Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elling Martinsen Solheim
(født
17. januar
1905
i
Veme
, død
5. januar
1971
i
Hønefoss
) var en
dikter
med røtter i
Ringeriksregionen
.
Ringeriksdikteren Elling M. Solheim ble født pa Veme i
Ytre Soknedalen
, ei lita bygd langs
riksvei 7
like utenfor Hønefoss i
Ringerike kommune
. I
1925
fikk han ferdig sin første diktsamling, men forlaget som skulle utgi den gikk konkurs. Pa den tiden arbeidet han som tømmerhogger. Solheim gikk tidlig med i arbeiderbevegelsen, og i
1929
var han med pa a danne et arbeiderungdomslag i hjembygda Veme.
Solheim debuterte med diktsamlingen ≪
Jeg lever i dag
≫ i
1934
. Samme aret fikk han diagnosen
multippel sklerose
, en
sykdom
som fra
1945
i stadig større grad lenket ham til en rullestol. Siden kom ≪
Natta og nyingen
≫ (
1938
), ≪
Gro Norge
≫ (
1941
), ≪
Landet lever
≫ (
1946
), ≪
Ord gjennom arene
≫ (
1948
), ≪
Synnali
≫ (
1958
), ≪
Dagningen
≫ (
1960
), foruten
noveller
og erindringsboken ≪
Fotefar
≫ (
1965
).
Solheims forfatterskap omfatter atte diktsamlinger, en samling prologer og leilighetsdikt, en novellesamling samt en erindringsbok, i alt elleve bøker. Han skrev ogsa, pa oppdrag fra arbeiderbevegelsen, tre politiske
skuespill
. I tillegg skrev han en rekke avisartikler.
Solheim var en skogens dikter, en mann av naturen og smakarsfolk. I sa mate minnet han om
Hans Børli
og er litterært og sosialt beslektet med størrelser som
Rudolf Nilsen
,
Arnulf Øverland
og
Arne Paasche Aasen
. Øverland uttalte i sin tid følgende om Solheim: ≪
Sa frasefri og ekte, sa menneskelig enkel og naturlig er Elling Solheims diktning ? der har ikke sprunget en renere kilde i var folkelige lyrikk siden Rudolf Nilsens dager.≫
I
1999
ble Solheim karet til ≪
Det 20. arhundrets ringeriking
≫ av det lokalhistoriske tidsskriftet
Heftet Ringerike
, som ogsa bidro med
økonomiske
midler til a fa utgitt
biografien
hans noen ar senere.
- ^
a
b
oppført som
Elling Martinsen Solheim
,
nbl.snl.no
[Hentet fra Wikidata]