Den store beleiringen av Gibraltar
|
---|
Konflikt:
den amerikanske uavhengighetskrigen
|
---|
Utfallet av garnisonen ved Gibraltar
maleri av John Trumbull, 1788
|
|
Stridende parter
|
Spania
Frankrike
| Storbritannia
|
Kommandanter og ledere
|
Duc de Crillon
| George Eliott
|
Styrker
|
40 000 menn
246 kanoner
| 5500-7000 menn
96 kanoner
|
Tap
|
5000 døde, sarede, tatt til fange og savnede
| 333 døde
911 sarede
536 døde av sykdom
|
Den store beleiringen av Gibraltar
var et mislykket
spansk
og
fransk
forsøk pa a erobre
Gibraltar
fra
Storbritannia
under
den amerikanske uavhengighetskrigen
. Beleiringen varte fra 24. juni 1779 til 7. februar 1783 og har blitt staende som en av de lengste beleiringer som den britiske hæren har statt imot, foruten a være den lengste uavbrutte beleiring i historien.
[1]
Spania erklært krig mot Storbritannia i juni
1779
. Frankrike hadde gjort dette aret før. Militære styrker fra bade Frankrike og Spania la den britiske garnisonen pa Gibraltar under beleiring. De britiske styrkene, ledet av
George Eliott
, matte tale beskytning og blokade i mer enn tre ar. Det var det største angrepet under krigen i henhold til antall, særskilt under
Grand Assault
den 18. september 1782 da et samlet fransk-spansk angrep som involverte 100 000 menn og 48 skip angrep britene. Garnisonen overlevde angrepet. Den første avlastningen av beleiringen kom varen 1780 etter at admiral
George Rodney
erobret en spansk konvoi utenfor
Kapp Finisterre
den 8. januar 1780 og beseiret en spansk flate i
slaget ved Kapp St. Vincent
den 16. januar samme ar. Deretter ble det mulig a bringe forsterkninger pa 1 052 menn og rikelig med forsyninger. I februar
1783
ble beleiringen avsluttet. George Eliot ble adlet som baron Heathfield av Gibraltar.
I 1738 oppsto det en uenighet mellom Spania og Storbritannia over handelen mellom Europa og Amerika. Innledningsvis hadde begge sider hatt til hensikt a signere en avtale ved Palacio Real de El Pardo (Det kongelige palass ved El Pardo) i Madrid, men i januar det følgende aret, avviste
det britiske parlamentet
radet fra utenriksminister
Robert Walpole
, en tilhenger av en avtale med Spania.
[2]
En kort tid senere begynte
krigen om ørene til Robert Jenkins
, og begge land erklærte krig den 23. oktober 1739, og begge sider trakk opp planer for a etablere skyttergraver i nærheten av Gibraltar. Da britene observerte de spanske bevegelsene, ble admiral
Vernon
beordret til a seile fra
Portobelo
i
Panama
[3]
og forsterke skvadronen til admiral
Haddock
som allerede var stasjonert i
Gibraltarbukten
med tolv skip.
[4]
I de neste arene førte ikke til at fiendskapet endret seg i regionen. Den 9. juli 1746 døde kong
Filip V av Spania
i Madrid. Hans etterfølger,
Ferdinand VI
, begynte snart forhandlinger med Storbritannia om handel. Det britiske parlamentet var lydhør for slike forhandlinger, og var villige til a fjerne den britiske embargo (handelsforbud) pa Spania, og muligens ogsa a gi avkall pa Gibraltar. Den spanske nøytraliteten som Ferdinand VI fremmet forsvant raskt med hans død i 1759. Den nye kongen,
Karl III
, var langt mindre villig til a forhandle med Storbritannia. Isteden signerte han en
Pacto de Familia
(familiepakt) med kong
Ludvig XV av Frankrike
den 15. august 1761.
