Francois Duvalier
, kjent som ≪
Papa Doc
≫, (født (sannsynligvis)
14. april
1907
i
Port-au-Prince
i
Haiti
, død
21. april
1971
samme sted) var president pa
Haiti
fra 1957, senere diktator fra 1964 til sin død. Tilnavnet ≪Papa Doc≫ fikk han fordi han var utdannet
lege
.
[
klargjør
]
Etter studier til lege tok Duvalier eksamen i 1934 og var som lege engasjert i forskjellige bistandsprosjekter, noe som blant annet gav ham mulighet til a studere ved
University of Michigan
i
USA
. Han engasjerte seg senere i politikken, og ble i 1949 helse- og arbeidsminister. Men han matte snart forlate regjeringen pa grunn av et statskupp og leve i skjul til
1954
.
Et
amnesti
banet veien for hans tilbakekomst, og han ble i 1957 valgt til president med omkring 70 % av stemmene, støttet pa landets afrikanskættede majoritetsbefolkning med løftet om reformer og et brudd med den
mulatte
makteliten. Kritikere utpekte imidlertid hærens støtte som fremste grunn til Duvaliers seier.
Etter Duvaliers tiltreden utartet regimet til en politistat. I 1959 lot Duvalier grunnlegge det militære sikkerhetspolitiet
MVSN
, idet han som lege ikke kunne sette sin lit til den innflytelserike hærens lojalitet. Militsen, populært kalt
Tonton Macoutes
, som til a bli rekruttert blant den afrikanske underklassen, utøvet et veritabelt terrorvelde, der utpressing, forsvinninger og politiske mord pa Duvaliers motstandere snart kom til a høre til dagsorden.
Majoriteten av landets mulattættede maktelite ble drevet i
eksil
etter Duvaliers maktovertakelse, og han fikk snart oppløst parlamentet og erstattet det med en nasjonalforsamling som
de facto
tillot ham a styre alene ved
dekret
. Etter at han ble rammet av
hjerteinfarkt
i 1959 fikk MVSN øket sin innflytelse over landets politikk. Etter at Duvalier ble friskere, ble han overbevist om at militsens ledere,
Clement Barbot
, hadde planlagt et statskupp under hans sykdom, og fengslet ham og en rekke andre militsledere. Etter at de fleste igjen var blitt løslatt, angret han, og hevdet at Barbot hadde antatt en svart hunds skikkelse for a unnslippe ham. Duvalier skal da ha gitt ordre om at alle republikkens svarte hunder skulle drepes, men sa ble Barbot til slutt funnet og arrestert av MVSN, og henrettet.
En senere episode fant sted i 1967 da Duvalier lot fengsle fjorten palassvakter som hadde vært i tjeneste pa dagen for et pastatt attentat, for senere a beordre dem henrettet i det beryktede
Fort Dimanche
. Med henvisning til medvirkning lot Duvalier sende en patrulje for a henrette sin sikkerhetsradgiver
Johnny Abbes
med familie for a deretter sprenge deres hus i luften - Abbes hadde tidligere vært sjef for nabolandet
Den dominikanske republikks
sikkerhetstjeneste SIM under
Rafael Trujillo
men hadde mistet den stillingen etter diktatorens død i
1961
.
For a beholde sitt grep om befolkningen utnyttet Duvalier befolkningsmajoritetens tro pa
voodoo
og portretterte seg iherdig som en
houngan
, en voodooprest. Etter at president
John F. Kennedy
, som hadde fremført kritikk mot Duvaliers regime, ble drept i
1963
, hevdet Duvalier at han hadde forarsaket presidentens død ved en forbannelse han hadde lagt over ham.
USA
innstilte all sin bistand til Haiti i 1961, men vek tilbake for tyngre sanksjoner av frykt for at Duvalier skulle sla inn pa en
marxistisk
linje av
kubansk
snitt. Til tross for sin motstand mot USA - et anstrengt forhold som ble forbedret under hans sønn og etterfølger
Jean-Claude Duvaliers
regjering - og sin støtte til
svart nasjonalisme
og ≪panafrikanisme≫ var Duvalier en strikt antikommunist. Pastatte kommunistiske aktiviteter ble behandlet som forbrytelser mot den haitianske stat og var belagt med
dødsstraff
. Forholdet til Washington ble imidlertid bedre under
Lyndon Johnsons
og
Richard Nixons
administrasjoner.
Duvaliers seksarige mandat skulle ha gatt ut i 1963. Ved en folkeavstemning i
1961
lot han seg som eneste kandidat gjenvelges for enda en mandatperiode - offisielt med 100 % av de avlagte stemmene - og
1964
lot han etter en folkeavstemning - med 99,9 % av stemmene - utrope til president pa livstid med rett til a utnevne sin etterfølger. Hans helse var imidlertid blitt sterkt svekket av livslang
diabetes
.
Etter a ha lyktes, med stor hensynsløshet, a ha holde fast ved makten i fjorten ar, døde han i 1971 i Port-au-Prince. Han hadde i sin tid som president bygget opp en omfattende personkult og levde et liv i luksuriøse omstendigheter. Han ble etterfulgt av sin nittenarige sønn,
Jean-Claude Duvalier
, som president pa livstid.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
Francois Duvalier
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Francois-Duvalier
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, oppført som
Francois Duvalier
, Munzinger IBA
00000019044
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Roglo
, Roglo person ID
p=francois;n=duvalier
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
, BNF-ID
12019797z
[Hentet fra Wikidata]