende og full av innsikt og av morsomme karakteristikker av fiender og kolleger. Hans tid i Firenze mot slutten av livet er derimot av liten interesse.
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Dizionario Biografico degli Italiani
,
www.treccani.it
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gran Enciclopedia Catalana
, oppført som
Poggio Bracciolini
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0011964
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Artists of the World Online
, oppført som
Poggio Bracciolini
, AKL Online kunstner-ID
30057124
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Bracciolini, Poggio
, oppført som
Poggio Bracciolini
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]