[5]
[6]
Pa denne tiden var Frankrike i krig med Storbritannia, og britene svarte med a erklære krig mot Spania og erobre de spanske kolonihovedstedene
Manila
pa Filippinene og
Havanna
pa
Cuba
. To ar senere, etter opphør av fiendskapet, fikk Spania Manila og Havanna tilbake i bytte med de spanske besittelsene i
Florida
som en del av
Paristraktaten i 1763
.
I fredsarene som fulgte hapet bade Frankrike og Spania pa en mulighet for a sette i gang en ny krig mot Storbritannia og gjenvinne sine tapte kolonibesittelser. Som følge av utbruddet av
den amerikanske uavhengighetskrigen
begynte begge statene a gi forsyninger og vapen til de amerikanske opprørerne, og trakk opp en strategi for a ga inn i krigen pa amerikanernes side og beseire Storbritannia.
[7]
Den 12. april 1779 signerte Frankrike og Spania
Aranjuez-traktaten av 1779
hvor de ble enige om a støtte hverandre i gjenvinningen av de tapte oppradene som var besatt av britene.
[8]
I juni 1779 erklærte Spania krig mot Storbritannia, noe Frankrike hadde gjort aret før. Frankrike og Spania søkte a sikre seg Gibraltar, som var nøkkelforbindelsen til Storbritannias kontroll over Middelhavet, og forventet a erobre stedet ganske raskt ? en forløper til en spansk-fransk invasjon av
De britiske øyer
.
[9]
Den spanske blokaden ble ledet av Martin Alvarez de Sotomayor. Spanske bakkestyrker var sammensatt av to bataljoner av den kongelige garde (Guardia Real), ytterligere to av vallonske garde (
Guardia Valona
), med artilleri og kavaleri, rundt 13 000 menn til sammen. Artilleriet var kommandert av Rudesindo Tilly mens kavaleriet og de franske dragonene ble ledet av markien av Arellano. Antonio Barcelo kommanderte de maritime styrkene bestaende av en flate av flere
sjebeker
og kanonbater som hadde ansvarte for a blokkere Gibraltarbukten.
[10]
Han etablerte sin base i
Algeciras
. En flate pa elleve skip og to
fregatter
ble plassert
Cadizbukta
under kommando av Luis de Cordova y Cordova for a blokkere passasjen for britiske forsterkninger.
Da
Gibraltarklippen
først ble beleiret besto den britiske garnisonen av 5 382 soldater. General Eliott var generalguvernør, og hans besluttsomme forsvar inspirerte alle troppene han kommanderte. Alle forsvarsverker ble forsterket, og mange infanterister, inkludert handplukkede menn, assisterte
batteriene
med tjeneste. Garnisonen besto foruten av briter, ogsa av kontingenter fra
Hannover
og
Korsika
.
Britene hadde forventet angrep pa Gibraltar for en tid, og et antall skip hadde seilt dit for forsterke forsvaret og bringe forsterkninger og forsyninger.
[11]
De økte forberedelsene etter at Frankrike hadde gatt inn i konflikten i 1778, skjønt franskmennene var innledningsvis mer opptatt av a sende styrker til Nord-Amerika, og det var ikke før Spania gikk inn i krigen at den lenge forventede beleiringen begynte.
[12]
Den kombinerte spanske og franske flate blokkerte Gibraltar fra havet mens pa landsiden var det en enorm hær som bygde festningsverker, feltskanser, skanser og kanonbatterier som forberedelse til angrep. General Eliott dannet et særskilt korps av skarpskyttere, ledet av løytnant Burleigh fra 39. regiment.
[13]
Etter hvert som vinteren 1779 begynte a gjøre seg gjeldende begynte den britiske garnison a lide under mangelen pa ferske forsyninger, og provianten ble meget knapp. Brød var bortimot umulig a skaffe seg og var ikke tillatelse til a dele ut, unntatt til barn og syke. Salt kjøtt og kjeks, og ikke mye av det, ble snart hva troppene spise, med sjelden rasjon av 4
ounces
(rundt 113 gram) med ris som en full dagsrasjon. Brensel ble tømt, og ild ble kun gjort med de største vanskeligheter, og man samlet opp saltpreget tømmer fra gamle skip i havnen for den hensikt. Etter hvert som vinteren fortsatte ble mangelen pa mat stadig mer alarmerende knapt. Den magre rasjonen ble redusert til kun nok til at soldatene ikke sultet i hjel. Moralen ble opprettholdt og troppene fortsatte bemanne kanonbatteriene.
[13]
Spanjolene ble tvunget til a øke antallet tropper og skip under beleiringen, og den planlagte invasjonen av England ble utsatt, og den ≪andre armada≫, det vil si den felles spansk-franske armada av 1779 ble oppgitt.
[14]
Admiral
George Rodney
, etter a ha erobret en spansk konvoi utenfor
Kapp Finisterre
den 8. januar 1780, og atte dager senere a ha beseiret en spansk flate i
slaget ved Kapp St. Vincent
, nadde Gibraltar varen 1780 med forsterkninger pa 1 052 menn og en overflod av forsyninger. Det var til stor lettelse for garnisonen, men sa snart Rodneys flate seilte ut av havnen i Gibraltar, var det fortsatt like hardt beleiret som tidligere.
De britiske forsvarerne motsto alle forsøk pa a angripe Gibraltar. Mens de to sidene i økende grad utvekslet skudd og granater, begynte provisjonene ved slutten av sommeren igjen a bli knappe, og det reduserte garnisonens slagkraft. Sma og raske seilskip brøt igjennom blokaden og holdt forbindelsen med de britiske styrkene pa
Menorca
, men det varte fram til
1782
da øya falt.
Gjennom den andre vinteren sto garnisonen opp mot fienden, naturelementene, sykdom og sult. Det varte fram til april 1781 da en annen britisk flate lykkes a komme fram til havnen med forsyninger og mat.
[15]
Den 12. april 1781 kom viseadmiral
George Darbys
skvadron pa 29 skip som eksporterte 100 forsyningsskip fra England til Gibraltar. Den spanske flaten var ikke i stand til a forhindre Darbys ankomst. Spanjolene, frustrert av denne mislykketheten, apnet opp en enorm sperreild mens forsyningene ble lastet av, men greide bare a gjøre skader pa byen. Gibraltars sivile befolkning ble evakuert og seilte med Darby til England den 21. april, igjen uten a bli forhindret av den spanske og franske blokaden.
[15]
Franskmennene og spanjolene slo fast at de ikke greide a sulte ut garnisonen ved Gibraltar. Det ble besluttet a angripe med hva de hadde fra land og fra havs. Den 27. november 1781, natten før det store angrepet, dro halve garnisonen stille ut fra sine forsvarsverker og gjorde et overraskende angrep pa fienden.
Angrepet overmannet hele det spanske infanteriet i vollgravene, satte deres
batterier
i brakk, sprengte deres kanon, ødela deres forskansninger og drepte eller tok til fange et stort antall spanjoler. Britene gjorde skade pa rundt to millioner pund av fiendens lager og utstyr denne natten. Spania tapte over 200 menn, og guvernør Eliott hevdet at mange ble ≪drept pa stedet≫ grunnet overraskelsen. Mens spanjolene omgrupperte og forberedte seg pa et motangrep, trakk britene seg tilbake til sine forsvarsanlegg i Gibraltar. Britenes tap var mindre enn hundre menn.
[13]
Dette utsatte det store angrepet pa Gibraltar for en tid, og beleiringen fortsatte. En ny kanonvogn med
affutasje
, pa engelsk kalt for
Koehler Depressing Carriage
, ble funnet opp av soldaten og ingeniøren
George Koehler
som kunne skyte nedover en skraning. Det ble demonstrert den 15. februar 1782 ved Princess Royals artilleribatteri.
[15]
Med dette nye artilleriet kunne forsvarskanonene dra fordel av
Gibraltarklippens
høyde.
[16]
Den 12. september 1782 satte de spanske og franske i gang deres store angrep: 5 190 menn om bord pa ti nylig oppfunnet flytende artillerier med 138 store kanoner
[17]
foruten ogsa 18 skip, 40 spanske kanonbater og 20 bombeskip,
[17]
og rundt 35 000 spanske og franske sjøfolk og marinesoldater. De ble støttet av 86 kanoner pa land
[17]
og 35 000 spanske og franske tropper (hvorav 7000
[18]
eller 8000
[19]
franske) pa land som hadde til hensikt a angripe festningene straks de var skutt i stykker.
[20]
Et publikum pa opp til 80 000 hadde stilt seg pa de tilstøtende høydene pa spansk side, blant dem ogsa adelige familier, for a se britene bli overmannet og overvunnet, og ≪det britiske flagget trukket i støvet≫.
[21]
De 138 kanonene pa de flytende batteriene i
Gibraltarbukten
apnet ild og det samme gjorde de 76 kanonene pa landsiden, rettet mot de britiske befestningene etter uker med forberedende artilleriskyting. Men garnisonen besvarte med oppvarmede skudd som hadde til hensikt og skade og sette angripernes flytende batterier og krigsskip i brann. I denne store konflikten ødela britene tre av de flytende batteriene,
[22]
sprengt av det ≪red-hot shot≫. De andre sju batteriene ble senket av spanjolene ved at de var for skadde til a fortsette kampen. I tillegg var det 719 menn om bord i skipene, mange av dem druknet, som ble skadd.
[23]
Den 10. oktober ble et spansk skip i klassen San Miguel med 72 kanoner under kommando av Don Juan Moreno erobret av den britiske garnisonen etter at skipet hadde mistet sin mesanmast i en storm. Kononild fra King's bastion ble fyrt mot skipet som førte til stor skade pa det. San Miguel forsøkte med store vanskeligheter a komme seg ut av fare, men gikk pa grunn. Kanonbater fra garnisonen gikk ut og erobret det da det la for nært Gibraltars kanoner. Moreno overga seg for a unnga flere drepte, og totalt 634 spanske sjøfolk, marinesoldater og andre ble tatt til fange.
[24]
Et forsøk den 17. desember pa a bombe San Miguel av spanjolene og franskmennene med morter mislyktes og førte til liten skade. Ved denne tiden var kruttmagasinet blitt fjernet eller kastet over bord.
[25]
I
Storbritannia
overveide
admiralitet
planer for a gi en betydelig lettelse for Gibraltar, og valgte a sende en større, men langsommere flate framfor en mindre og raskere.
[26]
I september 1782 forlot en større flate
Spithead
under
Richard Howe
, ankom
Kapp St. Vincent
den 9. oktober. Den pafølgende kvelden blaste det opp til storm som spredte den spanske og franske flaten. Det gjorde det mulig for Howe a seile uten motstand fra fienden til Gibraltar. Totalt 34 skip eskorterte 31 transportskip med forsyninger, mat og ammunisjon. Flaten brakte ogsa med seg fotsoldater fra 25., 59, og 97. regimenter, noe som forsterket garnisonen opp til rundt 7 000 soldater.
[27]
[28]
Howe seilte deretter ut av Gibraltar og utkjempet et avgjørende slag med den fransk-spanske flaten før han trakk seg tilbake til Storbritannia i henhold til sine ordrer.
Beleiringen fortsatte i ytterligere noen maneder, men varen 1783 ble en forberedende fredsavtale i satt i gang som avsluttet fiendtlighetene. Til sist, i februar 1783 ble beleiringen løftet. Franske og spanske tropper trakk seg tilbake, motløse og beseiret etter en konflikt som hadde vart i tre ar og sju maneder.
Selv om Spania forsøkte a gjenvinne Gibraltar pa forhandlingsbordet, foretrakk de først og fremst a fa tilbake
Menorca
og omradene i
Vest-India
, og den endelige fredsavtalen etterlot Gibraltar hos britene.
[29]
Den seierrike britiske garnisonen hadde et tap pa 1 231 menn og benyttet rundt 8 000 tønner med
krutt
.
George Augustus Eliott ble adlet som
ridder av Bath
og fikk opprettet tittelen 1. baron av Heathfield av Gibraltar. Traktatene i
Versailles
fornyet tidligere avtaler. Mange britiske regimenter som deltok i forsvaret ble gitt emblemet Gibraltars festning med mottoet
Montis Insignia Calpe
i minne og anerkjennelse for deres deltagelse i ≪den store beleiringen≫.
I
1782
komponerte
Wolfgang Amadeus Mozart
stykket
Bardengesang auf Gibraltar: O Calpe! Dir donnert's am Fuße
som minnet den heroiske motstanden mot beleiringen.
[30]
Mozart var kjent for a ha hatt et sympatisk innstilling til britene.
[31]
-
Beleiringen og avlastning av Gibralter
, av John Copley (1782)
-
Scene foran Gibraltar
, av James Jefferys (1783)
-
Utfallet fra Gibraltar
, av
John Trumbull
(1789)
Et annet maleri fra 1783 er
James Jefferys
. Hans maleri av de flytende batterier ved Gibraltar er i dag ved Maidstone Museum & Art Gallery.
[32]
Maleriet
Utfallet gjort av garnisonen ved Gibraltar
(
1789
) var et arbeid av den amerikanske maleren
John Singleton Copley
som avbildet den betydningsfulle hendelsen under beleiringen da den britiske garnisonen gjorde et angrep i 1781, og framstiller den døende spanske offiseren Don Jose de Barboza.
[33]
Den russiske dikteren Alexei Tsvetkovs dikt Скала (≪Klippen≫) var inspirerte av beleiringen.
- ^
Thomas, J.D. (24. juni 2013):
≪The Great Siege of Gibraltar Begins≫
Arkivert
20. september 2016 hos
Wayback Machine
.,
Accessible Archives
- ^
Sayer, Frederick (1862):
The history of Gibraltar
, s. 179
- ^
Woolgar, William; Wright, John (1770):
Youth's Faithful Monitor
, Hawes, Clarke&Collins, s. 357
- ^
James, Thomas (1771):
The History of the Herculean Straits
, J. & F. Rivington, s. 360
- ^
≪The Pacte de Famille of 1761≫
,
Heraldica
- ^
Le ≪Pacte de famille≫
,
Cosmovisions
- ^
Harvey, Robert (2001):
A Few Bloody Noses
, s. 362.
- ^
Clarfield, Gerard (1992):
United States Diplomatic History: From Revolution to Empire
, New Jersey: Prentice-Hall.
- ^
≪The Great Siege of Gibraltar≫
Arkivert
21. august 2014 hos
Wayback Machine
.,
The Keep Military Museum
.
- ^
Montero, Francisco Maria (1860):
Historia de Gibraltar
, s. 338.
- ^
Sugden, John (2004):
Nelson
, s. 109-110.
- ^
Harvey, Robert (2001):
A Few Bloody Noses
, s. 385?387.
- ^
a
b
c
≪The Great Siege of Gibraltar≫
Arkivert
16. september 2016 hos
Wayback Machine
.,
Keep Military Museum
- ^
Spero, Patrick:
≪The Other Theater: The War for American Independence beyond the Colonies≫
,
The Revolutionary Age
, The Guilder Lehrman
- ^
a
b
c
McLaughlin, William:
≪The Great Siege of Gibraltar: 1779-1783 France & Spains Failed Attempt To Take The Rock≫
,
War History Online
- ^
Finlayson, Darren; Fa, Clive (2006):
The fortifications of Gibraltar: 1068?1945
. Oxford [u.a.]: Osprey,
ISBN 978-1-84603016-1
, s. 29
- ^
a
b
c
Monti, Angel Maria (1852):
Historia de Gibraltar
, s. 138.
- ^
Monti, Angel Maria (1852):
Historia de Gibraltar
, s. 132.
- ^
Montero, Francisco Maria (1860):
Historia de Gibraltar
, s. 356.
- ^
Chartrand, Rene (juli 2006):
Gibraltar 1779?1783: The Great Siege
Arkivert
27. september 2007 hos
Wayback Machine
.. Patrice Courcelle, 1. utg., Gibraltar: Osprey Publishing.
ISBN 9781841769776
, s. 76, Sitat: ≪35,000 allied troops camped outside≫
- ^
Chartrand, Rene; Courcelle, Patrice (juli 2006):
Gibraltar 1779?1783: The Great Siege
, s. 65
- ^
Montero, Francisco Maria (1860):
Historia de Gibraltar
, s. 365?366.
- ^
≪Bajas espanolas de las baterias flotantes del ataque a Gibraltar el 13 de septiembre de 1782≫
, Gaceta de Madrid, Todo a Babor
- ^
Drinkwater, John (an eyewitness) (1786):
A history of the siege of Gibraltar, 1779?1783: With a description and account of that garrison from the earliest periods
, 3. utg., Edinburgh: Thomas Nelson, s. 147.
- ^
Drinkwater, John (an eyewitness) (1786):
A history of the siege of Gibraltar, 1779?1783
, s. 157.
- ^
Syrett, David (2006):
Admiral Lord Howe
, s. 103.
- ^
Syrett, David (2006):
Admiral Lord Howe
, s. 104-105.
- ^
Chartrand, Rene; Courcelle, Patrice (juli 2006):
Gibraltar 1779?1783: The Great Siege
, s. 23.
- ^
Chartrand, Rene; Courcelle, Patrice (juli 2006):
Gibraltar 1779?1783: The Great Siege
, s. 88.
- ^
≪List of musicians connected to Gibraltar≫
, Mark Sanchez. Arkivert fra
originalen
den 19. februar 2007.
- ^
≪Mozart's Tribute to Gibraltar≫
Arkivert
15. august 2007 hos
Wayback Machine
.,
The Gibraltar Magazine
.
- ^
≪Paintings by James Jefferys≫
[
død lenke
]
,
Art UK
- ^
≪The Sortie Made by the Garrison of Gibraltar, 1789≫
. Acquired Tastes-Trumbull. Arkivert fra
originalen
den 28. september 2007.
- Bond, Peter (2003): ≪Gibraltar's Finest Hour: The Great Siege, 1779?1783≫ i:
300 Years of British Gibraltar, 1704?2004
, Gibraltar: Peter-Tan, s. 28?29
- Chartrand, Rene; Courcelle, Patrice (2006):
Gibraltar 1779?1783: The Great Siege
, Gibraltar: Osprey,
ISBN 978-1-84176-977-6
- Drinkwater, John (an eyewitness) (1786):
A history of the siege of Gibraltar, 1779?1783: With a description and account of that garrison from the earliest periods
, 3. utg., Edinburgh: Thomas Nelson.
- Falkner, James (2009):
Fire Over The Rock: The Great Siege of Gibraltar 1779?1783
, Pen and Sword.
- Harvey, Robert (2001):
A Few Bloody Noses: The American War of Independence
, London.
- Montero, Francisco Maria (1860):
Historia de Gibraltar y de su campo
, Imprenta de la Revista Medica.
- Monti, Angel Maria (1852):
Historia de Gibraltar: dedicada a SS. AA. RR., los serenisimos senores Infantes Duques de Montpensier
, Imp. Juan Moyano.
- Norwich, John Julius (2006):
The Middle Sea: a history of the Mediterranean
, Random House
- Rodger, Nicholas (2006):
The Command of the Ocean: A Naval History of Britain, 1649?1815
, London.
- Sayer, kaptein Frederick (1862):
The history of Gibraltar and of its political relation to events in Europe...
, Saunders, Otley & Co.
- Stephens, Frederic (1870):
A history of Gibraltar and its sieges
, Provost & Co..
- Sugden, John (2004):
Nelson: A Dream of Glory
, London.
- Syrett, David (2006):
Admiral Lord Howe: A Biography
, London.
(en)
Great Siege of Gibraltar
? kategori av bilder, video eller lyd pa
Commons